1
Nr. 3. april - maj 2010
2
FA RN ES E BI O SA NG IO VE SE AR T. NR : 2 34 4 75 C L. 13 % V OL . PR IS : 5 9 KR ETT EKOLOGISKT VIN FRÅN ITALIEN, I NY ÅRGÅNG 2009! ALLT OM VIN APRIL 2010 VINET FINNS PÅ SYSTEMBOLAGET I ORDINARIE SORTIMENT OCH IMPORTERAS AV WINE WORLD. C M Y CM MY CY CMY K
3
3Nummer 3. 2010 . Rotary Norden Nummer 3 maj - Rotary Norden - Udgivelsesdag 264 - 2010. Tidskriftet når adressaten indenfor en uge efter udgivelsesdagen. Rotary Norden er de nordiske rotarianeres medlemstidskrift, autoriseret af Rotary Internatio- nal. Rotary Norden redigeres efter god journalistisk skik og belyser den internationale rotary- bevgelse set fra en nordisk synvinkel og med nordiske vurderinger. Indhold Leder Ottar Julsrud 4 Nordisk Nordisk energi samarbejde 4 Rotary International RI-Nyt 6 Tema Energiforsyningen i Norden 8 Landssider Sverige 13 Norge 26 Finland 34 Danmark 45 Island 53 Vimmel Vimmel 56 Rotary Norden kontakt 57 RI:s Agenda John Kenny Glenn Estess 58 Rotary International Global Outlook 59 Nr. 3. april - maj 2010 Side 6-7 indeholder notitser fra januar mdet i The Board og en artikel om hjlp til brn i Iraq. Desuden RI prsidentens og TRF formandens meddelelser s 58. Tvindefossen, i nrheten av Voss i Horda- land, figurerer på listen over Norges 100 hyeste fossefall; blant de vakreste, vil nok også mange mene. Vi lar det 150 meter hye vannfallet illustrere temaet i denne ut- gaven av Rotary Norden det nordiske energimarkedet, etter vinterens strm- sjokk for kundene. Tvindefossen får stå som symbol både på at god fyllingsgrad i vann- magasinene bidrar til stabile strmpriser og at også tilgangen på fornybar energi må avveies mot behovet for naturopplevelser. Energiforsyningen i Norden behandles på siderne 8-13. Nordisk Landssider Internationalt Forside SVERIGE Anders Carlberg årets coach För fjärde året i rad har Stockholm Rk delat ut stipendier till personer som med stort en- gagemang och egna insatser bidragit till att stödja andra människors utveckling. Till Årets Rotary Coach 2009 utsågs Anders Carlberg, som grundade Fryshuset 1984. Verksamheten för utsatta ungdomar är i dag omfattande med bland annat nattvandring- ar, Lugna Gatan, gymnasieskola, skatehallar, konsertarena och musikstudios. Tema Nordens elnät fungerar i en flexibel växel- verkan där marknaden styr energiflöden och priser. De nordiska länderna har olika prioriteter för energiproduktionen men efterfrågan möts gemensamt och vid be- hov med extern import till Norden s 4-5. Redaktionens E-mail adresser: Hertil sendes alt redaktionelt materiale Danmark: dantoftmail.dk Sverige: borje.alstromgalleristadsbacken.se borje.alstrommiun.se Norge: julsrudonline.no SuomiFinland: hakan.nordqvistwelho.com Island: markusoasimnet.is RN WEB: http:epaper.luovia.finorden NORGE Tre gode eksempler på at Rotary Doing Good, også i sine lokalmiljer: Askim Rk har fått meget god respons på sitt mekke- verksted, hvor motorinteressert ungdom får kyndig veiledning av ditto rotarianere s26. Nordstrand Rk arrangerte for andre gang sin Talentiade med hyt nivå og god mediedekning innen musikk og sang s28. Og når Stjrdal Rk holder ski- dag, er våre nye landsmenn viktigste mål- gruppe. Eksemplene kan lett forfleres S27. DANMARK Rnne Rk på Bornholm har i samarbejde med chefen for n af Bornholms spejder- eskadroner, Karsten Kjr, ivrksat et stort hjlpearbejde i Afganistan, hvor der er op- rettet en lang rkke brnde og foretaget renovering af et forsamlingshus s50. Fire Kbenhavnske klubber afholder hen over Påsken 2010 for tredje år i trk den nu vel- kendte kunstudstilling Kunst i Påsken s51
4
4 Nei, overskriften henspiller ikke på energiske ro- tarianere eller vårt verdensomspennende nett av klubber med samfunnsgagnlig virksomhet og overfring av kraftfulle ideer. Denne gang hand- ler det om energi i mer direkte betydning. Det fel- les energimarkedet er blant de områder hvor nordisk samarbeid minus Island, av geografisk åpenbare årsaker bokstavelig talt er best utbygd, et marked som tjener som forbilde i Europa. Te- masidene i dette nummeret av Rotary Norden gir et innblikk i hvordan dette markedet fungerer, og vi ser på den energipolitiske situasjonen og ditto planer og problemer i hvert av landene. Temasidene produseres på et tidspunkt da husholdninger og nringsliv forsker å få til- bake pusten etter vinterens elektrosjokk, med strmpriser som svingte seg opp på rekordni- våer, kjernekraftproduksjon som falt ut på verst tenkelig tidspunkt og et overfringsnett som fikk synliggjort alle sine svake ledd. Pekka Salomaa, direktr for en av Finlands store el- aktrer, setter imidlertid ting i perspektiv når han minnes et nordisk mte med kroatiske kolleger: Men dere har jo ingen problemer! Stabil energitilfrsel til overkommelig pris danner en grunnleggende forutsetning for velferd og konomisk vekst. Temaet energi bringer oss dessuten til kjernen av en av vår tids strste utfordringer, omlegningen fra fos- sile til fornybare energikilder for å motvirke klimaendringene. I et Rotary-perspektiv kun- ne vi vel også fre opp de etiske forpliktelser som påhviler energimessig sett problemfrie land, med tanke på de delene av verden som preges av å mangle det meste i så måte. For faktisk er det jo slik, som det fremgår av reportasjene, at våre nordiske land til sammen har tilstrekkelig energi. Fagfolk mener at vi heller trenger ikke å frykte kraftunderskudd i overskuelig fremtid. Og for ytterligere å sette elektrosjokket i perspektiv: Selv dobling av prisen i vinter medfrte bare 5 prosent reduksjon i det norske strmforbruket Ottar Julsrud, Temakoordinator leder Sammen har vi energi nok Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden Stabil energitilfrsel til overkommelig pris dan- ner en grunnleggende forutsetning for velferd og konomisk vekst. Pekka Salomaa: Nordens energisamarbete är föredömligt också på europeisk nivå.
5
5Nummer 3. 2010 . Rotary Norden N or disk Vid intervjuögonblicket avtecknas en ögonblicksbild av energiflödet i Norden: mellan kl 13-14 den 12 mars 2010 ström- mar elenergi över gränserna från Finland till Sverige, från Sverige till Norge, från Danmark till Sydsverige och från Norge till Sverige. Området mellan Bergen och Trondheim ser ut att dra mest energi till sig vid den angivna tidpunkten. Flödet av elenergi inom Norden kan kontinuerligt följas på realtid på adressen www.npspot. com Över Nordens gränser importeras el från Ryssland och Estland till Finland samt från Tyskland till Danmark. - Det nordiska samarbetet på energiområ- det är mycket nära och faktiskt också helt alldagligt, säger Pekka Salomaa, direktör för elhandeln på Finlands Energiindustri rf. Av elhandeln i Norden sker över 70 % nu över Nordpool Spot marknaden så man kan faktiskt säga att prisbildningen är marknadsanpassad och att energiflödena helt följer tillgång och efterfrågan. Nord- pools roll i elhandeln har kontinuerligt ökat och det har skett spontant. Mark- nadsaktörerna har helt enkelt funnit att handeln över Nordpool är pålitlig och pris- mässigt optimal. Bakom handeln finns sedan energiprodu- centerna i de olika nordiska länderna, som har en ganska olika produktionsstruktur. Vidstående grafer för året 2008 visar pro- duktionen och förbrukningen av el per en- ergikälla och förbrukningsslag i varje nordiskt land och sammanlagt. Elenergin räckte till på årsnivå; 414 TWh producera- des 407 TWh förbrukades. Toppar och un- derskott under året täcktes av import och export av elenergi genom de samman- kopplade elnäten. Miljön en drivande faktor - De nordiska länderna står som föregång- are också på europeisk nivå inom samar- betsorganisationen Eurelectric i Bryssel, säger Salomaa. Energisamarbetet i Euro- pas 27 EU-länder utvecklas stegvis och re- gionalt och där har ju Norden gamla och beprövade traditioner att visa upp. Organi- sationen Nordenergi samlar de nordiska länderna i en fortlöpande diskussion om energiförsörjningens alternativ. Vi är alla engagerade i arbetet för minskning av växthusgaser och inriktade på förnyelse- bara energiformer och energisparande. Vattenkraft, kärnkraft som baskraft, vind- kraft, effektivt tillvaratagande av koldioxid vid användning av fossila bränslen och framför allt effektiv energianvändning är de främsta möjligheterna. Eldrivna bilar är ett intressant alternativ för att minska ut- släppen av förbränningsgaser i trafiken. I Norden, där vi är vana att på vintern an- vända blockvärmare för bilarna och fak- tiskt har elstolpar på plats för det, kunde det vara helt naturligt att ladda bilens bat- teri på motsvarande sätt. På andra håll i Europa är man inte lika väl förberedd. Kärnkraften omdiskuterad - Minsann, kommenterar Pekka Salomaa. I Sverige gäller att ur bruk tagna anlägg- ningar får förnyas inom ramen för de tio kraftverk som finns, i Danmark och Norge är kärnkraften en non-issue och i Finland övervägs just nu tre nya byggtillstånd. I den nordiska bilden är ju Island faktiskt en ö också i energiavseenden. Utbytet av elen- ergi förutsätter att kabelförbindelse finns mellan elnäten men någon sådan kontakt har det övriga Norden inte med Island. Framtidsscenariorna innehåller också ut- byggnad av vindkraftanläggningar - Javisst, bekräftar Salomaa. I Danmark är ju vindkraften redan en betydelsefull faktor vars andel av elenergiproduktionen är en femtedel. Lokalt görs ofta invändningar mot utbyggnad av vindkraft på grund av att möllorna sägs förfula landskapsbilden. Det är ju egentligen inte bara själva an- läggningarna som syns heller, påpekar Sa- lomaa. Om vindkraftfälten skall förbindas effektivt med marknaden måste ju också kraftlinjer byggas ut. Växelverkan med vat- tenkraft är också viktig med tanke på att vindförhållandena varierar. Planerna på omfattande vindkraftsparker nära danska kusten på Nordsjön förutsätter förbindel- ser till konsumenterna. Då kan det bli frå- ga om byggande av kraftlinjer i redan tätt bebyggda områden in i Mellan-Europa. Inte alldeles enkelt. Energin är en nyckelfaktor bakom den nord- iska välfärden, utan energi ingen välfärd på den nivå vi vant oss vid. Ändå ser en del kom- mentatorer på energifrågorna som ett pro- blem. Pekka Salomaa erinrar sig en episod där norska energiexperter berörde energi- problem inför en kroatisk åhörargrupp. - Den kroatiska slutkommentaren blev icke förvånande: Men inte har ni ju några problem. Den exceptionella vintern 2010 har dock påvisat vissa svagheter också i den nordis- ka bilden. - Brister i stamnäten gjorde att importmöj- ligheterna inte till fullo kunde utnyttjas för överföring av el t.e.x från Jylland och Söd- ra Norge till Sverige under den förflutna hårda vintern då energi verkligen behöv- des, kraftverken i Finland arbetade för full kapacitet och en del av den svenska kärn- kraften låg nere. På längre sikt, 10-15 år, skulle jag dock bli förvånad om det upp- stod brist på elenergi. Om nuvarande ut- byggnadsplaner kan realiseras kan de i förening med allt effektivare energian- vändning genom ny teknologi ge väl grundad anledning till optimism. Intervju och bild: Håkan Nordqvist Nordisk energi Samarbete i realtid
6
6 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden In t er na tionalt RI-Nyt Rotary familie hjlper skolebrn i Iraq I efteråret samledes en gruppe rotarianere i Denver området i USA hos Kevin Farrell til drinks og pizza og en efterflgende skovtur. Men Kevin, som er medlem af Denver South- east Rc, skulle ingen steder. I stedet pakkede forsamlingen bokse med skolemateriale til Iraq, hvor Kevins sn, US Army Corporal Greg Farrell var udstationeret. Greg var på det tidspunkt stationeret i An- bar provinsen. Stedet var ikke blandt de ti verste på listen for udstationering, og man- ge af de vrste slag imellem amerikanske soldater og fjenden udspillede sig i netop denne del af den vestlige rken region. Greg havde til opgave at vinde lokalbefolk- ningens tillid og havde regelmssigt mder med klanledere, regeringsreprsentanter og skoleledere. Manglede alt Under skolebesgene bemrkede Greg, at brnene manglede notesbger, kridt, blyan- ter og kuglepenne, og at mange af brnene end ikke havde sko. - Der var kun i perioder elektricitet og ingen Internet forbindelse. Han ville gerne hjlpe, så han henvendte sig til sin far, som han vidste, havde samme ind- stilling til at hjlpe de svageste. Reaktionen fra faderens rotaryklub var massiv. Man havde fem år tidligere sendt containere med skolemateriale til Afganistan og alle medlemmerne kendte Greg fra hans deltagelse i RYLA, og han er Paul Harris Fellow, siger fade- ren, Kevin, som selv har vret rotaria- ner siden 1980. Transportproblemet var den strste hin- dring for den nye hjlpeindsats. Forsendel- serne til Afganistan var blevet sendt ad s- vejen og var seks måneder undervejs. Gregs enhed havde fået varsel om tidlig hjemsendelse, så det gjalt om at få forsen- delsen frem hurtigst muligt. - Det er ndvendigt at have en ankermand på stedet for at sikre distribution til de rette modtagere, sagde Kevin Farrell. Det er ng- len til succes for denne type projekter. US Postal Service Der var kun n mulighed, US Postal Ser- vice. Kevin opdagede, at der blev givwet stor rabat på omfattende standard forsen- delser adresseret til militre oversiske Greg Farrell uddeler stakke af bger og andet skolegrej til de begejstrede brn. Board Decisions Vigtige beslutninger taget på januar mdet i The Board. Mdet blev holdt i Evanston 25-29 januar, og 11 rapporter fra komiter blev behandlet, mens der blev taget 65 beslutninger. Klubber og distrikter Der åbnes for etablering af Rotary klub- ber i Palestina efter opfordring fra lan- dets nationale myndigheder. The Board vil ikke i fremtiden anbefale em- ner til debat på institutes, men opfordrer til, at der på alle institutes gives en statusrap- port for PolioPlus, indtil Polio er udryddet. RI administration RI General Secretary Ed Futa fremlagde sin plan om at trde tilbage ved kontraktud- lb den 30. juni 2011. The Board takkede for hans venskab og lederskab i de for- gangne ti år og ser frem til hans fortsatte lederskab i det kommende Rotary år. The Board bemyndigede lederstaben og et medlem af The Trustees til at igangstte en sgning efter en ny generalsekretr. The Board anbefalede president elects plan om at restrukturere RIs komiter, som omfatter en gennemgang af, om nogle ko- miter skal nedlgges eller styrkes for at skabe en tilpasning til RIs Strategic Plan. The Board anbefalede WEB konferencer som middel til effektivisering og billig- grelse af komit mder og anmodede generalsekretren om at udarbejde retningslinier for brugen af dette medie. Internationale mder The Board frdiggjorde budgettet for New Orleans Convention baseret på et deltager- antal på 17.000 og fastsatte registreringsaf- giften til USD 300 for registrering inden den 15. december 2010. Det blev endvidere be- sluttet, at generalsekretren fremtidigt skal samarbejde med RI Finance Commitee, The International Convention Comitee og den lokale Host Comitee om fremgangsmå- den for budgettering i forhold til forventet deltagerantal ved Convention.
7
7Nummer 3. 2010 . Rotary Norden In t er na tionalt posthuse. Rotarianere fra hele Denver om- rådet startede en omfattende indsamling alt fra notesbger til linialer og sandaler. Lokale butiksindehavere donerede meget og gav rabat på alle indkb. Rotaractere deltog Det omfattende arbejde med pakning, la- belling og forsendelse blev hjulpet godt på vej af Rotaract medlemmer, som des- uden bidrog med egne midler til yderli- gere indkb. Under hyggelige former blev alt frdig- pakket på mdet hos Kevin, som nste dag srgede for transport af de 150 bokse til posthuset. Vgten var mere end et ton, og forsendelsesomkostninerne belb sig til mere end USD 1.500. Uddeling på to skoler Sidst i november var alt ankommet, og Greg besgte to skoler og forestod udde- ling af materialet. Brnene var ellevilde og de voksne lidt i vildrede. - Jamen, hvorfor giver I alt dette bort uden betaling, spurgte de. Men da de så brnenes reaktion, kom smilene frem, og det gik op for dem, at vi ganske enkelt blot ville hjlpe. Få dage senere returnerede Greg til Den- ver og blev genforenet med sin hustru Re- becca, deres fire år gamle datter og forl- drene. Greg og Kevin blev efterflgende hdret med et USD 500 stort Helping Hand Award, som ikke blev brugt til ind- kb af iPhones men anvendt som startka- pital til yderligere indsats, denne gang til Afganistan. Oversat og bearbejdet af Per O. Dantoft RI-Nyt 85 mio. brn immuniseres Mere end 85 mio. brn under fem år vil blive immuniseret mod Poilo tvrs over grnserne i 19 lande i Vest- og Central- afrika. Ni af landene: Burkina Faso, Came- roun, Chad, Guinea, Liberia, Mali, Mauri- tania, Senegal og Sierra Leone formodes at have haft udbrud indenfor de sidste seks måneder. Immuniseringen begynd- te den 6. marts i disse lande og ligeledes i: Benin, Cape Verde, Central African Re- public, Gambia, Ghana, Guinea-Bissau og Nigeria. Cote dIvoire, Niger og Togo flger efter, når forskellige politiske for- hold og lokale valg er afklaret. Den store indsats er hovedsageligt gjort mulig på grund af donation fra Rotary International på USD 30 mio. Rotary klub betalte opholdsudgifter RC Calgary Olympic betalte opholdsud- gifterne for seks handicappede brn og deres familier ved Para-olympiaden i Vancouver. Da et af brnene, 12 årige Madison Wilson Walker, skjtede sin resrunde og modtog blomster, drm- te ingen om, at hun har to kunstige ben. - Det var magisk at se hende på isen, si- ger et klubmedlem, Tamara McCarron. Nedtlling til Convention 2010 Montreal, Canada er klar til at modtage de forventede 17.000 deltagere i dette års Ro- tary International Convention og kan i år byde på to velkendte musik festivaller. Kom tidligt og rejs sent I perioden op til Convention, som afholdes 20. - 23. juni, kan man opleve fransk talen- de artister fra 12 lande, som optrder i hele 250 shows, hvoraf halvdelen er med gratis adgang. Forestillingerne afholdes kun få gader fra Convention hallerne www.francofolies.com. Efter Convention kan deltagerne opleve en omfattende Jazz festival, som er ver- dens strste og strkker sig fra 25. juni til 6. juli. Blandt kunstnerne er Taj Mahal og de fantastiske Thunderbirds, Laurie An- derson, Lou Reed, og John Zorn. Der vil vre 450 udendrs arrangementer med gratis adgang. www.montrealjazzfest.com Registrering: www.rotary.orgconvention Bell Center, hvor hovedparten af aktiviteterne under Convention 2010 finder sted.
8
8 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden T ema Mangelfull utbygging og forsmt opp- gradering av linjenettet, fremholdes som n årsak til vinterens prishopp i kraftmar- kedet. Alle rekorder falt da prisen i noen få timer viste 12 kroner per kilowattime i store deler av Norden. Sett mot bunnre- korden dataskjermene viste faktisk 0 kro- ner en stakket stund i 2009 melder sprs- målet seg: Er vi forbrukere dmt til så liten forutsigbarhet på et så vitalt område som lys og varme? - Det trenger vi ikke uten videre å frykte, men mye avhenger av den politikken som fres, påpeker kommunikasjonsdirektr Kristian Pladsen i Energi Norge, organisa- sjonen som frem til i fjor het Energibedrif- tenes Landsforening og hvor medlemsbe- driftene besrger 99 prosent av landets kraftproduksjon. Overfringsnettet er en viktig faktor i sprsmålet om forutsigbar- het, fastslår han. Hadde man i tide kommet i gang med å styrke dette nettet, ville en vesentlig flaskehals ha vrt fjernet. Pladsen presiserer at den hye strmprisen denne vinteren skyldes et sammenfall av uheldige omstendigheter, med repara- sjonsarbeidene i svenske kjernekraftverk, sterk kulde og lite nedbr som andre fakto- rer; som kjent er vannkraft en hovedkilde i energistormakten Norge. Men etter strm- sjokk og rekordartede regninger, forventer Energi Norge en utflating fra et snitt rundt 50 re per kWh i årets frste kvartal til en pris på 30-tallet for resten av året. Titalls milliarder Hvor mye må til, for Norges del, for å bringe overfringsnettet opp på et nivå som gir for- brukerne strre trygghet? - Frem mot år 2020 jobbes det med planer der kostnadsanslaget ligger på titalls milli- arder kroner. Dette gjelder både nyinveste- ringer og utbedring av eksisterende linjer. Men det er store gevinster å hente, i form av en moderat og forutsigbar prisutvikling med sikrere overfringer mellom landene, landsdelene og ulike energikilder. I Norge besluttet Konkurransetilsynet og Vassdrags- og energidirektoratet sist i mars å innlede en granskning i tillegg til den ordinre, lpende overvåkingen av markedet for å finne ut om enkelte kraft- produsenter har utnyttet situasjonen ved å holde igjen produksjonen for å presse opp prisen. Et annet sprsmål som tidvis luftes i den offentlige debatten, er om de store statlige ekstrainntektene som flger den hye strmprisen, simpelthen kan re- dusere det politiske trykket bak opprust- ningen av overfringsnettet - At 10 re kning i strmprisen gir staten 10 re i ekstrainntekt, som kan brukes til ulike gode formål, er jo uomtvistelig. Men ut over dette vil jeg vil ikke spekulere i noen sammenhenger eller mulige forkla- ringer, sier Energi Norge-direktren som til gjengjeld har en klar melding om det forhold at energistormakten Norge ligger etter nabolandene i satsingen på bioener- gi, vindkraft og andre alternative kilder: Det er forstemmende at det må kraftkriser til for å bli mer offensive her! To motsatte trender I sum peker pilene mot kraftoverskudd fra fornybare kilder i Norden. Men en annen viktig trend gjelder befolkningsutviklin- gen, det gjelder både en kning i folketal- let og et bosetningsmnster byland som ker belastningene og forsterker flaske- halsene i infrastrukturen. Midt-Norge er den landsdelen som er hardest rammet av kraftunderskudd, og som dermed kan il- lustrere hva som skjer når utbyggingen av nettet ikke holder tritt med en rask indus- triutbygging. Og som ytterligere en faktor, kan nye deler av samfunnsmaskineriet bli elektrifisert et- ter hvert som fossil energibruk fases ut. Da vil geografien og befolkningsstrukturen avgjre hvilke former for fornybar energi som er mest hensiktsmessig. - Elektrisk varmepumpe virker eksempel- vis som en bedre ide enn vannbåren fjern- varme i grisgrendte strk. For eller imot elektrisk oppvarming av boliger, er i alle fall blitt en foreldet problemstilling, hev- der kommunikasjonsdirektr Pladsen. Tekst: Ottar Julsrud Forstemmende at det må kraftkriser til for å få en mer offensiv holdning til bioenergi, vind og andre alternative energikilder, sier kommunikasjonsdi- retr Kristian Pladsen i Energi Norge. Foto: John- ny Syvertsen Flott vinter, men nedbren bidro lite til kraftdek- ningen når kulden satte inn og svensk kjerne- kraft gikk med redusert kapasitet. Foto: Statnett! Flaskehalsene henger i luften
9
9Nummer 3. 2010 . Rotary Norden T ema Sporadiske vulkanudbrud med rdglden- de lavasjler og elver, ligesom vi har ople- vet for nylig ved udbruddet i Syd-Island, påminder om de kogende underjordiske gryder der findes overalt i landet. Disse for- sikrer naturligt varmt vand der anvendes til opvarmning af 90% af landets hjem. Der fortlles historier om nogle af de oprin- delige bosttere i Island i vikingetiden som var velsignet med en bekvem forsyning af varmt vand der strmmede fra kilder i nr- heden af deres bostder for daglig brug, f. eks. storvask og i private badebassiner der flere af dem ejede. Selve navnet på Islands hovedstad, Reykjavk, Rgvig, fik sit navn ef- ter dampsjler der steg op fra varme kilder i området som bostterne opdagede for mere end 1100 år siden. Nu er man i gang med boringer helt ned til 3 kilometers dybde for at åbne kanaler for op til 300 graders varm damp med aflb op til overfladen for udnyttelse. Islandske videnskabsmnd og tekniske eksperter har gjort en enorm indsats for landets ko- nomi ved at gre det muligt at nrme sig disse resurser og få dem forvandlet til brugbar energi, både som strmmende varmt vand til opvarmning eller elektrici- tet. Samtidig har de islandske specialister vundet anerkendelse internationalt set og arbejder i fjerne verdensdele som konsu- lenter, bl.a. på FNs vegne eller efter bilate- rale samarbejdsaftaler. Dette glder lande som Kina, Ungarn, Tyrkiet, Kenya, Chile, Ni- caragua og flere lande i Afrika og Central- og Sydamerika. FNs Jordvarmeskole drives i Reykjavk for studerende der kommer fra hele verden. I Island har Reykjavks kommune stået i spidsen for forsg indenfor feltet og vret den store banebryder ved udnyttelse af varmt vand som en vedvarende energikil- de. Så lnge vi har nedbr, og det har vi masser af i Island, er fornyelsen garanteret. I flge legenden faldt nogle de underjordi- ske vandbassiner i nrheden af Reykjavk oprindelig ned som regnvand eller sne for mere end 1000 år siden, blev omdannet til is på gletscheren og rykkede trinvis ned til bunds og frem ad underjordiske kanaler der ligger helt nede i nrheden af mag- maen i Jordens indre som resulterer i at vandet springer kogende op eller omdan- nes på endnu mere dybde til damp som ved hjlp af moderne teknik drives op til overfladen. Reykjavks kommune startede sit initiativ for opvarmning af byens huse med jord- varme allerede i 1930erne. Det tog lang tid at fuldfre systemet, men i dag kber 70% af alle islndinge, som bor i 20 kommuner i det sydvestlige Island, elektricitet og varmt vand fra Reykjavk Energi, som også er verdens strste fjernvarmesystem med jordvarme. På årlig basis er jordvarme til opvarmning tilsvarende brndsel af 560 tusind tons kul eller 360 tusind tons olie som man ellers ville have behov for til op- varmning af huse i området. I andre dele af landet findes der også lignende fjernvar- mesystemer i de lokale samfund. Jordvar- men har desuden mange fordele i indu- striproduktion, fiskeopdrt og til de populre udendrs svmmebassiner der står åbne for publikum året rundt, også midt om vinteren. Ledninger placeres un- der fortovsfliserne i Reykjavks centrum for is- og snesmeltning og ved mange private ejendomme også hvor ejerne nsker at betale regningen. Knapt 82% af al energikonsumption i Island stammer fra lokale resurser af vedvarende energi, mens 67% af totalforbruget er varmt vand til opvarmning. Taksterne er ri- melige. De varierer dog vsentlig mellem regioner. Der er kolde områder hvor man må stole på dyrere opvarmning med elek- tricitet. I Reykjavk koster strmmen noget mindre end i Helsinki. I Oslo er priserne derimod 35% hjere, i Stockholm 63%, men i Kbenhavn fire gange hjere end i Reykjavk. Opvarmningen af bolighus i Reykjavk med varmt vand koster gen- nemsnitlig omkring 350 euro per år. Jordvarmen i Island får stadig strre betyd- ning for fremstilling af elektricitet. Der fin- des masser af vandkraft resurser der kan udnyttes men med hensyn til miljvrn bliver planer for flere projekter udsat for stadig strre kritik. Både i hydro og jord- varme, som vedvarenede energi resurser, har Island enorme muligheder i fremtiden. Det tales endda om eksport af elektricitet til udlandet i fremtiden via skabel. Fr- erne viser interesse som potentielle kbere og man overvejer mulighederne for en for- lngelse til Skotland og kontinentet. Marks Örn Antonsson Island udnytter jordvarme i hj grad til elproduktion og opvarmning Reykjavk Energis kraftanlg ved Nesjavellir hvor dampen bruges for at varme op koldt vand til 83gra- der. Det varme vand pumpes siden mere end 30 kilometer til Reykjavk og nabokommunerne for op- varmning af alle huse. Dampen bruges endvidere for produktion af elektricitet.
10
10 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden T ema I 2020 skal 30 procent af det danske energi- forbrug dkkes af vedvarende energi. Et vsentligt bidrag til målet kan vre, at op mod halvdelen af det danske elforbrug bli- ver dkket af vedvarende energi, primrt vindmller. Hvis vi som samfund skal nå dette mål, krver det, at vi udvikler et langt mere in- telligent og fleksibelt elsystem, som kan imdekomme en rkke afgrende udfor- dringer: Hvor skal strmmen komme fra, når vinden ikke blser? Hvordan kan vi bruge strmmen for- nuftigt og konomisk i situationer, hvor det blser så meget, at elpro- duktionen overstiger elforbruget? Hvordan sikrer vi, at elsystemet med 50% vindkraft er så dynamisk og driftsmssigt fleksibelt, at det kan reagere hurtigt nok på uforudsigelige hndelser - fx når vindmller stter ud pga. for meget blst? Herunder findes en uddybning af nogle udfordringer ved 50 % vindkraft: Elnettet: Her er udfordringen at forstrke og ud- bygge elnettet, så strmmen kan komme i land fra nye havvindmlleparker og blive transporteret hen, hvor eftersprgslen er i det internationalt sammenhngende el- marked. Elsystemet: Da strm i dag ikke effektivt kan lagres, skal elsystemet altid holdes i balance mel- lem produktion og forbrug. Med 50% vindkraft bliver der et markant strre be- hov for at håndtere effektmangel, når det er vindstille, og eloverlb, når det blser meget, markant strre. Balance i elsystemet I dag, hvor vi har 20% vindkraft, er effekt- mangel ikke et problem, da den vedvaren- de energi endnu ikke har fortrngt store 30 procent vedvarende energi i 2020 En af verdens strste vindmlleproducenter, Vestas Wind Energi AS, Danmark, opstter mller overalt på kloden. Vestas har en markedsandel på 20% og har hidtil leveret 40.000 vindmller. Hver tredje time igangsttes globalt en Vestas mlle. Billedet herover viser en Vestas vindmllepark ved Horns Rev, Dan- mark. Nederst en vindmllepark på Kreta og på nste side en tilsvarende park i Evanston, USA.
11
11Nummer 3. 2010 . Rotary Norden kraftvrker. Eloverlb er et problem i ca. 100 timer om året. Problemet ventes at blive 3-5 gange så stort om få år, hvis ikke andre virkemidler tages i anvendelse. 50% vindkraft i elsystemet - hvordan? Energinet.dk arbejder målrettet på at sam- mentnke energisystemerne inden for el, varme og transport, så markedet fleksibelt kan udnytte vindkraften. Nye typer elfor- brug fx varmepumper, elbiler m.v. skal indrettes, så forbrugsmnstret tilpasses produktionen fra vindkraften. Der gennemfres omfattende forskning og udvikling i virkemidler til at håndtere stigende mngder vindkraft i elsystemet. Nogle af virkemidlerne er: Produktion Nedregulering af produktionen ved hjlp af muligheden for negative pri- ser på elbrsen. Det vil sige, at produ- centerne skal betale for at komme af med deres overskydende strm Geografisk spredning af havmlle- parkerne, sådan at de producerer maksimalt forskudt af hinanden Mobilisering af alle regulerbare res- sourcer inkl. mindre anlg Etablering af nye reserver, reguler- kraft og nye typer anlg Transport i elnettet Optimere nettilslutningspunktet for havmlleparkerne ge overfringskapaciteten i nettet, f.eks. ved brug af hjtemperaturledere Forstrke og udbygge det eksiste- rende net Udbygge elforbindelserne til udlan- det - handel med el over grnserne Forbrug Mere fleksibel kobling mellem el- og varmesystemerne - elpatroner og var- mepumper Sammentnkning af el- og transport- systemerne - hybridbiler og elbiler Prisfleksibelt elforbrug Lagring af el: Brint, Compressed Air Energy Storage, batteri Eksempler på nye virkemidler: På kort sigt: Negative priser på elbrsen Varmepumper på kraftvarmevrker På mellemlangt sigt: Fleksibelt elforbrug og elproduktion Elbiler Varmepumper i husstande På langt sigt: Ellagring i brint til brndselsceller Compressed Air Energy Storage Kilde: Energinet.dk Billeder venligst udlånt af Vestas Wind Energi AS Per O. Dantoft T ema Vindkapacitet og andel af elforsyning 1980 - 2009
12
12 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden T ema Den svenska regeringens energiöverens- kommelse innebär att gamla kärnkraftsre- aktorer som inte längre kan användas får ersättas med nya. Antalet reaktorer får inte öka och statliga medel får inte användas för att förnya kärnkraften. I mångas öron låter detta som att mot- ståndet mot kärnkraften nu är brutet, åt- minstone inom den borgerliga alliansen. Rotary Norden har träffat Håkan Larsson, centerpartist från ett av Sveriges mot- ståndskraftigaste områden vad gäller kärnkraft, Jämtland. Håkan Larsson, regeringens vattensam- ordnare, var med och startade den rörelse som i kärnkraftsvalet kom att kallas linje tre. Annars är han journalist, med förflutet som chefredaktör, senast för Östersunds Posten C. Förra riksdagsperioden satt Hå- kan i riksdagen, vald av centerpartister för att företräda Jämtland. Är motståndet mot kärnkraften brutet nu? - Det tror jag inte, det är större andel som accepterar kärnkraften nu än tidigare. Men med den debatt som varit på senare tid har intresset för att engagera sig mot kärn- kraften ökat, säger Håkan Larsson. - Jag tycker mig märka att den gamla folk- kampanjen vaknat till liv, haft möten och fått folk att engagera sig. Inte minst medi- alt har man börjat synas. 1973 var jag på centerstämman i Luleå då Hannes Alven höll sitt berömda tal, inbjuden av Torbjörn Fälldin. Det var startskottet för centerpar- tiets kärnkraftskritiska politik, sen tog det några år innan man formulerat politiken mer i detalj. Och efter stämman i Luleå bil- dade några ungdomar som träffades i Salt- sjöbaden, aktion stoppa kärnkraften , som senare blev folkkampanjen säg nej till kärnkraften, fortsätter Håkan Larsson. Hur tror du enskilda riksdagsmän kommer att rösta. Efter övertygelse eller med partilo- jaliteten som rättesnöre? - Vi vet inte hur en votering kommer att utfalla i början av juni. Troligtvis kommer regeringens förslag att gå igenom, men man kan inte vara säker. Själv är jag sorg- sen för att avvecklingslagen, som det for- mellt handlar om, avskaffas. Men samtidigt menar många som nu röstar för alliansens förslag att detta är en mer framkomlig väg för att få en omställning mot mer förny- bara energikällor. Även om de i sak knap- past ändrat inställning till kärnkraften, sä- ger Håkan Larsson. - I dagsläget ser jag det som ekonomiskt olönsamt att bygga nya kärnkraftsverk utan statliga medel, fortsätter Håkan Larsson. Har man varit medveten om detta när man gjorde överenskommelsen? Med andra ord fanns det ingen risk för kärnkraftsmotstån- darna att gå med på uppgörelsen. - Jag har förstått att många centerpartister tror att man öppnar för andra energislag ge- nom denna kompromiss, eftersom ingen för- väntas kunna bygga kärnkraft utan statliga medel. Men ingen kan vara säker på att ut- vecklingen blir sådan, säger Håkan Larsson. Kärnkraftsutbyggnaden är inte omfattande idag. Det byggs en reaktor i Frankrike och en i Finland. I båda fallen är byggnationerna försenade och kostar vida mer än planerat. Handlar alliansens överenskommelse helt enkelt om att regeringsmakten sätts före ideologin? - Jag hade helst sett en blocköverskridande partiöverenskommelse. Kompromissen inne- bär inte att partierna är överens, men de blockerar överenskommelser över block- gränserna som sannolikt skulle ha fått en an- nan inriktning. För idag ser vi också att den rödgröna alliansen söker en egen energipoli- tik. Men ser vi till riksdagen som helhet så finns det en majoritet för att inga nya reakto- rer skall byggas, säger Håkan Larsson. Vad händer då om Sverige får en rödgrön regering? - Om det blir ett ja till förslaget så stärks Svensk kärnkraft en parantes? Håkan Larsson foto: Börje Alström
13
13Nummer 3. 2010 . Rotary Norden T emaS v er ige satsningen på andra energislag där det finns en bred enighet. Där det kan ske för- ändringar är just vad gäller avvecklingsla- gen. Och där har de rödgröna sagt att man river upp beslutet i den delen och återin- för avvecklingslagen, säger Håkan Larsson Hur ser då en framtida energivision ut? - Bortsett från slopandet av avvecklingsla- gen så tror jag att uppgörelsen är mycket bra. Men det finns starka krafter som är be- redda att planera för kärnkraftsutbyggnad, så det finns en osäkerhet om framtiden. Men idag finns det större möjligheter än tidigare att ställa om energipolitiken. Nu är tekniken framme för t.ex. stora vindkraft- verk. Sverige har gott om bioenergi, gott om ytor för vindkraft, så det borde gå att utveckla den ännu mer och arbeta ikapp t.ex. Danmark, fortsätter Håkan Larsson. Finns det en aktiv lobbyorganisation som vägrar att släppa fram alternativa energi- slag? - Ja att det finns en aktiv lobbyorganisa- tion inom oljeindustrin är uppenbart. Det är bara att titta på utvecklingen på bilom- rådet. Det är först på senare år som alter- nativa bilbränslet fått sitt genombrott. Idag arbetar nästan alla bilbolag för att få fram andra motorer och batterier, så att en omställning mot eldrivna bilar kan ske, gi- vet att elenergin är miljösäkrad, säger Hå- kan Larsson. Men det finns ju forskare som hävdar att verkningsgraden på t.ex. vindkraftsverk en- dast är 30 %. Hur kan det då bli lönsamt? - I Spanien finns 40 gånger så mycket vind- kraft som i Sverige. Skall vi kunna ta hand om t.ex vindenergin måste linjenäten stär- kas, säger Håkan Larsson. - Vattenkraften kan byggas ut i de älvar som redan är utbyggda och det tittar man på idag. Sen finns det många små kraftverk, inte minst i Sydsverige som är nedlagda och som man borde kunna modernisera. I Norge kallar man det för småkraft och måhända har tiden kommit nu även i Sve- rige för ett lönsamt bruk av dessa kraftverk. I Småland och Värmland finns det gott om sådana anläggningar och man skulle kun- na ta ut mellan 3 till 4 terrawatt ur dessa. Ett annat område är energieffektivisering. Och där är vi bara i början när det gäller uppvärmning av hus och där besparingarna kan bli omfattande, avslutar Håkan Larsson Börje Alström Lisa Jonasson är med sina 29 år yngst bland rotarianerna i Alvesta. -Det var jättekul att bli inbjuden i klubben. Jag visste faktiskt inget om Rotary innan jag blev medbjuden som gäst. Överlag tror jag att unga personer vet väldigt lite om vad Ro- tary står för. Det står väldigt lite om Rotary i media. Många tror nog att det bara är äldre personer som är med i Rotary, tror hon. Passar bra med frukostmöten Det var 2007 som hon blev inbjuden att bli med i Allbo Rk, som har frukostmöten var- je vecka. Det passade bra, eftersom hon, liksom de flesta butikschefer har svårt att komma ifrån på dagarna. -De tyckte nog att jag hade något att tillfö- ra klubben, som ung företagare i Alvesta. Tack vare att hon kommit med i klubben har hon fått ett brett och nytt kontaktnät. Och hon har utvecklat sig själv tycker hon. - Jag har träffat människor inom olika yrkes- grupper och det har varit givande. Jag läm- nar varje möte med något nytt i bagaget. Lärt ut blomsterbindning Lisa sitter med i klubbstyrelsen och att lära sig hur man arbetar i en styrelse med reg- ler, stadgar och beslut har varit givande för henne. Någon hon har nytta av på flera sätt, inte minst då hon nu även är med i styrelsen för Svensk Handel i Alvesta. Att bli president på sikt är inget hon räds, trots sin unga ålder. -Det kunde vara mycket intressant! Redan har hon tillfört rotarymedlemmar- na lite om hur man arbetar med blomster- kunskap. -De har fått lära sig att binda buketter. Nå- got som få gjort innan; vi har ju flest män i vår klubb. Därför var det uppskattat. Det kan gärna bli en repris med mer bloms- terkunskap senare! Lisa tycker överlag att de studiebesök hon varit med på varit givande. -Det hade aldrig hänt att jag kommit ut på olika företag annars. Och vissa verksamhe- ter visste jag inte om att de fanns i Alvesta ens, trots att jag bor här! Thomas Edgren Lisa är yngst bland rotarianerna Lisa Jonasson gillar att jobba med blommor. Nu är det mycket julgrupper att sätta ihop foto: Tho- mas Edgren. Namn: Lisa Jonasson Ålder: 29 år Bor: Alvesta Familj: Mamma, pappa, bror Intressen: blomsterbutiken, inredning, golf, bostaden Startade eget: 2002 Bäst med jobbet: Variationen. Olika växter och blommor för olika årstider och olika högtider. Och olika arrange- mang beroende på glädje eller sorg. Tidigare publicerat i och av Lokaltid- ningen Alvesta
14
14 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden S v er ige Under åren 1999-2007 genomförde de fyra rotaryklubbarna i Växjö dvs. Växjö Rk, Växjö S:t Sigfrid Rk, Växjö Tegnr Rk och Växjö-Öjaby Rk, tre stora projekt i Kaunas. Projekten genomfördes i en för klubbarna gemensam kommitt med Kaunas Rk som samarbetspartner. Projekten var: Att etablera en ungdomsmottagning i Kaunas 1999-2001 Att etablera en ungdomsmottagning i Palemonas 2003-2004 Att etablera en familjemottagning i Kaunas 2005-2007 Projekten har alltså pågått i nästan 10 år och hade en total omslutning på ca 800 000 SEK varav hälften finansierades av egna medel medan ca hälften var bidrag från Rotary InternationalFoundation. Pampig invigning Ungdomsmottagningen i Kaunas samt fa- miljerådgivningen förlades till ett av de stora sjukhusen i Kaunas, Dainava Policli- nika, eftersom sjukhusdirektören där ock- så är rotarian tillhörande Kaunas Rk. Loka- lerna växtes dock snart ur varför nya renoverades och iordningställdes under nästan två år för ungdomsmottagning och familjerådgivning. Dessa nya lokaler invig- des under pompa och ståt. Inbjudna och närvarande på invigningen var bl.a. Litauens socialminister, vice hälso- ministern, Kaunas borgmästare, Norges ambassadör, Sveriges konsul i Litauen, re- presentanter för Kaunas kommuns och hälso- och socialverksamheter, represen- tanter för Dainava Policlinika, represen- tanter för Kaunas Rk, inredningsarkitekter- na till de nya lokalerna, initiativtagarna Lennart Nilsson och Leif Sonninger från Växjös rotaryklubbar samt övriga gäster. Expanderande verksamhet Invigningen började med att en kammar- orkester spelade klassisk musik, följt av ca 15 tal. Personalen berättade om klinikens tillkomst och betonade hur positiv utveck- lingen varit. Förutom mottagningen bedri- ver personalen uppsökande verksamhet på skolorna i Kaunas samt föreläser och ger råd i samlevnadsfrågor. Initiativtagarna Lennart Nilsson och Leif Sonninger hyllades. I sitt tal sade Leif Son- ninger bl.a. att alla inblandade rotaryklub- bar och personal på de tre verksamheterna kan vara mycket stolta över dessa projekt, vilka alla har utvecklats till något så bra och värdefullt, som ingen kunde tänka sig då projekten startade. Exempelvis har perso- nalen på ungdomsmottagningen i Kaunas utökats med 5 medarbetare till 7 personal, vilket är ett bevis på hur verksamheten ex- panderat i positiv riktning. Efter talen visades de nya lokalerna. Lokalerna håller en mycket hög standard vilket borgar för hög kvalitet för patienter och personal. För Växjös rotaryklubbar Leif Sonninger Lennart Nilsson Växjö rotaryklubbars projekt i Kaunas Litauen Leif Sonninger och Lennart Nilsson erhåller plakett från ungdomsmottagningens verksamhetschef Sigute Mickeviciute. Vid en årlig oktober marknad i Tomelilla deltog även i år Tomelilla Rk. I vårt mark- nadsstånd såldes 1 100 lotter. Alla vinster var gåvor från klubbens medlemmar. Hela behållningen, 5 455 kronor, går oav- kortat till Läkarebanken. Vi lämnade information om Läkareban- kens insatser i utvecklingsländerna, bl.a. att omkring 150 svenska läkare varje år åker ut i världen och att man sedan starten av polioprogrammet har vaccinerat 2,5 miljoner barn. Många rotarymedlemmar deltog med liv och lust i denna årliga begivenhet i Tomelilla. Vi var framgångsrika i år också, tack vare gene- rösa givare och entusiastiska lottförsäljare. Ak- tiviteten uppmärksammades i lokala medier. Wiggo Komstedt Tomelilla Rk Mikaelimarknad i Tomelilla
15
15Nummer 3. 2010 . Rotary Norden S v er ige Rotaryklubbarna på Gotland har sedan tre år samlats med gäster till gemensam gåsmiddag. Middagen sker årligen på Sto- ra Gåsemora konferensanläggning på Fårö. Traditionen är en fortsättning på Slite Rk: s fleråriga interna gåssamling på Fårö. För fyra år sedan utökade Sliteklubben gåsmiddagen till alla klubbar på Gotland. Tillställningarna blev lyckade och en gås- kommitte ed Anders Berlin Slite Rk och Göran Ericsson Visby Rk bildades för att svara för 2009 års gåsmiddag. Tradition skapad Innan middag, en drink ledsagad av Anders Berlin som lät Nils Holgerssons resa vara vägledande för bordsgången. Till svartsop- pan hälsade Göran Ericsson välkommen och fick ett rungande ja på sin gallup om gåstraditionens fortlevnad. Mats Hjort Vis- by Rk tackade kommittn för arrange- manget och såg fram mot en fortsättning. Till kaffet serverades skånsk spettekaka medförd av sommarfåröbon Björn Wahl- berg Falsterbo-Skytts Rk. Skånska visor un- der Lennart Perssons Visby Rk: s ledning guidade samvaron in på småtimmarna. Tidpunkten för nästa års gåsmiddag kom- mer att framgå av Sliteklubbens hemsida och även fastlänningar hälsas välkomna. Fredagen den 11 november utsåg Falster- bo-Skytts Rk och FalsterboVellinge Rk årets yrkesperson i Vellinge kommun. Valet föll på Susanne Andersson, rektor för Östra Grevie Folkhögskola. Susanne Andersson har ledaregenskaper som påverkat alla anställda på skolan. Su- sannes entusiasm och skapande av nät- verk har utvecklat nya ider genom att skapa strategier och mål för organisatio- nen på skolan. För anställda på skolan är det en trygghet i en trivsam och effektiv miljö, som de arbetat fram tillsammans med Susanne. Besökare till Folkhögskolan känner sig väl mottagen och upplever en positiv anda i hela organisationen. Juryns motivering lyder: Susanne Andersson har genom ambitiöst och målinriktat arbete utvecklat Östra Gre- vie Folkhögskola till en välskött och välre- nommerad anläggning, som har blivit en prydnad för orten och som lockar elever och andra besökare från ett stort omland. Från vänster: Jan Grevendahl, President FalsterboSkytts Rk, Susanne Andersson, Årets Yrkesperson och Göran Olofsson, President FalsterboVellinge Rkfoto: Per-Åke Aronsson . Årets yrkesperson 2009 i Vellinge kommun Gåsmiddag på Fårö
16
16 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden S v er ige För några år sedan upplevde S:t Peters- burg allvarliga problem i ungdomsgrup- perna 14-18 år med prostitution, sexuellt överförda sjukdomar, oönskade gravidite- ter och drogmissbruk. Många minns säkert Liza Marklund som avslöjade skrämmande fakta kring problemen i ett väldokumente- rat TV-reportage. I stadsdelen Kalininskij, med 500 000 inne- vånare finns en ungdomsmottagning. Denna mottagning startades under 2001 i samarbete med Sollentuna Ungdomsmot- tagning enligt svensk modell med stöd av Stockholms Läns Landsting. Men ansla- gen för den fortsatta utvecklingen tog slut och det var här som Sollentuna- Tureberg Rk kom in i bilden. På initiativ av två medlemmar i klubben Christina Hagelborg, tidigare kurator på Sollentuna Ungdomsmottagning och Lena Järte, skolläkare vid Elevhälsan star- tades rotaryprojektet Ungdomshälsa i St Petersburg. Ett konstaterande som man gjorde redan från början var att det var väldigt svårt att nå ut till föräldrar och skolungdomar i Kalininskij och samhället i övrigt med ve- tenskapligt korrekt information beroende på attityder och missuppfattningar bland föräldrar och lärare. Här krävdes nya ider för att föra projektet vidare. Utbildning av unga volontärer Kontakter togs med rotaryklubben Neva i S:t Petersburg för att undersöka möjlighe- terna att hjälpa den framväxande ung- domsmottagningen att utvecklas enligt den svenska modellen, men anpassad till Rysslands kultur och värderingar. Sedan 2006 har rotaryklubbarna Sollentu- na- Tureberg och Neva i S:t Petersburg stöt- tat ungdomsmottagningen i Kalininskij. Klubbarna tog initiativet till en synnerli- gen lyckad satsning på utbildning av ung- domarvolontärer i tonåren i frågor kring droger, aids, HIV, och preventivmedel. Det har skett genom ekonomisk medver- kan, studiebesök, utbildning och material- anskaffning främst IT-material. Ungdomsmottagningen har utrustats med en modern data- och multimediaut- rustning och man kan nu producera doku- mentation och professionellt informa- tionsmaterial. Multimediautrustningen är också mycket värdefull för UM:s utbild- ningsaktiviteter i bl a skolorna. The Rotary Foundation har genom s k matching grant bidragit med ca 100 000 kr. Därtill kommer de båda klub- barnas egna insatser, som gjorts ge- nom insamlade medel bland med- lemmarna. Det har visat sig vara väl använda pengar. Dessa utbildade ungdomarvolontärer sprider nu sina kunskaper bland andra unga. Ung pratar bättre med ung. Resultatet har varit över förväntan positivt. - Man har märkt en attitydförändring med större öppenhet hos både ryska myndig- heter och föräldrar. Ungdomsmottagning- en har idag stöd hos befolkningen för sin verksamhet. Man är mer medveten om problemen. Volontärerna är en viktig länk Bättre ungdomshälsa i S:t Petersburg Specialister vid ungdomsmottagningen i Kalininskij. Direktör Elena Raykovskoya och psykolog Veronika Kharitonova informerar Kalle Wannberg, Sollentu- na-Tureberg Rk och Georgy Maximov, St. Petersburg Rk.
17
17Nummer 3. 2010 . Rotary Norden S v er ige för att nå ut till ungdomarna. säger Kalle Wannberg som är ansvarig för projektet inom Sollentuna-Tureberg Rk. Resultat över förväntan Under hösten 2009 besöktes Sollentuna av flera ungdomarvolontärer i sällskap med ledare och personal från den ryska ungdomsmottagningen. Under det fyra dagar långa besöket ingick studiebesök och utbildning hos bl a Frys- huset, Rudbeckskolan och Hertig Karls skola i Sollentuna samt utbildning och er- farenhetsutbyte hos Ungdomsmottag- ningen i Sollentuna. De fyra volontärerna som var med i grup- pen var mycket positiva till sin informa- tionsroll och erfarenhetsutbytet under ut- bildningsdagarna. När man nu summerar intrycken från de båda klubbarnas engagemang kan man glädjande konstatera att resultatet över- träffat alla förväntningar. Antalet besök på ungdomsmottagningen i Kalininskij har ökat kraftigt från 2 080, 2001 till ca 14 300 under 2009. Både oönskade graviditeter och avbrutna graviditeter har minskat radikalt. Och en- ligt den statistik som man årligen redovi- sar förekommer i dagens läge praktiskt ta- get inga fall av HIVAIDS. Ett lyckat projekt! Tack vare bidraget från Rotary och hårt ar- bete från alla personer som engagerat sig i projektet, har målen för projektet uppfyllts och till och med överträffats. Ungdomsmottagningen i Kalininskij klarar sig nu på egen hand och är en respekterad mottagning i distriktet och ett föredöme för mottagningar i andra distrikt. Mottagningens verksamhet finansieras numera både av Sankt Petersburgs stad och av staten och kommer fortsättningsvis att utgöra ett exempel på hur man gör framsteg och arbetar med att förbättra och underhålla en bra ungdomshälsa. Detta kommer också att vara en fördel för andra områden inom samhället. När de nuvarande tonåringarna blir äldre kom- mer de att fortsätta dela med sig av infor- mation och kunskap om hur man får och underhåller en bra hälsa också bland sina familjer kolleger och vänner. Volontärernas bidrag har varit och fortsät- ter att vara av yttersta vikt, på grund av de- ras dagliga närvaro bland jämnåriga i sko- lan och på fritiden. Volontärer kan på ett sätt som förstås bland ungdomar informe- ra om möjligheten att besöka ungdoms- mottagningen för hälsorelaterade frågor - och veta att det behandlas konfidentiellt. Björn Zacke Under RI Convention 2005 i Köpenhamn och Malmö uppstod en ovanlig personlig vänskap mellan rotarianer från Norge och Sverige. Resultatet är att två klubbar har blivit vänskapsklubbar: Maridalen Rk i Oslo och Båstad Rk i Skåne. Att rotarianer knyter vänskapsband under Convention är vanligt och ingen nyhet. Det ovanliga var att personerna inte möttes på Convention, men i det charmerande Bå- stad. Båstad har många sommarhus, ett till- hör norrmannen Lars Vasli. Han inkvartera- de sina vänner från Maridalen Rk under Convention i Malmö. Och det var under norrmännens tillfälliga besök på klubbmö- te i Båstad Rk som vänskap knöts. Paret Irene och Bo Hallberg bor i Båstad och är engagerade rotarianer. De berättade för Stein Öberg om hur glada de var att vara rotarymedlemmar - och att de hade en dot- ter Karin, som bodde i Osloområdet. På Steins fråga: Hon är väl rotarian? kom sva- ret snabbt: Ingen har frågat henne, ännu! Så Stein och Lars bjöd in Karin till möte i Maridalen Rk. Och Karin svarade strax Ja! och blev medlem. Omfattande utbyte Mellan Båstad Rk och Maridalen Rk upp- stod kreativt meningsutbyte om att de två klubbarna borde fundera över förutsätt- ningarna att skapa ett vänklubbsvänorts- utbyte. Efter mycket populära resor till Oslo 17 maj två år på rad med många del- tagare, var intresset i Båstadklubben riktigt stort. Särskilt efter det andra besöket i Nor- ges huvudstad 2009, uppstod samma in- tresse i Maridalen Rk. Men var, när och hur skulle man börja? Så här blev det.. Fredagen den 18 september 2009 anlände klubben från Maridalen till Båstad för tre dagars välplanerad samvaro. Ett digert program väntade gästerna och inleddes med besök hos Hallberg där det mingla- des och intogs läckerheter av allehanda slag. Vädrets makter log åt folket på jorden och lördagens golftävling fanns redan i mångas tankar. Golfdrabbningen bjöd verkligen på spän- ning och hårda duster i det idealiska väd- ret. Knapp seger för Båstadlaget. De som inte spelade golf besökte tre unika företag: Märtha Måås Fjätterstrom mattor, Skot- torps Stengods och Båstad Linväveri. Framåt kvällen blev det en resa till Skot- torps Slott med guidad visning av slottet, middag kryddad med ett flertal humoris- tiska och faktaspäckade tal av klubbarnas presidenter Thore Wilhelmsen och Håkan Jansson och några därtill. Söndagmorgon, sälsafari utmed Hallands Väderö, fortfarande i det skönaste av vä- der, lunch på Killeröds Utsiktscaf på Hal- landsåsens västra sida. Nu samlade sig vännerna från Norge för hemresa med den bestämda uppfattningen, att det succar- tade utbytet kommit för att stanna och följaktligen hälsades Båstadklubben väl- kommen till Oslo i september 2010. Plane- ringen är redan i full gång! Stein Öberg og Karin Hallberg för Maridalen Rk Barnt-Olof Gottwaldsson för Båstad Rk Presidenterna Thore Wilhelmsen och Håkan Jansson Vänklubbsutbyte över gränserna i Rotarys anda
18
18 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden S v er ige 27 personer, rotarianer med respektive, från distrikt 2380 samlades torsdagen den 10 september på Landvettters flygplats för en 4-dagarsresa till Lettland. Distriktets RFE-kommitt hade arrangerat resan. Kommittn består av rotarianer som tidigare deltagit i RFE-utbyte med Nya Zealand och Turkiet. Avsikten var att en kortare resa skulle kunna engagera flera, vilket också lyckades. Att vi valde Lettland berodde dels på att vi tyckte det var lagom avstånd och att det fanns i kommittn fle- ra olika kontaktytor bl. a. hade Lidköpings Rk haft mycket kontakt med Kuldiga Rk. Vi flög till Riga, en gammal stad grundad 1201. En period var Riga den största svens- ka staden, större än Stockholm. Lettland ingick i svenska riket 1629 till 1710. Denna svenska epok anses vara lycklig för letterna och den lettiska kulturen fick en framträ- dande plats. Vi fick en fantastisk fin visning av Rigas gamla stad av vår svensktalande guide Renate. Hon berättade också mycket levande för oss om sovjettiden efter andra världskriget och om Lettlands frigörelse då letterna utropade sig som självständig re- publik 21 augusti 1991. Vi besökte Rigas internationella rotary- klubb för lunchsammanträde. Klubben bildades 1998 och dess medlemmar är un- der längre eller kortare perioder statione- rade i Riga på olika uppdrag. Riga har 5 ro- taryklubbar, dock har varje klubb inte särskilt många medlemmar. På eftermiddagen besåg vi det unika och berömda Jugendområdet utanför den gamla stadsmuren. Spännande sightseeing Nästa dag fortsatte vi vår resa till Kuldiga med buss och fick på vägen se en hel del av det lettiska landskapet. Med stor värme och hjärtlighet hälsades vi välkomna till Kuldiga Rk och till kvällens middag. Den trivsamma kvällen med god mat och ge- mytlig samvaro avslutades med att stan- dar högtidligt överlämnades. Söndagen innehöll såväl sightseeing i Kuldigas äldre stadskärna som utflykt till staden Liepaja. Staden var under den ryska tiden en stängd stad beroende på att man här byggde krigsfartyg och ubåtar för den ryska flottan. Idag har staden 38.000 invå- nare och stora moderniseringsarbeten är på gång. Liepaja Rk bjöd oss på en enastå- ende lunch på Restaurant Promenad, ett nyrenoverat hamnmagasin centralt i de påkostade hamnkvarteren. Sista dagen i Kuldiga blev intensiv, först med besök på stadens nya sjukhus, som stod färdigt 2003. Vi togs emot av sjukhus- direktören som varit Lidköpings Rk: s stipen- diat och studerat svensk barnsjukvård i Lid- köping och Skövde. Genom denna kontakt fick vi insyn i sjukhusets verksamhet på ett sätt som aldrig varit möjligt vid en turistresa av vanligt slag. Därefter fick vi i grupper be- söka en skola, en fantastisk idrottshall för friidrott, flera industrier och ett jordbruk. Resan blev verkligen mycket lyckad, vi fick mycket och god kontakt med rotarianer. Vi var helt överväldigade av framför allt med- lemmarna i Kuldigas Rk som ägnade oss mycket tid och ordnade allt som vi kunde tänkas önska. Vi har lärt oss att RFE- utbyte inte måste vara att bo hos rotarianer, det finns flera olika sätt att uppleva gemen- skap och vänskap. Maud Gawelin, Mariestads Rk RFE-resa till Lettland Renate guidar gruppen i Gamla Stan i Riga foto: Bengt-Åke Sörstedt. Minnesgåva Hedra minnet av en närstående. Skänk en minnesgåva eller starta en minnesinsamling på cancerfonden.se cancerfonden.se 020-59 59 59 pg: 90 1986-0 Glada resenärer på väg till Riga foto: Bengt-Åke Sörstedt.
19
Ring 020-48 49 10 eller besök www.tryggahem.se Trygga Hem Skandinavien AB publ Box 779 191 27 Sollentuna Trygga Hem är ett publikt bolag noterat på marknadsplatsen Nasdaq OMX First North. Hemlarm anslutet till SOS Alarm! I vårt Trygghetsabonnemang ingår alltid: fri installation, fria utryckningar, livstids materialgaranti och fri på-platsen-service. Självklart utan bindningstid. Vi samarbetar med rikstäckande SOS Alarm för att ge dig som kund största möjliga trygghet. Som ett bevis för att vårt skydd håller högsta säkerhetsnivå har Villaägarnas Riksförbund - för åttonde året i rad - valt oss som enda partner när det gäller larm. För vi har samma säkerhets- produkter som de främsta konkurrenterna, men vi håller i regel ett väsentligt lägre pris. Trygga Hem har dessutom de nöjdaste larmkunderna i Sverige enligt Demoskop. Välkommen att larma klokt med Trygga Hem!
20
20 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden S v er ige När katastrofer inträffar här hemma i Nor- den har vi rotarianer numera en unik möj- lighet att använda vårt nätverk både av hjälp och av kontakter för att snabbt hjälpa till. Sedan en tid tillbaka har vi DRRAG Di- saster Relief Rotarian Action Group som är Rotarys åtgärdsgrupp för katastrofhjälp. Den 21 november genomfördes ett infor- mations- och inspirationsmötet om DRRAG i Linköping för distrikt 2410. I di- strikt 2410 har man, förutom att utse en distriktskoordinator, också en fungerande distriktskommitt och nu börjar varje klubb i distriktet också få en speciell kon- taktperson för DRRAG. Både för kontaktpersonerna och för andra intresserade bjöd distriktskoordinator Mi- kael Ahlberg och distriktskommittn in till informations- och inspirationsmötet om DRRAG där två namnkunniga personer höll föredragen; Peter Bundgaard som bland annat är ledamot i DRRAGs internationella styrelse och Christina Doctare, läkare, för- fattare och samhällsdebattör samt också Sveriges representant för Europarådet i kommittn mot tortyr och expert i Krigstri- bunalen. Peter och Christina hade kom- pletterande kunskaper då Peter pratade kring frågorna Varför behöver vi i Sverige engagera oss i DRRAG här sker ju inga ka- tastrofer? Varför ska Rotary ägna sig åt ka- tastrofhjälp det finns det ju redan andra som gör? Förhållandet The Rotary Founda- tion och DRRAG motsatsförhållande eller samverkan? medan Christina pratade om sina erfarenheter av att vara mitt i en kata- strof; hur det ser ut och fungerar samt vad man behöver göra. Innan föredragshållarna kom in berättade distriktskoordinator Mikael Ahlberg mer om vad DRRAG är och vad en åtgärds- grupp inom Rotary är samt hur han själv kom i kontakt och började engagera sig i DRRAG. Distriktskommittn, som förutom Mikael, består av Britt-Marie Josefsson, Eva Nelsson och Marie Axn berättade också om varför just de beslutat sig för att enga- gera sig i DRRAG. Varför ska Rotary ägna sig åt katastrof- hjälp? Minns du själv hur vi i klubbarna i Sverige resonerade i samband med Estonia eller Tsunamin? Många var frustrerade för att vi i Rotary inte hade något eget ställe dit vi kunde skänka pengar utan fick gå genom andra organisationer. Men nu har vi alltså möjligheten genom DRRAG. Som svar på varför man inte använder Ro- tary Foundation handlar det om att det har varit svårt, även inom Rotary tidigare, att få ut pengar snabbt om något händer. Men genom DRRAGs organisation och som Action Group går alltså detta att lösa. Peter Bundgaard lyfte fram många bra ex- empel på både hur man kombinerar det goda Rotary redan gör som shelterboxar och som sedan skickas ner till det kata- strofdrabbade området och hur man kan samla in pengar till Rotarys arbete t.ex. sälja pins med End Polio now för 100 kro- nor styck. Då får man en pin och en nyckel. På en splitterny bil finns ett hänglås; man provar den nyckel man har köpt och den persons nyckel som passar vinner bilen. Eller att rotaryklubben köper in en shelter- box som man sedan packar upp och visar för allmänheten t.ex. på torget en lördags- förmiddag . Då ser alla vad man samlar in pengar till och det blir mycket konkret. Rotary har fördelar Christina, som inte är rotarian, stämde in i mycket av det Peter Bundgaard pratade om och berättade mycket levande om de olika episoder hon varit med om i olika ka- tastrofer. Och att vi inom Rotary, just därför att vi är politisk och religiöst obundna, kan göra så mycket. Christina berättar också att hon mött Rotary på Balkan. I den akuta katastrofsituationen är det vanligt att den som skriker mest och högst får hjälp. Christina poängterade att det var viktigt för Rotary att ha lokala rotarianer på plats som kan säga var hjälpen behövs, inte var den ser ut att behövas. - Det är mycket effektivt att ha lokala rotari- aner i ett sådant här arbete, säger Christina. Rotary är också bra, säger Christina, efter- som vi har en bra princip i grunden; Vi har insyn och transparens i organisationen. Ef- tersom det dels är frivilligt vi tjänar inga pengar på att vara rotarianer och att vi by- ter ämbete varje år så sitter personer var- ken för länge eller det blir en dynasti. Hela organisationen Rotary är alltså högst lämplig för detta arbete. De stora tunga organisationer har ofta stelnat; man måste kunna anpassa sig efter behovet, eller som Christina uttryckte det, man kan inte vän- da en oljetanker i en fjord. Rotary är, utifrån Christinas erfarenheter, en högst lämplig organisation att arbeta med katastrofhantering eftersom vi dels kan skicka saker t.ex.shelterboxar och att vi dels kan se till att de får kontanter det kanske går att få tag på saker även under en katastrof, men det kostar. Dessutom underlättar vissa saker om man skaffar på ort och ställe. Vilken hjälp behövs då? - Det beror på situationen, berättar Chris- tina. Men grundläggande överlevnadsut- Vad kan vi rotarianer göra vid katastrofer? Peter och Inge Bundgaard från Danmark foto: Marie Axn. Christina Doctare foto: Marie Axn.
21
21Nummer 3. 2010 . Rotary Norden S v er ige rustning behövs alltid. Sedan behöver per- soner som känner de lokala förhållandena göra resterande bedömningar. Och där har Rotary en enorm fördel av sitt lokala nät- verk, fortsätter Christina. Rotary mycket lämplig att arbeta med katastrofer - Rotary har så många fördelar, menar Christina, man har lokal kännedom om samhället, är ett lokalt nätverk med perso- ner, känner till de lokala beslutsprocesser och beslutsfattarna även de informella. Rotarianer kanske dessutom själva är be- slutsfattarna och sitter på viktiga samhälls- funktioner. Rotarianerna kan göra saker di- rekt på plats t.ex. bedömningar och kan också kontrollera hjälpinsatserna exem- pelvis att shelterboxarna är numrerade. Därför kan man svara på frågan: Var är shel- terboxen som just vår klubb har skänkt? - Förutom detta är Rotarys status i många stater är mycket högt, Rotary har en good- will och är kända av lokalbefolkningen. Det finns förtroenden och förtrogenhet. Uppbyggnaden av Rotary gör att man kan arbeta transparent arbetar öppet och inte med mutor och man är en organisation som är politiskt och religiöst obundet, vil- ket är en enorm fördel när man ska arbeta i ett katastrofdrabbat område. Rotary har mycket nytta att göra i katastrofer, avslutar Christina. Marie Axn I mitten av 1980-talet tog Värnamo Rk: s dåvarande president Bertil Söderberg ini- tiativet till en konsert i Värnamo Kyrka, som döptes till Rotarys nytt år konsert. Starten av Nyttårkonserten sammanföll i stort med starten av Rotarys Läkarbank och nettointäkterna av den årliga konser- ten har alltsedan dess tillfallit Läkarban- ken. Under de första åren hölls konserten i Värnamo Kyrka, men har på senare år av utrymmesskäl flyttats till Pingstkyrkan-Ar- ken, en lokal som kan rymma upp till 900 personer. Konserten hålls i början av janu- ari varje år. Nyttårkonserten samlar mycket folk ofta fullsatt kyrka och har blivit en av Värnamos kulturella höjdpunkter. Genom Nyttårkonserten har klubben under åren kunnat överlämna närmare 2 mkr till Ro- tarys Läkarbank Söndagen den 17 januari 2010 hölls kon- serten för 26 gången. Konserten arrange- rades i samarbete med Gislaveds Orkester- förening, som består att ett 60-tal instrumentalister. Sångerskan och imitatö- ren Maria Möller var årets gästartist liksom 2009 år kulturstipendiat dansaren Johan Ohlsson. Värnamo Rk har under en följd av år delat ut ett kulturstipendium till ungdo- mar med anknytning till Värnamo Kom- mun som visat intresse och begåvning för konstnärligt skapande. Konserten kan genomföras genom att många klubbmedlemmar är engagerade i programutformning, biljettförsäljning samt en mängd praktiska uppgifter i anslutning till konserten. 2010 års Nyttårkonsert blev lika välbesökt och uppskattad som tidigare. Värnamo Rk kan därför även i år lämna över ett stort be- lopp till Rotarys Läkarbank 175 000 kronor. Jan Ove Forsell Värnamo Rk 175 000 kronor till Rotarys Läkarbank Orkester och solister tackar för sig 100-årig medlem i Falkenberg Rk hyl- lades med insamling till Läkarbankens verksamhet. Sven-Erland Ohlson som har varit medlem i klubben sedan 1953 fyllde 100 år den 7 december och till hans ära samlade klubbmedlemmarna ihop 4 000 SEK till Läkarbanken. Födel- sedagen firades i fädernesgården som varit i släktens ägo sedan 1600-talet. Sonen Olof har övertagit gården och är medlem i Falkenbergs RK. Bara för ett par år sedan besökte Sven-Erland då och då klubbens möten. Sven Åke Hedström past president, Falkenberg Rk 100 åring i Falkenberg hyllad Gåvobeviset överlämnas av presidenten Jan Skärsäter.
22
22 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden S v er ige Under en av de kalla vinterdagarna landa- de ett par rotarianer från Tranås på flygplat- sen i Riga. Målet var familjehemmet Zvan- nieki och skolan i närheten ett hjälpprojekt som Tranås- Sommenbygden Rk dragit igång i samarbete med den lettiska rotary- klubben i Cesis den närmaste staden. Tranåsklubben har tidigare skeppat över material för att förbättra villkoren för de ungdomar som utgör familjen på familje- hemmet. En familj som leds av prästparet Juris Calitis och Sandra Dzenite- Calite. De har för egna pengar och en del bistånd köpt in en gård, renoverat och tar nu hand om ett 30-tal ungdomar i olika åldrar. Alla barn är från de fattigaste hemmen, utstöt- ta eller hemlösa. En del av dem förstånds- ocheller rörelse handikappade. Stora brister Ramulu skola i närheten används också av familjehemmets barn plus bygdens alla barn. Skolbyggnaden kan närmast beskri- vas som svenskt tidigt 1800-tal, det saknas undervisningsmaterial, värmeanläggning- ar, vattenberedare, skoltavlor, skrivbord, inredning som gardiner, handdukar men också husgeråd för skolköket. En rund- vandring med rektorn Aija Simane styrkte de stora behoven. Nedslitna golv, uttjänta skolbänkar, trasiga klassrumstavlor som exempel. Efter promenaden följde en väd- jan om insatser från de svenska rotary- klubbarna. Visserligen är skolan klassad som eko-skola av staten, men de statliga insatserna i den rådande världskrisen är högst begränsade. - Här har vi möjligheter att verkligen göra goda insatser, kommenterar Juris Viskonts från Tranåsklubben, som deltog i besöket och som är intiativtagare till de insatser som skett och sker från Tranås-Som- menbygden. Under läsåret 2008-2009 fanns 88 barn på grundskolan och 31 i förskola, antal lärare är cirka 18. I undervisningen ingår också viss praktisk undervisning som handarbe- te men även dans, teater och idrott. Vädjande blickar På familjehemmet Zvannieki var det livigt och spontant. Prästparet Juris och Sandra med sin mjuka, hängivna utstrålning var ideligen omringade av kramiga, ömhets- törstande barn. Ett par rotaryherrar i sam- lingen verkade totalt malplacerade. Men misstänksamheten från barnen lättade när de såg hur pappa och mamma tog emot oss med sådan värme. Paret Calitis bygger sin verksamhet helt och hållet på ekonomiskt och praktiskt stöd uti- från. Rotaryklubbar, men också privatperso- ner från t ex Canada, USA, Tyskland, och en del från lettiska staten. Fritidsprogram, tvätt, kläder och renovering av lokalerna i huset tär hårt på kassan. Flera av barnen kräver också specialvård genom sina handikapp. Vi bad om en liten önskelista för det mest akuta. Vi fick den: Material att laga läckande tak, insatskami- ner för vedeldning, luftvärmepump, kyl- skåp, diskmaskin, bärbara datorer till några av ungdomarna, skidor, skridskor och gär- na ekonomiska medel för drivmedel till den lilla minibussen för skoltransport och varuhämtning. Vägarna i området är så mi- serabla att vid en av långtradartranspor- terna Tranåsklubben stod för måste om- lastning till en mindre bil göras eftersom sista biten till familjehemmet var ofram- komlig för en tyngre bil. På hemresan fick Juris Viskonts denna fråga: - Vad kan vår klubb och våra grannklubbar i distriktet göra för grannarna i öster? Bara viljan finns Det finns säkert flera sätt för Rotary att hjälpa till i denna krissituation. Klubbarna i Lettland ingår i vårt distrikt, och av erfa- renhet vet vi att det kan bli ett givande samarbete, om bara viljan finns. Dessutom har det känts bra, att under och efter någon hjälpinsats kunna åka över till andra sidan Östersjön och se de praktiska resultaten. Materiella hjälpinsatser är fortfa- rande mycket angelägna. Men det är lika viktigt att folk i Lettland känner ett moraliskt stöd efter så många år av totalitärt styre. Enklast och mest praktiskt är att skicka ekonomiskt bidrag för något bestämt än- damål i samråd med mottagaren. Finns vilja och möjlighet kan man planera en materiell hjälptransport i samråd med till exempel skolan i Ramuli. Här är förde- len att olika företag och privatpersoner ofta kan vara mycket generösa med olika, nödvändiga material och det behöver i och för sig inte kosta Rotary stora pengar. Problemet kan dock vara transportkostna- derna till Lettland. En möjlighet att mini- mera sådana kostnader är frivilliga initiativ, eller att förhandla om priset med ett let- tiskt transportbolag. Rent spontant vill jag säga att det vore tacksamt om fler klubbar kunde engagera sig i vårt pågående projekt med familje- hemmet Zvannieki. Vad skolan i Ramuli be- träffar - kan det vara ett lämpligt projekt, för någon annan klubb att ansvara för? I båda fallen kan vi räkna med att Cesis Rk är en intresserad samarbetspartner, avslu- tar Juris Viskonts. Sven O Franzn Juris Viskonts från Tranås-Sommenbygden tillsam- mans med prästen Juris Calitis framför familjehem- met i Zvannieki. Prästfrun Sandra Calite tillsammans med några av barnen på familjehemmet Familjehem får stöd från Tranås
23
23Nummer 3. 2010 . Rotary Norden S v er ige Burlöv-Karstorp Rk chartrades den 6 april 1984 av DG Tore Wrangborg och med Charterpresident Nils-Erik Nertlinge. Redan 2007 blev alla medlemmar i klub- ben Paul Harris Fellow. Klubben kännetecknas av nära gemenskap mellan medlemmarna, där man hjälper och stödjer varandra i livets alla skiften. Denna gemenskap kan exemplifieras med: Att en aktiv medlem som uppskattnings- bevis fick en resa till jazzens New Orleans, sponsrad av en generös klubbmedlem. När en medlems hus brann ner och hela klubben ställde upp med stöd och hjälp. När hustrun till en medlem dog, ställde klub- ben även här upp med stöd och hjälp. När medlemmen senare gjorde en längre resa till Sydamerika, fick han genom en medlems för- sorg utrustning för att dokumentera resan. Utöver detta är klubben aktiv i sin sociala verksamhet såväl på hemmaplan som in- ternationellt. Claes Nelson, tandläkare, har genom klub- bens stöd varit i Kenya och Guatemala och hjälpt barn i avlägsna och otillgängliga byar med tandvård. Dessutom har klubben skickat komplett utrustning för en snickeriverkstad till en skola i Zanzibar. Vidare kan nämnas att klubben har myck- et hög närvaroprocent alltid bland de högsta i distriktet, vilket bidrar till en ge- mytlig samvaro vid veckomötena. Den 25 april 2009 firade Burlöv Karstorp 25-årsjubileum och i samband med detta fick samtliga medlemmar utmärkelsen Paul Harris Fellow med Safir. Burlöv-Karstorp Rk:s enastående initiativ till The Rotary Founda- tion blev ytterligare uppmärksammat i sam- band med Distrikt 2390:s årsmöte. Bidraget till The Rotary Foundation har totalt uppgått till 121 000 USD, omräknat till svens- ka kronor över 1 miljon. Av dessa pengar har 25 000 USD öronmärkts PolioPlus. Resultat: Samtliga medlemmar i klubben har tilldelats PHF med Safir. Staffan Nelson PR-ansvarig Burlöv Karstorp Rk Söndagen 17 januari 2010 brakade det loss! Gladjazz till stöd för PolioPlus Challenge på Tingsholmsgymnasiets aula i Ulricehamn. The Board Band spelade och underhöll med välkända standardmelodier. S Won- derful var den första melodin och det var passande för det blev verkligen just det, wonderful. Man spelade On the Sunny Side of the Street och gjorde en gladjazzversion av Det var på Capri vi mötte varandra. An- ders Hultman, vokalist, gitarrist och presen- tatör sa: Man säger att det inte är jazz men skiter vi i! Och det gjorde de rätt i! Svängigt var det och hög stämning blev det. The Board Band har haft gladjazzkonserter hos Marks Rk i Kinna sedan flera år tillbaka med stor framgång. De har också verkligen visat god rotaryanda genom att bidra med del av sitt gage till Polio+ och Läkarbanken. Så visst är väl det Service above Self, eller hur? Stöd till Haiti Konserten i Ulricehamn var den andra un- der det här rotaryåret och bidrog med 38 087 kronor till PolioPlus Challenge. Den förra konserten, som gick av stapeln i höstas, bidrog med 185 779 kronor till The Rotary Foundation för ett vattenprojekt i Voi, Kenya. Gladjazzkonserten gick av stapeln just ef- ter den tragiska jordbävningskatastrofen i Haiti. En spontan insamling i pausen gav ett bidrag på 8 170 kronor till Distrikt 2360s stöd för Haiti-distriktets hjälparbete för jordbävningsoffren. President Ulla Zander framförde klubbens tack till de 300 gästerna som bidragit så ge- neröst och till orkestern som gett oss en underhållande afton och dessutom bidra- git till Rotarys hjälparbete. Ett stort tack rik- tades också till Ulricehamns Tidning, som varit medarrangör och stor sponsor och ge- neröst bidragit till det goda resultatet. Kaj B. Nilsson Ulricehamns Rk stödjer PolioPlus Challenge The Board Band i aktion. Åtta glada gentleman med en genomsnittsålder på 70,3 år gav oss alla gott hopp om livet foto: Kaj B. Nilsson. Hela klubben firade sina PHF Alla har PHF med safir i Burlöv Karstorp Rk
24
24 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden S v er ige Fryshusets grundare, Anders Carlberg samt initiativtagaren till ett barnhem och en skola i Ghana, Emelie Kanter belönas av Rotary för sina insatser för andra männis- kor och i samhället. För fjärde året i rad har Stockholm Rk delat ut stipendier till personer som med stort engagemang och egna insatser bidragit till att stödja andra människors utveckling. Till Årets Rotary Coach 2009 utsågs Anders Carlberg, som grundade Fryshuset 1984. Verksamheten för utsatta ungdomar är i dag omfattande med bland annat natt- vandringar, Lugna Gatan, gymnasieskola, skatehallar, konsertarena, musikstudios. Anders Carlberg, 66 år, nominerades av Stockholm Fryshusets Rk. I motiveringen framhölls: Anders Carlberg har genom sin verksam- het i Fryshuset visat ett stort engagemang i att hjälpa ungdomar att växa och hitta en plats i samhället. Som coach har han till Fryshuset knutit personer som själva har vux- it till ungdomsledare och goda förebilder. Prissumman som överlämnades till Anders Carlberg vid Stockholm Rk: s lunch den 17 november uppgick till 35 000 kronor. Stöd till föräldralösa En lika stor summa pengar fick Årets Ung- doms Coach, 22-åriga Emelie Kanter från Göteborg ta emot. Under ett par års tid lyckades Emelie Kan- ter samla ihop pengar till att bygga och driva ett barnhem för 130 föräldralösa barn i Ghana. Emelie Kanter har också startat en skola i Ghana där undervisning bedrivs för de äldre barnen. Emelie Kanter hade nominerats av Göte- borg Kronhuset Rk. I nomineringen stod bland annat: Emelie har bidragit till att ge föräldralösa barn ett värdigt liv men också utbildning för fortsatt utveckling. Utöver stipendierna tilldelades Rotary Lä- karbank och Rotarys Ungdomsutbyte var- dera 70 000 kronor. Prissummorna och bidragen har finansie- rats genom medel som donerats av Sven- nerstål & Partners, Axel Murrays och Carl- Wilhelm Stenhammars fond. Leif. H. Sjöström president Stockholm Rk Anders Carlberg årets rotarycooach Anders Carlberg och Axel Murrayfoto: Clas Göran Carlsson. Rotarys stipendiater foto: Clas Göran Carlsson. Lördagen den 6 februari anordnade Kalmar Norra Rk en välbesökt välgörenhetskonsert för Haitis offer. Det var the Old Timers 17-manna orkester och 3 gästartister, som spelade swing och tradjazz under ledning av vår medlem Hans Duned. Vår president Inge- gård Widerström, landshövding Sven Lind- gren, läkaren i Rotarys läkarbank Margareta Wargelius och kommunalrådet Johan Pers- son medverkade också. Konserten och ett extra tillskott från klubben gör att vi kan skicka kr 50 000 som hjälp till katastrofoffren. Hans Duned har vid flera tillfällen ordnat kon- serter för att göra det möjligt för vår klubb att stödja även lokala projekt som att totalreno- vera ett kök åt Kalmar Stadsmission, lägga en grundplåt till en ny flygel i Johanneskyrkan, stödja KRIS, kvinnojouren och andra. Hasse Christensson Kalmar Norra Rk Kalmar Norra hjälper Haiti
25
25Nummer 3. 2010 . Rotary Norden S v er ige Rotaryklubb bildad i Umeå. Det här kunde man läsa om hösten 1934 i dåvarande Umebladet. Under senhösten har vi kunnat läsa i Väs- terbottens Kuriren om klubben som en pigg 75-åring. Klubben chartrades under hösten 1934 och charterfesten hölls i början av 1935 och på en bild från tillfället ser man längst fram i mitten börsdirektören Kurt Belfrage, rotary- rörelsens grundare i Sverige. Till höger om honom sitter Umeåklubbens första presi- dent, flottningschefen Robert Carlsson. De då utvalda 17 personerna var samtliga män i ledande positioner och som växte till, som mest 110 manliga medlemmar. Idag har tiden hunnit ikapp klubben eller ännu hellre klubben har lyckats anpassa sig till en klubb i tiden med nuvarande 60-talet medlemmar varav nära hälften kvinnor. 75-åringens jubileumsfest hölls den 21 no- vember på gamla anrika officersmässen på I20 i Umeå där säkert många norrländ- ska rotarianer deltagit i olika samman- hang. Med ett 60-tal gäster med DG Mona- Lise Sandberg och klubbens honorary Sven Hjalmarsson i spetsen, blev det många och festliga tal och gåvor. Under kvällen tilldelades också en PHF-utmärkel- se till Torbjörn Helgesson för ett förtjänst- fullt arbete bl.a. i sin roll som AG. Veteraner medverkade De mest aktningsvärda framträdandena måste dock tillskrivas klubbens två nesto- rer Birger Johansson o Bengt Gyllengahm, medlemmar sedan slutet av 50-talet. Bengts många egna upplevelser som aktiv rotarian och Birger Johansson som till 75-års jubileet ägnat mycken tid åt klubbens arki- verade handlingar gjorde intryck. Intressant var inte minst de veckobrev som tidigare kunde innehålla noggrant refererade före- drag som i mångt och mycket är av omistligt historiskt värde. Här fick vi bl.a. veta att klub- ben deltog aktivt i den lokala insamlingen för luftförsvar av Umeå under andra världs- kriget och att de insamlade medlen räckte till två luftvärnskanoner. En annan noterbar händelse var den 24 maj 1971 som gått till klubbens historia som det mest välbesökta sammanträdet. Ämnet var Hur bör den framtida bebyggelsen i Stor-Umeå planläg- gas. Det ligger nämligen mycket i beskriv- ningen av klubben som ett inofficiellt re- missorgan i det tysta innan besluten togs i de politiskakommunala organen. Eller en annan omistlig historia som avvi- ker från dagens samhälle, då överläkaren Sven Ekvall i slutet av 40-talet höll ett före- drag om nikotinets skadliga inverkan medan presidenten demonstrativt rökte vidare på sin cigarr under hela föredraget. En pigg 75-åring går nu vidare mot de 100. Umeå är en ungdomlig stad och ger stort utrymme för utveckling. Stadens fem ro- taryklubbar arbetar alla med olika interna- tionella projekt som berör samhälle, ung- domar och omfattande hjälpinsatser, dessutom senare års inriktning på lokala gemensamma samhällsinsatser torde vara viktiga för framtiden, ett sätt att nå ut bätt- re och mera på lokal nivå och ett arbete som påbörjats gemensamt för klubbarna. Torbjörn Helgesson Umeå Rk Vid en högtidlig ceremoni i samband med jullunch den 17dec på Best Western Hotel i Årjäng utdelades 2009 års ungdomssti- pendium De 40 närvarande gästerna bjöds på en trevlig underhållning med piano och sång av ungdomsledare Anni Berggren. Missionskyrkans pastor Anna Gustavsson hade en julbetraktelse. Därefter var det dags för stipendie- kom- mittns ordförande Owe Lindström med hjälp av presidenten Jean-Pierre Grosver- nier att dela ut årets ungdomsstipendium på 3 000 kronor till Susanna Wilhelmsson med motivering För bred musikalisk talang inom blås, pia- no, sång och för en målmedvetenhet att utveckla denna genom fortsatta studier Vi gratulerar henne till detta och önskar lycka till i fortsättningen. I anslutning av denna begivenhet kom en överraskning, då vår klubbgrundar- med- lem Leif-Eric Granlund tilldelades PHF ut- märkelse för förtjänstfullt engagemang i klubben under dessa 27 år. Vi gratulerar honom och önskar många år till i vår ge- menskap. Jean-Pierre Grosvernier Umeå Rk en pigg 75-åring! Umeå Rk vid bildandet den 13 april Jean-Pierre Grosvernier, Owe Lindström och Su- sanna Wilhelmsson foto: Jean-Pierre Grosvernier. Årjängklubben fortsätter sin tradition
26
26 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden N or ge Hver torsdag samles rundt 30 ungdommer for å mekke og skru i Mekkegarasjen i As- kim. Bak det vellykkede tilbudet står Askim kommune og Askim Rotary Klubb. Tilbudet er åpent for alle ungdommer i Askim, på lik linje med andre tilbud. Gjennom mange år har Askim Rotary Klubb vrt en pådriver og viktig medspiller. Mekkegarasjen, som ligger nesten midt i sentrum, er blitt et vik- tig og populrt tilbud for ungdom. - Her lrer ungdom ikke bare å mekke og skru, men også viktigheten av å samarbei- de og arbeide i team. Helt siden åpningen i 2006 har flere hundre ungdommer be- nyttet tilbudet, forteller ildsjelene Egil Moen og Rolf Evang. - Verkstedet er bemannet av en fagmessig, kvalifisert person, lnnet av Askim kom- mune. Viggo Gjerstad betyr nesten alt for dette vellykkede tilbudet. De frste skritt Distriktskonferansen ble i 2002 arrangert i Askim. Her fikk Jon Arild Resen-Fellie ideen til et mekkeverksted for ungdom i alderen 13-18 år. Prosjektet startet i en liten garasje på Heimen, kommunens ungdomssenter. Under litt kummerlige forhold ble de frste skritt tatt. Gjennom Askim Rotary Klubb fikk mekkegarsjen tilfrt både midler og utstyr. Etter to år solgte Askim kommune ungdomssenteret til en eiendomsinvestor. Dermed måtte kommunen og klubben se seg om etter andre muligheter. Etter en tid på en skole, som ikke var så vellykket, duk- ket det opp et annet og spennende alter- nativ. Ved siden av lokalene til Kultur og fritid, på plassen etter det gamle gymnaset i Askim, var det muligheter. Ny start i 2006 Askim Rotary Klubb tok initiativet til da- gens Mekkegarasje. Primus motor var Egil Moen. Gjennom intenst arbeid og stort på- gangsmot, med gode forbindelser til As- kim kommune, nringslivet og elever og lrere ved Mysen videregående skole, ble et ny, moderne mekkeverksted reist. - Takket vre Askim kommune, som bidro med rundt kr 200.000 og Sparebankstiftel- sen DnB Nor, som ga kr 100. 000, kombi- nert med en betydelig dugnadsinnsats fra Rotary-medlemmer, kunne den nye Mek- kegarasjen innvies i juni 2006. - Etter et par år mottok Askim Rotary Klubb kr 50.000 i gave fra Sparebank 1 og senere kr. 266.000 fra Gjensidige-stiftelsen for å utvikle Mekkegarasjen. I fjor ble en ny ga- rasje satt opp. - Hver torsdag samles rundt 30 ungdommer i Mekkegarasjen. Her er det ikke bare mek- king, men samtidig også et sosialt tilbud. Erling stli 83 stiller opp hver torsdag med mat og vafler, noe ungdommen setter stor pris på, forteller Moen og Evang videre. - I Mekkegarasjen skrus det på motorsy- kler og mopeder, ATV-kjrety og motori- serte redskaper. Her repareres og settes i stand ulike ting for folk. Alt gjres med stor interesse og entusiasme. Ungdommene har nå også fått i oppdrag å vedlikeholde gocarter fra Rudskogen motorsenter. - I tillegg til det praktiske tilbudet, arrange- res det også trafikkurs. Ungdommene får også anledning til å kjre ATV-er, bli med på gocartturer til Rudskogen og delta på andre utflukter, forteller Egil Moen og Rolf Evang til slutt. Tekst og foto: Tor Idland, Askim Rk Mekkegarasjen Viggo Gjerstad er faglig leder på Mekkegarasjen. Erling stli 83 mter opp hver torsdag og byr på mat og vafler. I tillegg til å mekke, har Askim Rotary Klubb også et sosialt tilbud. Hver jul har klubben julebord for ungdommen.
27
27Nummer 3. 2010 . Rotary Norden Perfekte freforhold og flott vintervr satte en super ramme da Stjrdal Rotary- klubb arrangerte skidag for innvandrere i samarbeid med Stjrdal Rde Kors og Fri- villighetssentralen lrdag 6. mars. Skidagen for innvandrere i Stjrdal ble der- med svrt vellykket. Til sammen deltok det rundt 25 voksne og barn. Frst fikk delta- kerne en grundig innfring i frstehjelp og hvordan de skal kle seg under vinterforhold. Her stilte hjelpekorpset med mange flinke instruktrer som engasjerte tilhrerne. Stjrdal Rotary var ansvarlig for den prak- tiske delen av skiopplringen. Det skjed- de frst i en flott oppkjrt lype, og der- etter var det trening i utforbakke. Mange av deltakerne var så ivrige at det faktisk var vanskelig å få overtalt dem til å bli med til lavoen hvor det ble servert plser med tilbr. Frivillighetssetralen var ansvarlig for koor- dinering og for påmelding. Ingen liten jobb. Det kan også nevnes at det ble gjort en stor jobb med å samle inn skiutstyr med tilbe- hr og vi fikk også erfart at den siste turen foregikk på klisterfre. Gleden var stor da det ble kunngjort at alle som nsket kunne ta med skiutstyret hjem, som en sjeners gave fra en sportsforretning i Stjrdal. Det er grunn til å rette en stor takk til Foss- lia barnehage for at vi fikk leie barnehagen til den teoretiske delen, og likedan til grunneier av jordet som ga oss lov til å kjre opp skispor. Deltakere og arrangrer utgjorde til sammen ca. 70 skientusiaster som koste seg sammen i fint vintervr med godt fre, og ikke minst der alle flte at dette var en dag som alle satte pris på. Konklusjonen er at det må arrangeres ski- dag neste år også! N or ge Fargerik skidag med flott fre En av de nye skientusiastene, som koste seg stort i lypa. Sol, ski og plsegrill kan man ha det hyggeligere sammen? Halden Rotary Klubb ga i forbindelse med sitt 75-årsjubileum i fjor 10 kultur- historiske skilt til Halden by. Gaven var meget populr, og klubben har nå gitt ytterligere seks skilt. Skiltene fortel- ler i kortform bygningenes historie, men gir også en henvisning til et internettsted på Halden Rks hjemmeside, der interes- serte kan lese mer om bygningene. Halden Rotary Klubb har innledet et nrt samarbeid med Oslo Byes Vel om utforming og produksjon av de vakre, ellipseformete, emaljerte skiltene. Utvelgelse, historisk vurdering, finansier- ing og fysisk oppsetting er en glimrende kombinasjon for et Rotary-prosjekt. Det kontinuerlige arbeidet sveiser klubb- medlemmene sammen og er til stor glede for Halden bys innbyggere og beskende. Rotaryklubben nsker å fortsette ar- beidet. Det finnes mange interessante, gamle bygninger i Halden. Jan-Erik Erichsen, Halden Rk Historiske skilt i gave til Halden Presidenten i Halden Rk, Svein Ivar Hansen, viser frem skiltet på den historiske bygningen Fredrikshalds Teater.
28
28 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden - Flotte talenter som setter en standard for unge norske utvere, sa juryen om delta- kerne i Talentiaden. Det var Nordstrand Rk som for andre gang arrangerte denne mu- sikkonkurransen, hvor elever i Oslos vide- regående skoler utgjr den aldersmessige målgruppen. Også et tallrikt publikum satte stor pris på det de hrte i Nord- strandhusets storsal 17. mars. - Vår målsetning er å gi de unge talentene en stimulans i deres musikalske utvikling. Og vi valgte konkurranseformen fordi det har et spenningsmoment i seg og det ap- pellerer til både publikum og deltakere, forteller klubbens Talentiade-sjef, Nils Henrik Baggerd. På denne måten kunne vi også tilby hyggelige pengepremier til ungdommer som står foran en krevende videreutdanning, ofte forbundet med sto- re kostnader, tilfyer han. Nordstrand Rk har solide tradisjoner når det gjelder å sttte det lokale kulturlivet, gjennom pengesttte så vel som arrange- menter. Tilbakemeldinger fra fjorårets og årets deltagere går på at Talentiaden har slått godt an, at prispengene er av stor be- tydning. Konkurransen blir lagt merke til i lokalmiljet og har fått god mediedekning. Alle til finalen Innbydelse til konkurransen går ut til vide- regående skoler i Oslo-området, samt Bar- rat Due Musikkinstitutt. Påmelding med CV og demo danner grunnlag for delta- gelse. Alle årets syv påmeldte lå på et mu- sikalsk nivå og alle gikk rett til finalen. - Vi er glade for at vi hittil har sluppet å foreta en utsiling av de påmeldte, men ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt når arrange- mentet vokser til strre dimensjoner en dagens. Vi har ambisjoner i så måte, forsi- krer Baggerd. Årets 1. pris på kr. 15.000,- gikk til Solveig Xia fdt 1993 på klaver. Hun fremfrte Rondo Capriccoso i E-dur, Op. 14 av Felix Mendelssohn. 2. pris på kr. 7.500,- gikk til Sandra Lied Haga fdt 1995 på cello. Hun fremfrte Cellokonsert, 1. sats av Elgar. Akkompag- nert av sin mor ved klaveret. 1.- og 2.-pris- vinnerne gikk også til topps i publikums egen avstemming, med like mange stem- mer hver. Dermed ble det delt ut to publi- kumspriser på kr. 2.500,- Svrt hyt nivå Deltakerne leverte fantastiske prestasjoner og i flge jurymedlemmene var nivået svrt hyt og jevnt. Juryens bedmming var en- stemmig. - Når de nå skal inn i sin videre mu- sikkutdannelse ligger de på samme nivå som vi i sin tid gjorde da vi kom ut derfra, bemer- ket juryleder Erik Bjrhei, generalsekretr i Norges Barne- og Ungdomskorforbund og som selv har allsidig musikkbakgrunn. Og, som klubbpresident Birger Hestnes påpekte sin takketale: Et styre skal ikke legge for sterke fringer for sine etterfl- gere, men to suksesser på rad får ofte sta- tus som tradisjon. Tekst: Ottar Julsrud. Foto: Nils Vogt, Nordstrand Rk N or ge Talentfullt hos Nordstrand Rk Talentiade-vinner Solveig Xia gratuleres av klub- bpresident Birger Hestnes. Alle talentene på et brett, under velfortjenst applaus fra et fullsatt Nordstrandhus. Shelterbokser til jord- skjelvofre i Haiti Jarlsberg Rotaryklubb i Tnsberg tok initiativ til en shelterboks-innsamling rett etter det tragiske jordskjelvet i Haiti. Umiddelbart ble det sendt ut en oppfordring til alle Rotaryklubber i distriktet Vestfold, Telemark og Ag- der-fylkene med oppfordringer om bidrag og gjett om det ble suksess! Innsamlingen resulterte i 200.000 kro- ner et godt bidrag som vi håper kommer til nytte. Mange bekker små. En shelterboks koster kr. 6000 og inneholder tepper, et timannstelt, multifyrkomfyr, verkty, servise, be- stikk, stekepanner, ser, kasseroller, vannkanner og vannrensesett m.m. Tiltaket skapte i tillegg utmerket PR for Jarlsberg Rotary og klubbene i distriktet, bl.a. med helsides oppslag i Tnsbergs Blad.
29
29Nummer 3. 2010 . Rotary Norden Det er langt mellom Norge og Moldova. Ikke bare fordi de to land ligger i hvert sitt ytterste hjrne av Europa, men også fordi levevilkår, mentalitet og arbeidsformer er så forskjellige. Moldova er Europas fattig- ste land, og kanskje det mest korrupte. Rotary-prosjekter her kan by på utfordrin- ger vi ikke er så vant til. Men også gleder. Det gikk faktisk på skinner da Tnsberg Ro- taryklubb startet i Moldova for fem år siden. Det begynte med at davrende klubbpresi- dent Roar Jonstang nå ordfrer i Nttery kommune på et internasjonalt mte kom i kontakt med presidenten i RC Chisinau Cen- tru og klubbene ble enige om et Matching Grant-prosjekt for å bedre forholdene på de få fdeklinikkene i landet. I lpet av to år fikk man gjennom dette prosjektet installert 25 varmtvannsberedere og noe medisinsk ut- styr og dette har vrt til stor glede både for mottagere og givere. Selv med gransken- de blikk kan man ikke se tegn til at noen midler har forsvunnet på veien. Internat og barnehjem I Rotaryklubben i hovedstaden Chisinau var det to grupper medlemmer, med noe ulike interesser. En gruppe yngre forretningsmenn prioriterte nettverksbygging, mens en del litt eldre rotarianere var mer rettet inn mot hu- manitre oppgaver. Disse etablerte for to år siden sin egen klubb, RC Chisinau Cosmopo- litan. Den arbeider med flere humanitre prosjekter, sttte til internatskoler og barne- hjem. Ett av disse prosjektene gjelder en stor internatskole i Valcinet, en by i nrheten av Chisinau. Klubben rustet opp sanitranleg- get på skolen, som rommer 240 elever fra ressurssvake familier, samt barnehage. Med stor entusiasme gikk Tnsberg Rk, som etter hvert har fått naboklubbene Stokke og Lågendalen med på laget, inn i et nytt Moldova-prosjekt; nytt inventar til hele sko- len og barnehagen. Det kunne ha vrt på plass for lengst, dersom det ikke hadde vrt for en byråkratisk detalj: Det mangler en underskrift for at samarbeidsklubben i Chisinau kan bli chartret, og fr det kan hel- ler ikke pengene frigis og mblene kjpes. Noen ord i ret? - Vi i Rotary er gode på mange ting, men det hender at byråkratiet er til hinder for at vi får jobbet i pakt med Rotarys målsetting. Det er irriterende og frustrerende at det å utvikle humanitrt arbeid skal henge på en underskrift, sier Christina Moen, en av dem som gjennom flere år har arbeidet med Moldova-prosjektene i Tnsberg Rk. Hun håper at det er noen med internasjonal makt og myndighet som leser dette i Rotary Norden og som kan hviske de ansvarlige i distriktet i RomaniaMoldova noen befrien- de ord i ret. Einar Aaraas, Tnsberg Rk Et titalls medlemmer fra Moss Rotary stilte en kveld i mars opp ved Skihytta i Mosse- marka for å lage en ski- og akekveld for unge asylskere som bor på Solvang asyl- mottak i Råde. Guttene, som kommer fra land som Afghanistan, Angola, Eritrea og Somalia, er ikke akkurat vant til norsk vin- ter og vinteraktiviteter. De ga seg imidler- tid i kast med både skilype og akebakke, noe som naturlig nok endte med knall og fall. Iver og pågangsmot var imponerende, og rotarianerne hadde sin fulle hyre med å vise teknikk både for å komme seg frem i lypa, samt hvordan stokke ski og staver for å komme seg på bena etterpå. Etter de sportslige aktivitetene var det samling inne på Skihytta til kaffe, vafler og sjokolade. Kvelden var en positiv opplevelse for alle parter, asylantene fikk en smakebit av nor- ske vinteraktiviteter og rotarianerne fikk en hyggelig og morsom skikveld med en litt annerledes vri. Senere i måneden ble det avholdt et klubbmte hvor ledere fra asylmottaket fortalte om dagligliv og utfordringer ved drift av et slikt mottak. Moss Rotary vil opp- rettholde denne kontakten og planlegger ytterligere aktiviteter for å sttte opp om asylmottaket. I den sammenheng nsker vi også å involvere Råde Rk i et samarbeid. Tekst: Per Oscar Saugestad, Moss RK Foto: Kjersti Halvorsen, Moss Avis N or ge Gleder og frustrasjoner i Moldova Christina Moen fra Tnsberg Rk besker prematuravdelingen ved en av fdeklinikkene som nå har fått varmt vann, takket vre det norskmoldovske Rotary-prosjektet. Stiller opp for unge asylskere i stfold Upåklagelig iver og pågangsmot!
30
30 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden N or ge For fire år siden sto Ingrid Lycke Ellingsen i Drammen Rotary Klubb og fortalte om et vinn-vinn-prosjekt som tente klubbens med- lemmer. Hun er psykiater og har bl.a. vrt medlem av Europarådets antitorturkomit. Hun hadde et lavmlt, intenst budskap om en mulighet for en norsk rotaryklubb. Etter kommunismens fall er vi blitt kjent med grufulle forhold for barn i noen av de tidligere stblokklandene. Mange har skt å hjelpe. Mange har også veket tilbake i usik- kerhet omkring nytteverdien. Kommer hjel- pen frem, hva blir borte på veien? Hvor store er korrupsjonens lommer? Men er dette sunn skepsis eller påskudd for passivitet? Ingrid Lycke Ellingsen fortalte om sin kon- takt med en kvinneorganisasjon i Bulgaria. I hovedstaden Sofia hadde omkring 200 utenlandske og noen få bulgarske kvinner med tilknytning til diplomati og forret- ningsliv gjennom egen virksomhet eller sine partnere i 1989, da jernteppet smeltet, dannet International Womens Club IWC og opparbeidet en omfattende humani- tr virksomhet med forskjellige prosjekter rettet mot nden verdenskriger og et halvt hundre års vanstyre hadde skapt. IWCs medlemmer representerer et 40-talls nasjoner og 14-15 språk. Men de kan sam- arbeide for felles mål. De er blitt en ressurs i oppbyggingen av det nye Bulgaria. Baba-prosjektet unnfanget Rotarymedlemmene i Drammen fikk hre om ett av suksessprosjektene og ble gre- pet av muligheten. Antallet barnehjemsbarn i Bulgaria har vrt anslått til 30.000. Mange av dem med ett eller flere handikap, og noen friske som er tatt hånd om på grunn av foreldres manglende omsorgsevne. Landets fattig- dom preger institusjonene som ligger spredt over landet. Rådende holdninger til barn med misdannelser er som vi kjenner dem fra vår egen historie noen tiår tilbake; slike barn er det vanskelig å vedkjenne seg og de gjemmes bort. I denne virkelighet har IWC gått inn etter en ide fra USA om at mange som trenger hjelp, kan hjelpes av noen andre som hel- ler ikke har det helt greit, og at det kan bli til hjelp også for dem. Slik ble BABA-PRO- SJEKTET unnfanget. Stimulans og kjrlighet Baba betyr bestemor i Bulgaria. Utover i landet finnes tusener av kvinner i alderen 50+ med pensjoner som hverken er til å leve eller d av. Disse kvinnene ble sett som ressurs. IWC har engasjert mange av dem til å delta i omsorgen for barnehjemsbarna i tillegg til det som skjer i offentlig regi på hjemmene. Babaene er daglig på barne- hjemmene og tar seg spesielt av to barn, to timer daglig for hvert barn. Dette betyr sti- mulans, nrhet, omsorg, smil, varme, kjr- lighet. Det etableres et varig forhold mel- lom bestemdre og barn som trenger et bessmorfang mer enn noen andre. Babaene blir engasjert og betalt av IWC, betalingen er snaut 500 kroner pr måned. Det betyr nesten en dobling av pensjonen. De spiser et måltid med barna og srger samtidig for at barna får i seg mat på skik- kelig vis det er langt fra alle som greier det på egenhånd. Fagpersonell som har fulgt baba-prosjektet konstaterer markert fremgang både fysisk og psykisk for de barna som har omsorg fra en baba. Vinn-vinn et faktum Babaene får et bedre og meningsfullt liv. I lokalsamfunnet får de status som nyttige mennesker, med en oppgave å skjtte og med litt mer å rutte med enn andre. Og de blir ambassadrer i lokalsamfunnet for nye holdninger til funksjonshemmede. Dermed har VINN-VINN oppstått. Ingrid Lycke Ellingsens presentasjon av prosjektet ga sttet til at Drammen Rotary Klubb bevilget 20.000 kroner årlig i tre år til babaer ved barnehjem i Buzovgrad og Zlatitsa med til sammen 140 barn i alderen 0-6 år. Det er nå vedtatt tilsvarende bidrag for nye tre år. Tre av klubbens medlemmer som passerte runde år nsket seg bidrag til prosjektet fremfor flere rdvinskarafler eller bker i ukurante formater. Det resul- terte i nesten 60.000 kroner. Andre med- lemmer har gitt bidrag på egne vegne og samlet inn blant slekt og venner. En kalen- der med bilder fra barnehjemmene ga 15.000 kroner fr jul. I tillegg til bestemor- lnninger er det blitt bidrag til blant annet lekeapparater, en industriell trketrommel som kommer godt med når dagens vask er på 700 kilo etter 80 inkontinente barn, nye senger som er penere og mer praktis- ke og lettstelte enn gamle jernsenger, ball- binge og rullestol i barnestrrelse. Urinlukten som ble borte To ganger i året besker Ingrid Lycke El- lingsen som lege sammen med en syke- pleier og jordmor fra Drammen og to-tre medlemmer av rotaryklubben barnehjem- Når et bestemorfang blir den gode gave Kanskje jeg også kan finne meg en bestemor.? Initiativtakeren Ingrid Lycke Ellingsen og en som nyter å sitte trygt på et bestemorfang.
31
31Nummer 3. 2010 . Rotary Norden N or ge Hun sto i dråpningen og så langt forbi oss. Ung, ennå ikke mor, i vakre farger og med et uutgrunnelig blikk. Verdig. Fjern. Merke- lig upåvirket av kaoset rundt henne. - Ikke så rart, tenkte jeg. Hva har livet i Agras fattigkvarter å by henne? En mann forel- drene velger. Barn fr hun er 17. Trolig in- gen utdannelse. Sin svigermors tjenende ånd. Mannens eie. Men hennes barn slipper nok i det minste å bli rammet av polio Vi sitter begge to i D2310s arbeidsgruppe for Polio Plus som Sverre leder. Å oppleve hvor velkomne vi var, og hvor viktig dette er, var givende. Etter så mange års innsats, kan jo engasjementet i klubbene lide litt i konkurransen med andre prosjekter, men dette mtet med virkeligheten gir god motivasjon for denne viktige innspurten. Massevaksinasjon og husbesk Frste vaksinasjonsdag er over. Neste dag går vi fra hus til hus, banker på alle drer og sjekker om det finnes uvaksinerte barn bak den lukkede dren. Er ingen hjemme, settes et kryss på veggen slik at neste må- neds oppflgingsteam vet at huset må be- skes på nytt. Får vi respons, noteres det også med kritt på husveggen. Alt fres inn med hånd i protokoller senere. Etter en dag med vandring fra hus til hus, er regnskapets time kommet. Vårt lokale hel- seteam setter seg med blokk og blyant på gulvet og frer sine protokoller. En kvinnelig lege leder teamet. Hver måned står de for en dags massevaksinering og en dag med hus- besk for etterkontroll. De er grundige og fornyde. Til sammen vaksinerte vi 154 barn og beskte 150 husstander på to dager. Det var rett og slett rekord, sa legen. Vi hadde på en uventet måte vrt den store attraksjonen Hvite i huden, hvite i håret og blå i blikket. Ingen tvil om at både barn og voksne kom for å se et så sjeldent besk. Det betyr kanskje noe at verden bryr seg? For oss ble det en opplevelse for livet. For noen av dem handler det kanskje om livet selv. Anne Torsvik og Sverre Bjnnes mene. De reiser for egen regning og ser at hver krone av bidragene kommer frem og har stor betydning. Lukten av urin er ikke lenger det som slår imot en slik det var. De som flger utviklingen tett i Bulgaria - som kanskje det fattigste EU-landet, frem- holder at internasjonalt engasjement bi- drar til kt fokus i landet selv på mange av de humanitre problemene. Positiv hjelp blir oppfattet positivt og har positiv effekt i et videre perspektiv. Entusiasmen for prosjektet er sterk i Dram- men Rotary Klubb. Det er en glede å opp- leve at de barna som har bestemdrenes omsorg har fremgang både fysisk og men- talt og at all sttte bidrar til bedre liv for både barn og voksne. Ole Jacob Bjnness-Jacobsen, Drammen Rk Med Polio Plus i Agras fattigkvarter Ung, ennå ikke mor, men hva har livet å by henne? Mdre med barn i Agras fattigkvarter. Det lokale helseteamet, ledet av en kvinnelig lege, registrerer månedens resultat på en overbevisende måte Rettelse Andunge-saken på s. 27 i RN nr 12010: Båtbygger var Thorvald Gjerdrum, ikke Mathiesen, slik det står i saken. Det har Knut Rssholm i Oslo Rk gjort oss opp- merksom på.
32
32 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden N or ge Prosjektet Skrattkammeret er fullfrt un- der mottoet: Ha det gy mens du hjelper andre. På en utvidet hyggekveld i Gamle- byenFredrikstad Rotaryklubb fikk DG Åge Bjor i distrikt 2260 overrakt en sjekk på kr. 285.390 til Rotarys arbeid med å utrydde polio i verden. Pengene er resultatet av et nesten to år langt arbeid i klubben med et landsomspennende prosjekt for å skaffe penger til PolioPlus. Da Bill Gates utfordret Rotary til å samle inn 200 mill. US dollar for å matche hans donasjon til polioarbeidet, kom det tidlig opp en tanke i GamlebyenFredrikstad Ro- tary Klubb om å lage et prosjekt som alle 330 Rotaryklubbene i Norge med sine 13.000 medlemmer kunne vre med på. I sin midte har klubben Eddie Sjborg, tidli- gere sykehusdirektr, forfatter og historie- forteller. Han kom med en ide om å samle inn historier i alle Rotaryklubbene i landet og gi dem ut i bokform. Kr. 70 av hver solg- te bok skulle gå til PolioPlus og bli kredi- tert den enkelte klubbs PolioPlus-konto når de solgte boken. På den måten kunne klubbene oppfylle sine mål overfor Poli- oPlus, samtidig som alle belpene kom Rotary Internationals Polio prosjekt til gode som en samlet, stor sum. Satte Norge på RI-kartet Våren 2009 fikk alle klubbene i Norge en utfordring om å arrangere et humormte i egen klubb. En hyggelig aften hvor en for- talte hverandre historier og skrev ned og sendte de beste historiene til Gamlebyen Rotaryklubb. Klubber over hele landet hadde sosiale og hyggelige mter, og his- toriene strmmet inn. Vi satte egentlig som mål å samle inn 1001 historier, men ble ndt til å ke til 1201 histo- rier samt 100 småstubber da vi så respon- sen fra klubbene. Det ble en tykk bok på 400 sider. Registeret bak i boken skiller denne boken positivt fra andre historiesamlinger. Her kan en ved å ske på stikkord finne en passende historie til alle anledninger. Skratt- kammeret er en bok som kommer til å bli tatt frem gang etter gang og som vil gå i arv. Da boken var trykket i september 2009, ble den markedsfrt gjennom alle kanaler i Rotary. Alle de syv distriktsguvernrene i Norge stttet prosjektet og oppfordret sine distrikter til å vre med på dugnaden for PolioPlus. Rotary International fikk vite om prosjektet, og det kom en artikkel i Ro- tary International Magazine som ble over- satt til ni verdensspråk. Historien om One funny polio fundraiser kom på nyhetssi- dene i 170 land over hele verden. Der stod det bl.a at Norwegians love to tell stories, especially funny ones. Bedre karakteris- tikk kan ikke norske rotarianere få. Hoved- artikkelen ble publisert på World Polio Day i oktober, og den resulterte i en rekke hen- vendelser fra rotarianere og klubber fra alle verdenshjrner. Humordugnaden ga kr. 285.390 til PP! Bildet som gikk verden rundt av Ottar Weel og snnen Tore i artikkelen i Rotary International Magazine President i GamlebyenFredrikstad Rotaryklubb Ottar Weel til venstre overrekker sjekken med resulta- tet av Skrattkammer prosjektet til Distriktsguvernr i D 2260 Åge Bjor.
33
33Nummer 3. 2010 . Rotary Norden N or ge Syv klubber i Drammens-distriktet har instituert en egen Rotarypris, som et ledd i region- og Inter City-samarbeidet. Prisen består av en PHF og er nå utdelt for andre gang i historien. Prismottakeren Svein Stubberud ble hedret for sine store innsats bl.a. overfor mennesker som har opplevd utbrenthet og en knekk i den psykiske hel- sen slik seniorrådgiveren selv gjorde for en tid siden. Et annet, konkret spor etter Stubberuds omfattende virksomhet er Fontenehuset i Drammen. En strålende representant for alt hva Rotary står for, sa ass. guvernr Harald Gauteneb til v. på bil- det, med tilslutning fra klubbpresident Peppe Tamburo. Det te var helt uven tet, sa Arne Pran da han ble hed ret med Ro ta rys mest prestisjefulle resbevisning, Ser vi ce Abo ve Self-pri sen. - Tid li ge re er det bare to per so ner i vårt dis- trik t med over 2400 ro ta ria ne re som har mot tatt Ser vi ce Abo ve Self-pri sen, og i l- pet av det te ro ta ry året vil den bli tildelt kun 130 per so ner på verdensbasis, sier distrikts- guvernr Per Olav Sten seth. Arne Pran har i fle re år ar bei det med stif tel sen Stt te til et rus fritt mil j, og er bl.a. stt te kon takt for nar ko ma ne på re ha bi li te ring. Ga tas oberst med hjer te for de sva ke er en be teg nel se som ofte blir brukt om den tid li ge re of fi se- ren. Helt siden han ble rotarianer for snart 30 år siden, har medmennesket Arne Pran engasjert seg i humanitrt arbeid, og er en ildsjel i gjennomfringen av humanitre prosjekter. Slik som gatebarnprosjektet i Riga i Latvia, rullestolprosjektet i Ecuador og Youth Enterprises i Banja Luka. Som ak- tiv rotarianer, og medlem i Groruddalen Ro- taryklubb, bruker Arne Pran mye tid på å reise rundt i andre klubber for å snakke om etikk, demokrati, menneskerettigheter og hvordan vi best kan gagne andre. Arne Pran er den mest dekorerte rotarianer i sitt dis- trikt, med tre Paul Harris og nå med Ser vi ce Abo ve Self-pri sen. Jeg har noen få hel ter som in gen kan ta fra meg. Det er kong Olav, Arne Pran og kan skje en til. Arne er sel ve sym bo let på Ser vi ce Abo ve Self, og had de det som slag- ord i sin gu ver nr pe rio de i 2001-2002. Han står for hva han sier, og viser hand lings- kraft, av slut ter Sten seth. Tekst og foto: Harald Gautneb, Drammen Rk Med hjerte for de svake Guvernr Per Olav Stenseth hedret Arne Pran med Rotarys mest hythengende respris. Hele landet var med Alle distriktene i Norge har vrt med, og 4077 bker er solgt. Distrikt 2260 blir kredi- tert kr. 134.050 og de andre distriktene i Norge blir kreditert til sammen kr. 151.340. Beste klubb, nest etter prosjektklubben, ble Borge Rotaryklubb som solgte 206 bker. Det betyr at klubben med 44 medlemmer med denne dugnaden har dekket inn nes- ten hele sin forpliktelse overfor PolioPlus for alle de tre årene innsamlingen skal vare. Redaksjonskomiteen i GamlebyenFred- rikstad Rotayklubb: Eddie Sjborg, Ottar Weel, Gunnar Hidahl, Kolbjrn Eggen og Jan A. Vatn leder, takker alle klubbene i Norge for strålende oppslutning om hu- mordugnaden. Det er fortsatt noen bker igjen av det tredje opplaget, så selv om prosjektet for- melt er avsluttet i denne omgang, kan be- stillinger sendes til: sjoborgonline.no Jan A. Vatn, GamlebyenFredrikstad Rk
34
34 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden Kuinka usein kuulee valkeakoskelaisen huutavan iloisesti bravo ja taputtavan kä- siään innokkaasti? Ei sitä ainakaan liian usein tapahdu. Voipaalan taidekeskukses- sa tämäkin nähtiin. Nähtiin myös niin tunnelmassa mukana oleva yleisö, että järjestäjät ovat saaneet kiitosta sähköpostilla jälkikäteen. Valkea- kosken Rotaryklubin järjestämä hyvänte- keväisyyskonsertti polion hävittämiseksi maapallolta oli ilmeisesti onnistunut yh- distelmä nykymusiikkia, kansanlauluja, bluesia ja runonlausuntaa, klubin presi- dentti Marianne Marenk? - Siltä tuntuu, sillä esiintyjiä on kehuttu ai- van kauheasti! Yleisöä oli toista sataa ja meillä oli kunniavieraina lisäksi polioinvali- deja Valkeakoskelta ja Tampereelta, Ma- renk kertoo. Konsertin tuoton ansiosta Valkeakosken rotareilla on nyt siirtää riihikuivaa rahaa 2 000 euron edestä suoraan kansainväli- selle poliotilille. Rahat käytetään rokottei- siin. Rokotteita tarvitaan Nigeriassa, Pakis- tanissa ja Afganistanissa. Olise loisti Yleisöltä sateli kiitosta kaikille esiintyjille, mutta etenkin musiikkileikkikoulun opet- taja Mira Tyvi hellytti laulullaan monet. Sa- moin palautetta tuli Kristiina Sihvoselle lausunnasta, jossa yhtenä runona kuultiin paikkakuntalaisen Ansa Raitakarin runo Olen alkanut pitää vanhoista naisista. Konsertin erikoisuutena voi pitää sitä, että kaikki esiintyjät löytyivät rotarien omasta keskuudesta ammattikorkeakoulun kan- sainvälisiä opiskelijoita lukuun ottamatta. Heidänkin joukossaan oli yksi entinen kan- sainvälinen rotareiden vaihto-oppilas. Tunnelmallinen konsertti päättyi Hämeen ammattikorkeakoulun opiskelijaryhmän esitykseen. Yleisö kuuli muun muassa Leo- nard Cohenin Hallelujah, Sealin Kiss from a Rose, Secret Gardenin You raise me up ja Rihannan Disturbian. Nigerialainen Simon Olise nousi koko ilta- päivän hahmoksi ilmiömäisellä taidollaan ottaa kontakti yleisöön. - Te olette kaikki nuoria, muistakaa se, hän sanoi ja hymyili niin, että talven pakkasista ei ollut tietoakaan. Nigerialainen Simon Olise sanoi olevansa erityisen iloinen siitä, että konsertin tuotolla autetaan myös hä- nen kotimaataan Nigeriaa. - Olemalla mukana tässä konsertissa minä- kin voin auttaa omaa synnyinmaatani tei- dän kanssanne, hän totesi. Konsertti päättyi Olisen suomeksi laula- maan pätkään Kirkan Hetki lyö -laulusta. Kun loppuosan sanat eivät tulleet enää Olisen mieleen, hän selvitti senkin kuin tähti. Ainahan voi jatkaa hyräilyä, vilkuttaa ja hymyillä sekä lopulta kiittää kauniisti. Teksti: Heli Mustonen Kuvat: Pekka Mustonen, Valkeakosken Rk Suomifinland Te olette kaikki nuoria Sydäntenmurskaaja. Hämeen ammattikorkeakoulun esiintyjälahjakkuus Simon Olise vakuutti Voipaa- lan yleisön niin laulullaan kuin sympaattisuudellaan. Helvi Innala sai osansa esiintyjän lämmöstä. Konsertti veti Voipaalan taidekeskuksen ääriään myöten täyteen. Eturivissä istui joukko kunniavieraiksi kutsuttuja polion sairastaneita valkeakoskelaisia ja tamperelaisia.
35
35Nummer 3. 2010 . Rotary Norden SuomiF inland Larissa Sousa Mosambikista, Simon Olise Nigeriasta, Annina Herala Suomesta, Phan Tien Dung Vietnamista ja Ksenija Selivanova Virosta latautuivat esityk- seensä iloisesti kuvaajalle poseeraten. Suomen Punaisen Ristin Nuorten Turvatalo Turussa toimii nuoriin erikoistuneena krii- sityökeskuksena. Tavoitteena on nopean kriisiavun antaminen nuorille ja heidän vanhemmilleen erilaisissa ongelmatilan- teissa sekä perheen omien voimavarojen vahvistaminen. Palvelut ovat nuorille ja heidän perheilleen maksuttomia. Turkulaiset rotaryklubit, Rotaryklubi Turku Aninkainen ja Turku Sirkkala Rotaryklubi, päättivät ojentaa auttavan kätensä Nuor- ten Turvatalon toiminnan jatkon varmista- miseksi lahjoittamalla yhteensä 6.000 eu- roa Nuorten Turvatalolle. Teksti ja kuva: Tarmo Hahto, Rk Turku Aninkainen Kuvassa luovutustilaisuudesta Suomalaisella Pohjalla Turussa vasemmalta Tarmo Hahto, Presidentti, Rk Turku Aninkainen, Pauli Heikkinen SPR:n Varsinais-Suomen Piirin toiminnanjohtaja, Anja Tolonen Nuor- ten Turvatalon johtaja, Pekka Paatero, Nuorten Turvatalon hallituksen puheenjohtaja ja Matti Pouta- nen, Presidentti ,Turku Sirkkala Rk. Esillä Lahjoituskirjat yhteensä 6.000eur. Tärkeää tukea Nuorten Turvatalolle Turussa
36
36 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden Uskelan Rotaryklubi järjesti helmikuussa 2010 Intercity-kokouksen, jonka esitel- möitsijänä oli metropoliitta Ambrosius. Ortodoksisessa kirkossa hän toimii Helsin- gin hiippakunnan piispana, Helsingin met- ropoliittana. Sen lisäksi hän on yhteiskun- nallinen keskustelija ja osallistuu suomalaiseen yritystoimintaan toimimalla yritysten hallituksissa. Hän yhdessä Hen- rikki Tikkasen ja Timo Kietäväisen kanssa on julkaissut kirjan Henkinen johtajuus Kirjapaja 2009. Se on vahva puheenvuoro johtajuudesta, jolle 2000-luvun Suomessa on kysyntää, mutta joihin tehtäviin ei ole paljoa tunkua. Metropoliitta Ambrosius on myös ollut rotari, joten hän tuntee rotary- liikkeen toimintatavat ja sen tavoitteet. Edellisen pohjalta esitelmän aiheeksi so- vittiin otsikko: Henkinen kasvu Henkinen johtajuus Rotarius. Rotary on palveluorganisaatio, jonka käy- tännön toimintaa ohjaavat rotarien omak- sumat eettiset periaatteet. Näistä neljän kysymyksen koe on keskeisin. Henkinen johtajuus tuo uutta sisältöä johtajuuteen, syntyy eettisen johtajuuden käsite. Se kiin- nittää huomiota ihmisen omaan henki- seen kasvuun ja kehittymiseen, oikeaan nöyryyteen ihmisten ja näkymättömän edessä, ihmisten sisäisten voimavarojen hyödyntämiseen, ihmissuhteiden merki- tyksen ymmärtämiseen ja vuoropuheluun näkymättömän kanssa. Hengellisyys liittyy myös henkiseen johta- miseen, koska se tuo esille keskeisiä aja- tuksia elämästä ja sen merkityksestä, ihmi- sen tehtävästä ja paikasta maailmassa sekä tuonpuoleisesta. Näihin kysymyksiin henkisessä johtamisessa on otettava kan- taa. Eikä se riipu siitä, mihin kukin pohdis- kelussaan päätyy. Itsetuntoa tarvitaan Maailma on tänä päivänä hyvin mosaiikki- mainen ja hektinen. Se edellyttää, että meillä oma vahva ja terve itsetunto, minkä avulla meistä tulee avoimia ja voimme myötäelää muiden kanssa. Samalla se luo myös henkistä jatkuvaa kasvua ja viisastu- mista. Olemassa oleviin ja tuleviin haastei- siin osataan suhtautua holistisesti. Lisäksi osataan katsoa avoimesti näkymättö- mään tulevaisuuteen. Paasto ja hiljenty- minen kuuluvat myös henkiseen kasvuun. Ne antavat aineksia itsensä löytämiseen. Tämän myötä osataan pohtia suhdetta työhön ja työympäristöön sekä aineelli- seen todellisuuteen. Useampaan otteeseen esitelmän aikana metropoliitta Ambrosius palasi neljän ky- symyksen kokeeseen ja sen eettisiin peri- aatteisiin, miten ne ovat tämän päivän yh- teiskunnassa ajankohtaiset ja kestävät. Intercity-kokoukseen osallistuneet kuun- telivat esitelmää tarkkaavaisesti. Tilaisuu- teen osallistui siskoja ja veljiä aveceineen Auranmaan, Kemiön, Paimion, Perniön, Sa- lon, Someron ja Uskelan rotaryklubeista. Heille kaikille jäi varmasti henkisestä joh- tajuudesta asioita kotiin vietäväksi. Teksti: Jarmo Kulmala, Uskelan RK, Arto Arvonen Salon RK Kuva: Hannu Määttänen, Uskelan RK Professori Tauno Tiusanen epäilee, että niin sanottun Tiitisen listan julkistamis- kielto, johtuu siitä, että listalla on ilmeises- ti tunnettuja poliittisia päättäjiä. Mitään muuta loogista syytä julkistamiskiellolle ei voi olla. Professori Tiusanen esitteli helmikuussa 2010 kirjaansa Elämä rautaesiripun var- jossa. Toisinajattelijan päiväkirja. Noin 150 kuulijaa oli saapunut Keravan kirjaston Pentinkulma-saliin kuuntelemaan sosialis- tisten kansantalouksien asiantuntijan roh- keita ajatuksia. Tilaisuuden järjesti Ylikera- van Rotaryklubi. Tiusanen ei suomettuneisuuden aikana- kaan kaihtanut olla kertomatta mikä oli totuus kommunististen valtioiden elämäs- sä. Minun isäni ei kaatunut Kannaksella SuomiF inland Toisinajattelijan päiväkirja Tiitisen lista Professori Tauno Tiusanen Keravalla 22.2.2010. Henkinen kasvu Henkinen johtajuus Rotarius Metropoliitta Ambrosius: Neljän kysymyksen koe kestää
37
37Nummer 3. 2010 . Rotary Norden Turunmaan Rotaryklubi palasi juurilleen Tu- run Meriupseerikerholle viettämään kol- mattakymmenettä vuosijuhlaansa helm- kuun alussa 2010. Samassa paikassa pidettiin klubikokouksia alkuaikoina useita vuosia. Monipuolisen ja miellyttävän iltaoh- jelman kohokohtana oli luonnollisesti Paul Harris Fellow-mitalien ja kunniakirjojen jako. Kaavasta poikkeavaa oli se, että toise- na mitalistina oli presidentti Leo M.J.Kosken vaimo Ansa, joka ei ole rotari. Hän oli iloises- ti yllättynyt puolisonsa hankkimasta arvok- kaasta huomionosoituksesta. Kuvassa piirin 1410 kuvernööri Kari Kontu- la, rouva Ansa Ervasti, toinen palkituista edellinen presidentti Kimmo Iljin ja presi- dentti Leo M.J.Koski. Teksti ja kuva: Olli Palo Turunmaan Rk SuomiF inland sen takia, että minä tinkisin sananvapau- desta, sanoo Tiusanen. Kiivaita vastustajia Professori Tiusasella on ollut kiivaita vas- tustajia maassamme. Hän on saanut myös tappouhkauksia. Elokuussa 1991 televisi- oidussa paneelikeskustelussa, jonka aihee- na oli Gennadi Janajevin juntan vallan- kaappaus, keskustelijat, Tiusasta lukuun ottamatta, olivat sitä mieltä. että Neuvos- toliitossa oli palattu normaaliin päiväjär- jestykseen. Tiusanen oli tiukasti eri mieltä. Hän totesi, että juntta ei voi kukistaa kan- san passiivista vastarintaa ja että Neuvos- toliiton jatkuvaa elintarvikepulaa ei voida ratkaista univormuilla. TV-ohjelman jälkeen Tiitinen ei saanut suunvuoroa Yleisradiossa ja ohjelmanau- ha hävitettiin Yleisradion arkistosta. On- neksi Tiusasella on siitä nauhoittamansa kopio. Hän on ottanut siitä kopion, jonka hän on lahjoittanut Yleisradiolle. Olihan kyse maailmanhistorian kannalta merkit- tävästä tapahtumasta, joka loppujen lo- puksi johti juntan kukistumiseen, kuten Tiusanen oli ennustanut. Suomesta saatu korkean tason palaute johti Tiusasen osalta kuitenkin siihen, että hän sai tarpeekseen suomettumisesta ja muutti professoriksi Glasgown Yliopis- toon Skotlantiin. Viimeksi hän on ollut professorina Lappeenrannan Yliopistossa, josta hän jäi eläkkeelle viime vuonna. Hän luennoi ja kirjoittaa edelleen ahkerasti. Professori Tauno Tiusaselta, lahjomatto- malta tutkijalta ja suoraselkäiseltä suoma- laiselta, on luvassa jatkossakin kriittisiä puheenvuoroja. Teksti ja kuva: Matti Höök, Ylikeravan Rk Rotaryklubi Turku Aninkaisen joulumusiik- kitilaisuus on toteutettu Intercity-tapahtu- mana yli kaksikymmentä kertaa yhdessä Turun tuomiokirkkoseurakunnan kanssa. Ti- laisuuden tuotto on aina lahjoitettu lyhen- tämättömänä hyväntekeväisyyteen. Vuo- den 2009 tapahtumalla kerätyistä varoista luovutettiin 1.500 euroa Varsinais-Suomen Marttapiirin käynnistämään Lapsiperhei- den ruokaturva-hankkeeseen, joka kuuluu kirkon yhteisvastuu-keräykseen. Musiikki-il- lan kolehti nousi 1.300 euroon, minkä sum- man tuomiokirkkoseurakunta lahjoitti Hai- tin maanjäristyksen uhrien auttamiseen. Rovasti Eero Bäckman vas on ollut joulu- musiikkitoimikunnan itseoikeutettu jäsen 1980-luvulta lähtien. RC Turku Aninkaisen presidentti Juhani Soini on kuvassa oikealla. Keskellä Marttapiirin edustaja Merja-Brita Mäkipää ottamassa vastaan lahjoitusta. Aninkainen osallistui yhteisvastuukeräykseen Turunmaan klubin pre- sidentti yllätti
38
38 Alun perin ajattelin, että se on näyttelyn paikka, kun klubimme huhtikuussa täyttää 25 vuotta. Kun sain viestin siitä, että ensim- mäistä kansallista nuorkauppakamariviik- koa on tarkoitus viettää viikolla seitsemän, ajatukseni sai uuden ajoituksen. Kun jc- asioiden esille laittamista varten senaatto- rina järjestän kummipojan ystävällisellä avustuksella sermit oikeaan asentoon, niin on varsin näppärää käyttää samoja asentoja seuraavalla viikolla rotaryasioi- den esittämiseen. Varsinkin kun kuvernöö- ri kirjeessään huhuili rotarypäivän vietosta 23.2. Kansainvälinen järjestö täytti 105 vuotta ja minun jäsenyyteni osalta täyttyy pian viisi vuotta. Historiaa en siis kovin pit- källe tunne, mutta täysillä olen nuo rotary- vuoteni vetänyt. Voin siis laatia näyttelyn lähtemällä siitä mitä on viiteen vuoteen sisältynyt. Lukuisia näyttelyjä Koko näyttelyajatushan tulee siitä, että MAMK:n Kampuskirjastossa on järjestetty kiihtyvällä tahdilla hyvinkin monia aiheita käsitteleviä pieniä näyttelyitä. Välillä tun- tuu, haetaanko tällä osittain vain isoja tilas- tolukuja? Omalta osaltani olen ehtinyt jär- jestämään kolme valokuvan ja runon yhdistävää esillepanoa, jossa valokuvat oli- vat omia vuosien varrella taskukamerallani ottamiani ja runot sopivasti valikoituina oman kotikirjahyllyn runo-osastosta. Kir- jasto- ja tietopalvelujen kevät- ja syystem- SuomiF inland Nummer 3. 2010 . Rotary Norden Rotari pitää huolen kunnostaan ja tapaa mielellään muita rotareita myös harrastuk- sen parissa. Tunnettua ja suosittua on ollut Rotary Golf mutta Suomessa on jo neljänä vuonna pidetty myös Rotary SM-suunnis- tukset. Kunnia ideasta voidaan osoittaa Kuusankosken Rotaryklubille ja siellä erityi- sesti Kimmo Hakaselle, joka organisoi en- simmäisen rotarysuunnistuksen Verlassa 2006. Kaikkia tähänastisia kilpailuja on suo- sinut erinomainen sää ja niistä on muodos- tunut pienimuotoinen mutta lämminhenki- nen suunnistavien rotareiden tapaaminen. Vuonna 2010 kilpailun järjestää Lahti- Joutjärven Rotaryklubi Lahdessa lauantai- na 21.8.2010. Kilpailukeskus on perinteik- käällä Tapanilan hiihtomajalla ja radat kiertelevät Jalkarannan ja Messilän välises- sä luonnonkauniissa maastossa. Kyseinen Rotarysuunnistus 2010 Pieni rotarynäyttely Kampuskirjastossa Mikkeli-Naisvuoren rotaryklubin jäsen Ilkka Pietiäinen ja klubissamme vaihto-oppilaana aiemmin ollut ja juuri nyt uudemman kerran Suomessa vierailulla oleva japanilainen Kumiko Kato kävivät tutustu- massa rotarynäyttelyyn. Kumiko oppi Mikkeli-vuotenaan hyvin suomen kieltä ja Pietiäiset olivat yksi kolmesta isäntäperheestä jotka huolehtivat Kumikon vuodesta.
39
39Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden SuomiF inland maasto on hyvin monipuolista metsää, jota halkovat runsaat polut ja ulkoilureitit. Pai- koittain on jonkin verran hakkuujätettä, pai- koittain avaraa kangasta. Korkeuserot ovat pienet, mutta hiekkaharjulle tyypillisiä pin- nanmuotoja ovat supat ja muinaisjärvien rantatörmät. Finlandia-hiihtoihin osallistu- neet tuntevat Tapanilan hiihtomajan viimei- senä latuasemana ennen maalia. Kilpailu ta- pahtuu väliaikalähdöillä ja ensimmäinen lähtö on klo 11.00. Käytettävä kartta on 6-vä- rinen, 2010 päivitettävä tulostekartta. Mitta- kaava on 1:10.000 ja käyräväli 5 metriä. Ras- timääritteet on painettu karttaan. Laaja sarjatarjonta Sarjat ovat HD21 ja HD35 75 viiden vuo- den välein. Lisäksi on mahdollisuus osallis- tua kuntosuunnistukseen. Osallistumis- maksu on 15 null ja se pyydetään maksamaan ilmoittautumisen yhteydessä Lahti-Joutjär- ven Rotaryklubin tilille 800011-70742754. Ilmoittautuminen tapahtuu ensisijaisesti sähköpostitse heino.avikainenphnet.fi viimeistään su 15.8.2010 klo 21.00 mennes- sä. Tarvittaessa voi ilmoittautua myös pu- helimitse Heino Avikaiselle 050-3757073. Ajanotto tapahtuu emit-järjestelmällä ja emit-kortin numero on ilmoitettava ilmoit- tautumisen yhteydessä. Jälki-ilmoittautu- misia voidaan ottaa vastaan vielä keskiviik- koon 18.8.2010 klo 21.00 asti, mutta silloin osanottomaksu on kaksinkertainen. Tapanilaan löytää ajamalla Lahden keskus- tasta linja-autoaseman luota Jalkarannan tietä tie 2956 kohti Hollolan kirkonkylää n 3.8 km. Tarkempi osoite on Mäkirinteenka- tu 30. Pysäköintipaikka on kilpailukeskuk- sen läheisyydessä. Hiihtomajan pukuhuo- neet ja sauna ovat käytettävissä. Kilpailun jälkeiset keskustelut ja reittianalyysit suju- vat mukavasti nauttien kahvia, mehua ja kahvileipiä joita on tarjolla edullisesti. Kilpailunjohtajana ja ratamestarina toimii Heino Avikainen, Lahti-Joutjärven Rk ja LS- 37. Valvoja on Pentti Riipinen, LS-37. Tie- dottajana ja sihteerinä toimii Mikko Sani, Lahti-Joutjärven Rk ja HU-46. msaniedu. lahti.fi puh. 050-5391680 Kilpailukutsu, kilpailuohjeet, lähtöajat, tulokset ym. löy- tyvät Lahti-Joutjärven Rk:n kotisivuilta www.koti.phnet.fijoutjarv . Toivotamme kaikki rotarit ja heidän puo- lisonsa tervetulleiksi V Rotary SM-suun- nistukseen! Teksti ja kuvat: Mikko Sani, Lahti-Joutjärven Rk Rotary SM GOLF 2010 Pirkanmaalla Tampere Jussinkylän Rotaryklubi toivot- taa Suomen golfaavat rotarit ja heidän puolisonsa tervetulleiksi Golf Pirkkalan kentälle kesäkuun 11.-12. päivänä 2010 mittelemään Suomen mestaruudesta ja viihtymään hyvässä seurassa. Sarjoista, ilmoittautumisesta, majoitukses- ta ja muista yksityiskohdista löydät tietoa osoitteesta www.jussinkyla.fi. Kilpailuun liittyviin tiedusteluihin vastaa järjestelytoi- mikunnan puheenjohtaja Antero Paala- nen 0500-620880, paalanenkolumbus.fi. Tervetuloa Pirkanmaalle! Rotarypäivän kunniaksi järjestettiin pieni rota- rynäyttely MAMK:lla Jyväskylässä 22.26.2.2010 kirjaston aukioloaikoina. paukset ovat myös varsin vahvasti kuulu- neet järjestettäväkseni Kampuskirjaston osalta: on ollut esimerkiksi outojen esinei- den arvausta ja jääkaappirunojen laadin- taa, on esitelty sarjakuvia ja Pätkii pätkii kuka luki mitä otteita kirjallisuudesta. Ammatilliselta puolelta esille olen laitta- nut mm. e-aineistojen käyttöön liittyvää materiaalia, jossa varsin tekstipitoista ai- neistoa yritettiin tehdä houkuttelevam- maksi tai mielenkiintoa herättävämmäksi MAMK:n käyttöön hankitusta kuvapankis- ta löytyneillä varsin vapaasti aihetta sivua- villa naivistisilla kuvilla. Tänä keväänä kaiken toiminnan päällä le- pää ajatus, kuinka Sosiaali- ja terveysalan kirjasto sulatetaan Kampuskirjaston sisään. Remonttiaikataulut heittävät häränpyllyä vähintään viikoittain, jollei päivittäin. Teksti ja kuvat: Kirsti Karttunen, Mikkeli-Naisvuori Rk
40
40 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden SuomiF inland Kuuden viikon aikana tammikuun puolivä- listä helmikuun lopulle olen saanut todis- taa joukkovoiman vaikutuksen, kun rotarit todella tahtovat tehdä hyvää maailmassa! Haitin katastrofi on koskettanut meitä: kymmeniä ellei satoja tuhansia menehty- neitä ja miljoonien kodit raunioina. Köyhässä valtiossa ei ihmisillä ennen järis- tystäkään ollut paljon, nyt sekin vähä oli menetetty. Veden ja ruuan puute, loukkaan- tuneiden olemattomat hoitomahdollisuu- det sortuneissa sairaaloissa, tautien nopea leviäminen, taivasalle joutuminen katast- rofin laajuudesta kertovat raportit tulvivat koteihimme tiedotusvälineiden kautta. Perjantaiaamuna 15.1. istuimme puolisoni Matin PDG 2001-2002, tällä hetkellä pii- rimme Rotarysäätiön pj kanssa äitini val- mistamalla puuroaamiaisella ennen töihin lähtöä. TV:stä juuri uutisoitiin katastrofin laajuudesta ja aloitetuista pelastustöistä. Pohdimme, mitä voisimme tehdä avuksi ja miten esim. shelterbokseja on nopeasti toimitettu erilaisille hätäalueille kodeiksi. Äitini aloitti keräyksen Sotaveteraanivanhempani asuvat kans- samme. Nyt 90-vuotias äitini työskenteli mm. muonituslottana rajan takana Selkis- sä ja on vasta viime aikoina halunnut ker- toa sotakokemuksistaan. Hän kuunteli keskusteluamme ja ollessamme lähdössä töihin hän tuli luoksemme kyyneleet sil- missä, ojensi 100 euroa ja sanoi Minäkin olen ollut sodassa, minä tiedän mitä hätä on. Te osaatte käyttää tämän rahan oikein. Shelterbox www.shelterbox.org on rotari Tom Hendersonin ideoima helposti kulje- tettava muovilaatikko, joka sisältää 10 hen- gen teltan, makuualustat ja peitteet, pie- nen lieden, ruokailu- ja ruuanlaittovälineet, vedenpuhdistustabletteja, perustyökalut ja jopa piirustusvälineet lapsille. Laatikot kuljetetaan konteissa hätäalueille ja ne ovat nopeasti levitettävissä tarvitsijoille. Haitille ensimmäiset laatikot saapuivat heti maanantaina 18.1. ja telttoja on käytetty mm. sairaalahuoneina amputaatiopotilai- den jatkohoidossa Port-au-Princen lento- kentän laidalle pystytetyn kenttäsairaalan yhteydessä. Shelterbox-organisaatio toi- mii hyvin kevyillä hallintokustannuksilla rotarien kanssa yhteistyössä ja vapaaeh- toistyövoimaan tukeutuen ja on ollut luo- tettava yhteistyökumppani jo vuosia. Äitini vähäisistä eläkevaroistaan antama lahjoitus oli heräte sekä omaan shelter- boksiimme että sähköpostiviestiin pii- rimme presidenteille ja sihteereille, jossa ehdotin keskitettyä keräystä hallinnoi- mallemme piirin 1400 DSG-tilille. Tähän kannusti myös samanaikaisesti saapu- nut Vyöhykkeen 15 katastrofikoordi- naattori Bo Bergmanin vetoomus laajas- ta avusta esim. Aquaboxin tai Shelterboxin muodossa. Kari Kontula sai vauhtia asiaan Kun sitten piirin 1410 kuvernööri Kari Kon- tula lähetti sähköpostin kaikille Suomen tämän vuoden kuvernööreille ja kysyi, mitä aioimme tehdä, sain viestini levitet- tyä ja kaikki vastanneet sen hyväksyivät. Kun projekti käynnistyi viikonloppuna, en todella tiennyt, mitä odottaa. Oulussa oli sunnuntaina 17.1. kaksi peräkkäistä Po- liogaalaa kaupunginteatterissa, missä oli Virpi Honkala äiteineen oli rotarien Haiti-keräyksen alullepanija. Suomen rotarit rakentamassa koteja Haitiin
41
41Nummer 3. 2010 . Rotary Norden SuomiF inland lähes 900 osallistujaa ja heistä suurin osa rotareita ja heidän läheisiään. Monta vuo- teni presidenttiä ja sihteeriä oli paikalla ja he kertoivat osallistuvansa keräykseen ja vievänsä asian myös klubeihinsa. Yksi veli kertoi pilke silmäkulmassa jo lahjoitta- neensa euron enemmän kuin äitisi. Ra- haa alkoi kertyä tilille. Näiden viikkojen aikana olen saanut säh- köpostiviestejä lahjoitusten etukäteisil- moituksina ja olen voinut puhelimitse kes- kustella tuiki tuntemattomien, mutta niin mukavien rotareiden kanssa. Kootessani iltaisin tilitiedoista yhteenvetoa piireittäin ja klubeittain olen oppinut tuntemaan Suomen maantiedettä ja Rotaryn piirija- koa entistä paremmin. Matti on päässyt auttamaan tässäkin työssä. Rahaa kertyi alle kahdessa viikossa yh- teensä runsaat 73.000 euroa. Tiesin sitä tulevan vielä lisää. Piiri 1420 oli vasta nyt ehtinyt mukaan kuvernöörin matkan vuoksi. Lupaukseni mukaisesti jokainen euro ja sentti tilitettiin Shelterboxin tilille ja maksut suoritin kerran viikossa. Olen aina luullut Olen aina luullut, että keräyksessä ongel- mallisinta on saada ihmiset lahjoittamaan. Näin ei ollut tässä tapauksessa. Shelterboxin web-sivuilta voi suoraan lah- joittaa rahan ja jopa nimetä, minne laati- kon haluaa lähetettäväksi ja milloin. Laati- kon kulkua voi seurata. Kun halutaan lahjoittaa suurempi summa, on käytettävä asianmukaisia pankkiyhte- yksiä IBAN-tunnuksineen. Nämäkin saim- me muutaman puhelinsoiton ja sähköpos- tin jälkeen, mutta kiireessä tuntui, että aikaa meni paljon. Keskiviikkoon 24.2. mennessä lähes koko kokoon saatu 92.835 euron lahjoitussum- ma oli lähtenyt pankkisiirtona Englantiin neljässä erässä. Rippeet toimitettiin jäl- leen ilman pankin toimitusmaksua! kuun loppuun mennessä. Kun keräys oli valmis, toimitin tilitiedot Suomen Rotaryn tilintarkastajien tarkas- tettavaksi ja tein jokaiselle kuvernöörille yhteenvedon kunkin piirin klubien ja klu- bijäsenten lahjoituksista. Parhaimmat kiitokset kaikille teille! Tämä ei ole mikään piirien tai klubien väli- nen kilpailu, ja olen varma, että monet rota- rit ovat lahjoittaneet apunsa Haitille muiden avustusmuotojen kautta. Mutta on totisesti ollut koskettavaa nähdä, miten oman piirini pienetkin klubit ovat osallistuneet ponte- vasti ja joku presidentti on etukäteen ilmoit- tanut, että jos ei klubi ryhdy toimeen niin maksan itse! Tuntuu mahtavalta ajatella, että jo näillä rahoilla yli 150 kotia yli 1.500 lähimmäisellemme on hankittu! Keräystili oli käytettävissä 15.2.2010 saak- ka, mihin mennessä toivoin kaikkien ha- lukkaiden rotareiden suorittavan aiko- mansa maksun. Muutamia maksuja tuli vielä tämän jälkeen, mutta 24. helmikuuta katsoin kaikkien halukkaiden ehtineen maksaa osuutensa. Parhaimmat kiitokset teille, hyvät siskot ja veljet! Rotaryn tulevaisuus, joka on käsis- sämme, on hyvä - sen uskon - sillä Palvelu- mieli itsekkyyden edelle henki on vahva! Teksti: Virpi Honkala, DG1400 Veljeskansamme Vironkin rotarit osallis- tuivat suomalaisten veljien ja sisarten mukana Haitin kansan kärsimysten lie- vittämiseen hankkimalla paikalle laatik- koon pakattuja kymmenen hengen telt- toja varusteineen. Lahjoitettu summa Suomesta oli valtakunnallisesti seitsemi- sen euroa aktiivijäsentä kohti. Virosta kertyi yli 6 euroa rotaria kohti, mikä on hieno summa ottaen huomioon maan palkkatason ja sen, että kuvernöörin matkan vuoksi keräyspyyntö ehti Viroon ja muualle piiriin 1420 vasta pari viikkoa muita myöhemmin, kun paras momen- tum rotarikeräykseen oli jo ohi ja muita- kin avustuskanavia oli jo ehditty käyttää. Yksi koti laatikossa maksaa vajaat 600 euroa, joten Suomen rotarien keräämä summa, yli 92.800 riitti yli 150 teltan lä- hettämiseen yli 1.500 ihmisen suojaksi. Heti ensimmäinen keräysviikko viikko 3 tuotti yli 60.000 euroa. Rahat lähtivät Suomesta neljässä erässä: en- simmäinen erä 25. tammikuuta ja loppuerä helmikuun lopussa keräys jatkui 24.2. asti. Rahoilla varmistettiin ShelterBox-nimisten majoitteiden välitön lähettäminen Brittein saarilta Haitiin. Majoituskäytön ohella telt- toja voidaan käyttää myös esimerkiksi ensi- apupisteiden suojarakennuksina. Telttojen toimitus Haitiin alkoi heti, jo vii- kolla 4. Teltan varusteisiin kuuluu mm. huopia, makuualustoja, vedenpuhdistus- tabletteja, perustyökaluja, pieni liesi, ruo- anlaitto- ja ruokailuvälineitä sekä lapsille piirustusvihko ja kyniä. Teltta kaikkine varusteineen on pakattu lujaan laatik- koon, mistä tulee sen lempinimi Koti laatikossa. Lisätietoja löytyy nettiosoit- teesta www.shelterbox.org. Keräyskulut nolla prosenttia -Keräysorganisaation kulut olivat tässä tapauksessa nolla prosenttia, sillä rota- rius perustuu täysin vapaaehtoistyöhön ja saimme ryhmäsähköpostitukset Suo- men ja Viron kaikille klubeille ilmaiseksi kuvernöörien kautta ja samoin myös pankkisiirrot Englantiin. Viroon perus- tetut muutamat klubit osallistuivat ke- räykseen ilahduttavasti noin 3.000 eu- rolla, joten suomalaisten klubien osuudeksi tuli noin 90.000 euroa, kertoo yksi keräyksen alkuunpanijoista, Suo- men pohjoisimman rotarypiirin kuver- nööri Virpi Honkala. Innokkain rotarypiiri per capita keräys- tuloksen valossa oli Pohjois-Suomen piiri 1400, jonka aktiivijäsenet lahjoittivat ke- räykseen lähes 12,70 euroa per nuppi. Huonoin piiri alle 5 euroa per capita oli kuvernöörinsä matkan vuoksi ennättänyt lahjoittaa Haitiin huomattavia summia jo muuta kautta, joten ilman tätä myöhästy- mistä rotarien keräämä kokonaissumma olisi noussut yli sadan tuhannen euron. Keskimäärin Suomen ja Viron yli 12.700 rotaria lahjoittivat Haiti-keräykseen noin 7,30 euroa kukin. PR Vironkin rotarit keräsivät telttarahaa Haitiin
42
42 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden SuomiF inland Ilmassa oli tuulen ja tuiskun lisäksi histo- rian havinaa, kun yli 150 istuvaa, tulevaa ja jo palvellutta kuvernööriä seuralaisi- neen kokoontui helmikuussa Tampereel- le niin sanotun PDG-tapahtuman mer- keissä. Useita kuukausia sopivin välein toistettu kutsuhuuto ja hyvät järjestelyt olivat saaneet yli 60 prosenttia kuver- nöörikunnasta liikkeelle helmikuun pak- kasia uhmaten. Kutsuvieraanamme oli myös mukana Z- richistä Leena Frischknecht, joka palveli meitä pitkään RI:n Euroopan toimistossa. Tilaisuuden avausseremonioihin kuului osana Suomen Rotaryn uuden standaarin julkistaminen ja luovuttaminen Suomen Rotarylle kuva sivulla 44. Kaksipäiväinen PDG-tapahtuma oli viides järjestyksessä ja kokosi kaksinkertaisen vä- kimäärän edellisiin verrattuna, jotka oli pi- detty Helsingissä, Jyväskylässä, Hämeen- linnassa ja viimeisin Haminassa 2003. Nyt järjestelyistä vastasi Suomen Rotary, Mark- ku ja Eeva-Liisa Kalliomäen johdolla. Myös vapaita puheenvuoroja Lauantaina aloitettiin tulolounaalla ja esit- telyllä, jonka mukaan kaikki piirit olivat edustettuina tasavahvasti ja kuvernööri- kaudet ulottuivat aina 80-luvulle saakka. Esittäytymiskierroksen jälkeen pidettiin useita esityksiä ajankohtaisista aiheista ku- ten Rotary International tänään, miltä Ro- tary näyttää kokeneen PDG:n silmin, istu- van kuvernöörin mietteitä sekä Suomen Rotaryn palvelut. Rotary Hyde Park Spea- kers Corner tarjosi mahdollisuuden val- misteltuihin ja valmistelemattomiin pu- heenvuoroihin, jotka lisäsivät päivän informatiivista antia. Seuralaisille oli varattu oheisohjelmaa, jonka aikana onnellisuusprofessori, kirjailija Mark- ku Ojanen Tampereen yliopistosta puhui hy- vän elämän ja onnellisuuden aineksista. Gaalaillan ohjelma muodostui nuorten viu- lukvartetin esityksistä, juhlapuheesta ja yhteis- laulu-tuokiosta, jossa tutut rallit muistuttivat kultaisesta nuoruudesta ja tulipunaruusuista. Ruoka oli erinomaista ja sitä oli riittävästi. Idea aakkosellisesta pöytäjärjestyksestä illallisen ai- kana sekoitti pakan mukavasti, mutta ei estä- nyt eri kuvernöörivuosikertoja kokoontumasta myöhemmin Scandic Cityn yökerhoon. Hei muistathan sen ja sen, tämän ja tämän, kysyt- tiin valomerkkiin asti ja vielä sen jälkeenkin. Kolmen vuoden päästä uudelleen Sunnuntaina oli vuorossa ekumeeninen harta- ustilaisuus Finlaysonin museoalueen enti- söidyssä kirkossa. Päivän sanasta vastasi pastori ja Tammer Novan RK.n presidentti Salla Häkki- nen. Lempäälän Rk:n presidentti Pekka Mäen- pää puolisonsa Heinin kanssa esittivät tilaisuu- dessa säveltämiään ja sanoittamiaan hartaita kappaleita Pekan kitaran säestyksellä. Ennen päätöslounasta kokoonnuttiin vielä lop- pukeskusteluun, jossa päätettiin kokoontua seuraavan kerran kolmen vuoden kuluttua jossakin hyvien kulkumatkojen päässä ja Suo- men Rotaryn tuella. Teksti: Lasse Fredriksson, RID, Äänekosken Rk Kuvat: Markku Kalliomäki, Lempäälän Rk Kuvernööritapaaminen Tampereella Kampin Rotaryklubin vuosikokous pidet- tiin helmikuussa 2010 tavallista juhlavam- missa merkeissä. Tavoitteena oli kerätä 1.000, jolla tuetaan PolioPlus-kampanjaa. Juhlapuheen tilaisuudessa piti professori Sakari Tola, joka korosti RI:n Polio-kampan- jan merkitystä kansainvälisenä yhteistyö- nä ja tavoitteena hävittää polio kokonaan maapallolta. Esityksen jälkeen järjestettiin arpajaiset, joiden tuotto täytti klubin ta- voitteen tehdä suunniteltu lahjoitus. Tilaisuudessa luovutettiin myös PHF-an- siomerkki kunnianosoituksineen Ralf Su- nellille. Merkin luovutti governor Aatos Lahtinen yhdessä Olli Rekolan kanssa. PHF:n luovutuksen teki erityisen merkittä- väksi kunniajäsenemme Olli Rekolan puhe, jossa Ralf Sunellia kiitettiin ansiokkaasta työstä klubimme ja rotaryliikkeen hyväksi. Lisätuulahduksen rotaryliikkeestä toi juh- laan puheellaan myös AG Ilkka Torstila. Tilaisuuden taiteellisesta osuudesta vasta- si pianotaiteilija Anne-Marie Lipsonen, joka soitti Chopinin, Sibeliuksen ja Meri- kannon kappaleita. Hauskuutta ylläpiti ti- laisuudessa Heimo Kuparinen trubaduuri- esityksillään ja tilaisuus päättyi tanssimusiikkiin, Thomas Brandersin ban- din tahdittamana. Teksti ja kuvat: Risto Uusitalo, Kampin Rk PHF:n luovutushetki, vasemmalla Governor Aatos Lahtinen, keskellä kunniajäsen Olli Rekola ja oikealla Ralf Sunell Kampin Rotaryklubin PolioPlus -tempaus
43
43Nummer 3. 2010 . Rotary Norden Parkanon Rotaryklubin 36-vuotisjuhlan aattopäivänä PHF-veli Reijo Lempisen lau- lava tytärtrio lämmitti kuulijoitaan hyvän- tekeväisyyskonsertilla pakkasen paukku- essa ulkona. Reijo kuuluu klubin harvoihin jäljellä ole- viin perustajajäseniin ja on nykyään me- nestyjä rotarygolfissa. Tyttäret Ann-Mari, Senja ja Eleonora ovat pikkutytöistä lähti- en viihdyttäneet laulullaan tuttuja ja ke- rääntyivät nyt eripuolilta Suomea viihdyt- tämään parkanolaisia. Konsertin nimenä oli Täällä pohjan tähden alla, josta trio esitti kolme eri sävellystä. Kaksi sävellyksis- tä laulettiin yhteislauluna. DG 1410 Kari Kontula ja rouva Maria kunni- oittivat tilaisuutta läsnäolollaan ja governor toi puheessaan vaikuttavalla tavalla esiin rotaryliikkeen maailmanlaajuisen taistelun poliota vastaan ja joka on huipentumassa Bill Gatesin haasteen toteuttamiseen. Pienen kaupungin pienen klubin tempaus sai pienen seurakuntakeskuksen seinät pullistelemaan niin yli satapäisen yleisön kuin mahtipontisen musiikin voimasta var- sinkin kun säestäjänä toiminut kanttorivä- vy Jarmokin intoutui laulamaan mukana. Osa rotaryveljien maksamista ohjelmalipuis- ta jouduttiin myymään toiseen kertaan koska ketään paikalle saapunutta ei haluttu jättää ovien taakse lippujen ja tilan loppumisen vuoksi. Tilaisuuden tuottona polio-kampan- jan hyväksi kertyi ainakin parin PHF:n verran. Teksti ja kuva: Pertti Kohtala, Parkanon Rk Tampere-Kalevan Rotaryklubi on vuodes- ta 2008 toteuttanut näköpohjaisen luki- ja oppimishäiriön ReadingOCI-hoitoprojek- tia kouluissa seitsemän kunnan alueella. Hoitomuoto perustuu rotaryveli, dosentti Tapani Rahkon kehittämään asentohoito- menetelmään. Hoitomuoto on ollut hyvin haluttu sen erinomaisten tuloksien vuoksi. Sitä toivotaan laajennettavaksi yhä uusiin kuntiin ja kouluihin. Laajeneminen on mahdollista resurssien puitteissa. Hoito- muotoa on esitelty jo aikaisemmin Rotary Nordenissa. Uudet päivitetyt tiedot löydät nettisivuilta: www.readingoci.org . Alla olevasta taulukosta nähdään, että noin puolen tunnin testi- ja asentohoitotoimen- piteiden jälkeen on lukunopeus 166 oppi- laalla parantunut keskimäärin +43 prosen- tilla. Näistä 105 oppilaalla esiintyi ennen hoitoa myös lukuvirheitä. Hoidon jälkeen enää 25 oppilaalle jäi vielä lukuvirheitä, mutta heiltäkin ne vähenivät. Oppilaista 80 pääsi kokonaan eroon lukuvirheistään. Hoitotuloksia projektissa mukana olleista kouluista 2009 -2010 Koulu hoidettuja lukunopeus lukuvirheitä oppilaita kpl+ - % per oppilas Koulu 1. 2009 48 +35 25 7 Koulu 1. 2010 10 +45 6 0 Koulu 2. 2009 24 +45 18 3 Koulu 2. 2010 15 +56 9 0 Koulu 3. 2009 15 +60 8 5 Koulu 4. 2009 8 +36 4 0 Koulu 5.2009 18 +32 12 0 Koulu 6. 2010 11 +43 11 5 Koulu 7. 2010 17 +52 12 5 Yhteensä 166 +43 105 25 -80 lukuvirheet vähenivät kaikilta ReadingOCI-postimerkki ReadingOCI- hoitomenetelmällä on nyt oma postimerkkinsä. Sen avulla Tampere Kalevan Rk kerää rahaa projektin organi- soinnista ja tietojärjestelmistä aiheutuviin kustannuksiin. Postimerkkiä voi tilata osoitteesta: www.readingoci.org . Teksti ja kuva: Seppo Laalo, Tampere Kalevan Rk SuomiF inland Tampere Kaleva Rk har drivit ett projekt för förbät- trande av skolelevers läs- och inlärningskunskaper baserat på en metod som utvecklats av rotarybro- der, professor Tapani Rahko. Tabellen invid visar hur läsningssnabbheten hos 166 elever i sju skolor för- bättrats med i snitt 43 % och hur antalet läsningsfel nedgått från 105 till 25. Projektet har nu begåvats med ett eget frimärke som säljs för att täckta pro- jektets organisations- och datakostnader.. ReadingOCI hoitoprojektin tuloksia Parkanon rotarit vasta- sivat sävelin Polio Plus-haasteeseen! Lempiset: Edessä Ann-Mari Printz, Senja Wallin ja Eleonora Printz, keskellä äiti Anja Lempinen, takana vasemmalla Reijo ja oikealla kanttori Jarmo Kukkonen
44
44 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden SuomiF inland SID 38-39 SID 42-43 Finland på Svenska RN har fått god respons på sitt initiativ att erbjuda läsarna ett referat av Finlandssi- dorna på svenska. Vi fortsätter vår praxis att fånga essensen av det finska innehållet på detta sätt. Det är inte utan att samma koncept eventuellt kunde praktiseras även på andra delar av innehållet som ofta kan bli litet utdragna. SID34-35 En fullsatt konsertsalong i Valkeakoski gav PolioPlus 2.000 euro. Alla uppträ- danden kom ur rotarys egen krets med förstärkning från den lokala yrkeshögsko- lan. Kvällens stjärna var Simon Olise från Nigeria, där polio fortfarande förekommer fritt. Åbo skyddshem för ungdomar stöds av rotaryklubbarna i Åbo, som nu över- räckte en summa på 6.000 euro. SID 36-37 Metropoliten Ambrosius, biskop i den or- todoxa kyrkans Helsingforsstift, drog pa- ralleller mellan etiskt ledarskap och ro- tarys fyra-fråge-prov. Ambrisous uppträdde inför ett Intercity-möte med deltagare från sju rotaryklubbar. Professor Tauno Tiusanen har utgivit en Olika-tän- kares dagbok, en uppgörelse med den sk. finlandiseringen. DG Virpi Honkala th. på bilden nedan be- skriver det finländska hjälpprojektet Shel- ter-box för Haiti. Insamlingen i Finland startades av Virpis mor som då hon hörde om tragedin med tårar i ögonen räckte 100 euro till Virpi och maken Matti med orden: Jag har varit med om kriget, sköt ni om att medlen kommer till rätt adress, jag vet vad nöd är och att ni kan kanalisera hjälpen. Virpis mors bidrag växte till cirka 100.000 euro till slutet av februari genom rotaryinitiativ både inom och utanför di- strikt 1410. Suomenkielisten Rotary Norden-sivujen ruotsinkielinen tiivistelmä palvelee sekä pohjoismaisia rotareita että maam- me ruotsinkielisiä veljiä ja siskoja. Rotary kallar till mästerskapstävlingar i både orientering och golf. I Jyväskylä ordnades en rotaryutställning på univer- sitetets kampus-bibliotek för att upp- märksamma Rotarys 105 årsdag. Tampere Kaleva Rk:s projekt för förbätt- rande av skolelevers läs- och inlärnings- kunskaper har nu begåvats med ett eget frimärke som säljs för att täckta projektets organisations- och datakostnader.. Finlands Rotary kallade till traditionell PDG-träff, nu för femte gången. Sam- manlagt 150 personer ställde upp för samtal om rotary, underhållning och triv- sam samvaro.Finlands Rotarys nya stan- dar presenterades vid PDG-träffen i Tam- merfors i februari 2010. SID 44 SID 40-41
45
45Nummer 3. 2010 . Rotary Norden D anmar k -Vi er en del af en international organisation, der arbejder med humanitre projekter, lo- kalt og internationalt - og udvikler det per- sonlige netvrk, siger prsident for Kben- havn Vesterbro Rk, Helle Munk i anledning af klubbens 50 års jubilum den 6. maj. For knap 50 år siden tog Valby - Vesterbro Rk initiativ til at starte en klub på Vester- bro. Det viste sig at vre en god og bre- dygtig ide. I dag har Kbenhavn Vesterbro Rk knap 60 medlemmer - og den 6. maj fej- rer klubben sit 50 års jubilum, endda med en kvindelig prsident, hvad der ville vre utnkeligt - dengang. -Jeg er tndt på Rotarys ide, siger Helle Munk, klubbens prsident i jubilumsåret og vesterbroer gennem de sidste 20. Hun er cand. merc., og driver selvstndig virksom- hed som coach og zoneterapeut. Vi er en del af et stort internationalt netvrk, der gennem humanitre projekter, både lo- kalt og internationalt, tager et socialt ansvar samtidig med at vi gennem vore ugentlige mder, dels henter inspiration fra en strm af gode foredragsholdere, dels skaber et personligt netvrk på tvrs af alder, kn og branche. Og fortrinsvis for mnd og kvinder i ledende stillinger eller selvstndige. -Rotarys strste internationale indsats gennem de seneste år er Polio Plus kam- pagnen, der har skaffet flere hundrede mil- loner dollars - og bidraget til at polio stort set er udryddet. Den har vi deltaget aktivt i ligesom vi har samlet penge ind til ofrene på Haiti og til et projekt i Bangladesh, hvor jeg opholdt mig i 4 måneder sidste år. På en auktion i klubben hentede vi 15.000 kr. som blev doneret til projektet. Klubben har også samlet ind til Mlkebtten, en brnehave på Grnland. Lokalt på Vesterbro har vi ydet sttte til flere sociale aktiviteter bl.a. Himmelekspressen, Marietjenesten, Kristeligt Studenter Settle- ment, Reden og Gadejuristen - og i forbin- delse med COP15 i Kbenhavn stttede vi Hope Now i organisationens arbejde - i v- rigt i nrt samarbejde med Hotel Guldsme- den, i bekmpelse af menneskehandel, som vi desvrre ser srgelige eksempler på her på Vesterbro, siger Helle Munk. Et andet område der arbejdes med i Rota- ry er ungdomsudveksling og gennem mange år har klubben haft en rkke unge mennesker på besg for et år ad gangen, som regel på den måde at vi har en 3-4 vrter pr. studerende, som dermed får mulighed for at mde forskellige miljer. Vi har på det seneste haft studerende fra Canada, USA, Brasilien og Japan. Flere kvinder i Rotary Helle Munk blev klubbens frste kvindeli- ge medlem da hun blev optaget for 5 år siden. Siden er det gået strkt - i dag er 15 pct. af medlemmerne kvinder og målet er at der skal komme flere. - Vi har fået en rigtig god modtagelse - og jeg kan derfor også anbefale andre kvinder at sge optagelse i Rotary, siger Helle Munk. Fra Wivex til Royal Kbenhavn Vesterbro Rk holdt de frste 4 år til på Wivex inden den flyttede over på Royal Ho- tel i Hammerichsgade, som dengang netop var frdigbygget med Arne Jacobsen som ar- kitekt. I dag er hotellet en del af en internatio- nal kde - Radisson BLU Royal Hotel. Og igen med en Kappenberger som chef, nemlig Roy, der tiltrådte få år efter at hans far, Alberto Kap- penberger, der var hotellets frste direktr, var pensioneret og flyttet tilbage til Schweitz. Klubben har i årenes lb leveret 3 guvernrer og en guvernrassistent til distriktets arbejde. Rotary Danmark har omkring 12.000 med- lemmer, fordelt på 270 klubber. 50 års jubilumsfesten holdes - naturlig- vis - på Radisson Blu Royal Hotel torsdag den 6. maj. Helle Munk sammen med en af klubbens ldste medlemmer, 85-årige Arne Melchior, tidligere MFer, og minister for trafik, kommunikation og turisme. Tndt på Rotarys ide
46
46 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden D anmar k det er opfordringen til Rotaryklubber fra et medlem af Haslev Rk. Alt papirarbejde, alle forhandlinger, alle tilla- delser kort sagt: alt er på plads til at bygge en efterskole i Ladakh i Jammu & Kashmir. Derfor er der brug for penge til indkb af mursten til efterskolen i bedemllernes land i Jammu & Kashmir. En mursten koster 1 krone, og da vores projekt drives af frivillige går det fulde donerede belb til indkb af mursten. Men hvorfor bygge en efterskole for fatti- ge brn i Ladakh? Efterskolen i bedemllernes land - hjlp til selvhjlp i Jammu & Kashmir Det hele startede med et globalt tema på Haslev Efterskole, som i dag har skiftet navn til Sydst-sjllands Idrtsefterskole. I sep- tember 1996 satte vi os for at samle unge fra alle fem kontinenter på efterskolen for at give eleverne en bedre global forståelse. Det lykkedes, og den frste aften, hvor te- maet krte, satte jeg mig for at se Tv-avisen kl. 22. Et af indslagene denne aften var om Operation Dagsvrks kommende projekt, hvor gymnasieelever i DK giver deres ar- bejdskraft en dag og donerer lnnen til OD. Dette efterår satte de fokus på Ladakh, og i indslaget på TV så man 22 unge fra den re- gion. Jeg kontaktede DR og fik en aftale med de unge fra Ladakh. Det blev til 3 da- ges ophold her på efterskolen. Det blev til et samarbejde, som har udviklet sig. Allerede året efter fik vi en lrer og en munk fra Ladakh til efterskolen. Alt blev betalt af Folkekirkens Ndhjlp. Og siden har vi haft andre. Den strste oplevelse for os alle er uden tvivl, da vi i skoleåret 20002001 havde Rinchen en dreng på 17 år hos os. Hans ophold blev betalt af Demokratifonden. Han gennemfrte et helt år og gik til prve på lige fod med de vrige elever. Han har i dag en universitetsuddannelse i konomi, stttet af private og Haslev Rk. Jeg har nu vret i Ladakh mange gange, og hver gang må jeg erkende, at det er et fattigt og spartansk område, hvor mange teknologiske hjlpemidler ikke kan finde anvendelse, henholdsvis på grund af deres pris, men også fordi elek- tricitet er en mangelvare. Alligevel rejser jeg hver gang hjem derfra rigere, end da jeg kom! De mange vrdier, vi i vores rs efter de mange statussymboler har glemt, kan man opleve i denne lille unik- ke region godt gemt af vejen i det nord- ligste af Indien i bjergkden Himalaya. Et område, der har deres helt eget sprog og kultur og frst er blevet åbnet for tu- rister i 1974. Området er dobbelt så stort om Danmark, og der er 250.000 indbyggere, hvor af mange er munke. Det er det sted i verden, der er flest buddhister. Pengene fra Operation Dagsvrk ca. 5 mio.kr., men også sttte fra Folkekirkens Ndhjlp har gjort det muligt at stte fo- kus på skolesystemet i området, hvor der er en dumpeprocent på 70 % efter 10. klasse. Allerede i 1988 grundlagde unge driftige ladakhier en ikke statslig organisation ved navn SECMOL, som havde sat det mål at ndre skolesystemet i Ladakh. De identificerede fem hovedårsager til den voldsomme dumpeprocent: Lrernes undervisningsmetoder var baseret på udenadslre og fysisk af- straffelse. Der var store problemer forbundet med undervisningssproget. De fleste elever var ved eksamen ikke i stand til at formulere en selvstndig stning på eksamenssproget, som er engelsk. Indholdet i undervisningsbgerne var fuldkommen irrelevant for eleverne. Elevernes forldre var ikke engage- rede i deres brns skolegang, da de fleste var analfabeter. Klimaet ned til 50 graders frost om vinteren - gjorde undervisning om vin- teren umulig, samtidig med, at mange elever i forår og efterår skulle hjlpe deres forldre med landbrugsarbejde. Samarbejdet mellem SECMOL, Operati- on Dagsvrk og Folkekirkens Ndhjlp har gjort: At 1000 lrere har modtaget kurser, hvor der isr fokuseres på positiv l- ring uden brug af afstraffelse At engelsk er indfrt fra 1. klasse At der nu er produceret skolebger i bl.a. engelsk, ladakhi og historie At der er oprettet forldreråd i mange landsbyer, og disse er flere steder be- gyndt at stå for vedligeholdelse af skolen At der er blevet bygget et lrertr- ningscenter Lad den nste krone gå til mursten
47
47Nummer 3. 2010 . Rotary Norden D anmar k Men der er stadigvk en lang vej, fr ud- dannelse bliver en mulighed for alle. Der- for er tanken om en efterskole alle tiders i dette område. I 2001 havde jeg den meget ubehagelige oplevelse at vre i Ladakh, mens en grup- pe unge i 17 20 års alderen blev kreme- ret. Alle var ofre fra de grnsestridigheder, der hersker i Kashmir. Disse unge var alle dumpet efter 10. klasse og havde derfor ikke haft mulighed for at få en uddannelse. Som levevej kunne de vlge hren, også selvom de var buddhister. Det blev deres dd. Den eftermiddag i al den sorg lovede jeg mig selv, at nok var Danmark langt vk fra denne bjergegn, og nok var jeg bare et ganske almindeligt menneske, men der måtte kunne gres en forskel. Tanken faldt selvflgelig på efterskolen hjemme i Haslev, - hvorfor ikke bygge en efterskole! Frst skulle den juridiske del af projektet un- dersges både i Danmark og i Ladakh, men også alt det praktiske i forbindelse med et byggeri var en krvende opgave. Derfor var der ikke andet for, end at sprge gode kom- petente folk om hjlp, men frivillig, ulnnet hjlp. Jeg har i dag flere med på projektet, og jeg har ikke fået nej en eneste gang! I dag har vi godkendte vedtgter, hvor både de danske og indiske spilleregler er indpasset - udarbejdet af en advokat. En arkitekt, der har opholdt sig i perioder i Nepal, arbejder med tegninger, som har ind- arbejdet undersgelser foretaget af 2 stude- rende fra DTU, der har valgt at lave speciale i byggeri i Ladakh men også egne erfarin- ger fra arkitektens ophold sommeren 2006 i Ladakh danner god basis for byggeriet. På foranledning af en kendt lama i områ- det har et kloster i Phyang besluttet at sttte projektet. De har givet os al den jord, hvor skolen skal bygges. Drikkevand er en mangelvare, da vi befin- der os i et rkenområde, men også her har vi fået tilsagn om sttte - en vandboring eller rrledning betalt af det samme klo- ster, som har givet os jorden. Vi er kommet langt i vores forsg på at lave en efterskole i Ladakh. Sommeren 2007 star- tede vi projektering og stbning af grund og stttepiller, og i 2008 startede vi så med at bygge frste flj, som forventes frdig i 2010. Byggeperioden i området er ca. 4 måneder pga. kulden. Bredygtighed er blevet kernen i vores byggeprojekt, da Ladakh er et land med få ressourcer. Mange egne er helt uden strm, der er minimal tilgang til vand og brndsel til opvarmning af husene, så det er ikke ual- mindeligt at have minusgrader i opholds- rummene om vinteren. Derfor er bygnin- gerne designet med trombe walls, der i dagstimerne opvarmes af solen, og lang- somt afgiver varmen gennem natten. Det er også planen, at vi skal have solpaneler til ge- nerering af elektricitet og solvarmere til op- varmning af brugsvand. Strstedelen af vo- res toiletter bliver muld-toiletter, en slags trklosetter, der er den traditionelle lsning i Ladakh. En del af vores bygge-materialer er kampesten til fundamenter, og ydervgge og ubrndte lersten til indervgge tilvir- kes direkte af materialer fra byggegrunden. Derudover er det planen, at gråt spildevand skal genbruges til beplantning på grunden. Projektets tidsplan og lngde afhnger af konomien. Der bygges i frste omgang 2 elevflje og en lille skolebygning. Arkitekttegninger m.m. kan ses på vores hjemmeside: www. efterskolen-ladakh.dk Alle udgifter er frem til nu blevet dkket ved private donationer. Det er lykkedes undertegnede at samle ca. 250.000 kr. Alle udgifter i forbindelse med advokat, arki- tekt og rejser til Ladakh er doneret projek- tet af de involverede. Vi ved nu, at den ide - som vi satte kimen til i 2001 kan blive en efterskole, hvor brn uden de store muligheder for uddannelse kan skabe en fremtid, hvor viden giver fylde i hverdagen og grobund for en udvikling. Tak, fordi du lste dette til ende. Lissi Braae, forstander Sydstsjllands Idrtsefterskole Tingvej 30, 4690 Haslev 40207544 mobil På Rotarymde torsdag den 25. marts 2010 kunne Aars Rk fejre noget så bemr- kelsesvrdigt som et 50 års jubilum. Det var tidligere tmrermester Knud H. Ander- sen, der havde nået det agtvrdige åremål. Han blev optaget i Aars Rk den 24. marts 1960 - mindre end et år efter klubbens start 24. april 1959. Han var på det tids- punkt yngste medlem af klubben. Klassifi- kationen var tmrervirksomhed. Ved markeringen af jubilet på klubm- det i marts måned blev det blandt andet understreget, at Knud igennem alle årene har vret et vrdsat medlem. Han går må- ske ikke rundt med de store armbevgel- ser og gr sig til, men han er der altid, når nogen har brug for hjlp. Det er således ofte Knud, klubmesteren kalder på, hvis han selv har forfald eller har brug for hjlp. Knud er et meget positivt menneske, og kan altid se det bedste i folk. Han er et af de medlemmer, der trods sine 85 år har den strste mdeprocent i klubben, og han er altid frisk på nogle udfordringer. Knud H. Andersen er tildelt PHF for sit man- geårige engagement i Rotarys arbejde. I dag er han pensionist og honorrt medlem af klubben, men lever stadig aktivt med i klubbens liv. Det kan yderligere tilfjes, at Knud er mor- gensvmmer mder trofast hver dag når der er morgenåben i Aars Svmmehal kl. 06.00 går i motionscenter og cykler lan- ge ture nsten hver dag sidste år tog han turen på cykel fra Aars til Ebeltoft overnattede hos venner og cyklede de 125 km. hjem nste dag. Jesper Nielsen prsident Finn Carpentier AG 50 år for Rotary
48
48 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden D anmar k Hvad der begyndte som et computerpro- jekt i Mukono i Uganda har udviklet sig til et samarbejdsprojekt på mange planer og involverer danske studenter, engelske rotarianere og skoleledelsen i Mokuno. Skoler får computere, symaskiner og ven- ner i Danmark. Nrresundby Rk har 2 medlemmer, som jvnligt er på forretningsrejse i Uganda og har haft virksomhed i landet siden 2003. Medlemmernes aktiviteter i Uganda gennem disse år har skabt et omfattende netvrk og kendskab til en rkke pro- blemstillinger i Uganda. Et af problemerne er at befolkningstilvksten i Uganda er verdens nststrste efter Indien. Denne befolkningstilvkst stiller store krav til un- dervisningssektoren, hvis landet på sigt skal vre i stand til at skabe arbejdsplad- ser og levevilkår, som kan måle sig med den vrige verden. Kommunikation og vidensformidling er begreber, som er i rivende udvikling på verdensplan. Derfor har Nrresundby Rk i tt samarbejde med Spar Nord sendt 74 nsten nye Dell computere med flad- skrme til 2 skoler i byen Mukono, som ligger ca. 30 km st for hovedstaden Kampala. Spar Nords indkbschef Poul Risager har opholdt sig en uge på skolerne, som hver har fået 37 PCer, for at installere dem og gre dem kreklare. Hjlp fra danske studenter Klubben har formidlet det således, at 3 ny- udklkkede studenter fra Nrresundby Gymnasium - Mia, Pernille og Mathias - har opholdt sig på skolerne og vret privat indkvarteret i 2 måned, hvor de har un- dervist elever og isr lrerne i, hvordan man bruger en PC, hvordan man bruger musen, gemmer en fil og så fremdeles. Det har vret srdeles frugtbart at se, hvordan de unge mennesker har trivedes og taklet udfordringerne lige fra indkvar- tering under yderst primitive forhold til at stå i en lrerrolle og tilrettelgge et un- dervisningsforlb for uddannede lrere. De har klaret opgaven til UG, og lren er sikkert, at hvis man går til opgaven med åbent sind og ser muligheder frem for be- grnsninger, kan man rigtig meget og meget mere, end man tror, og dermed nå rigtig langt. Klubbens internationale udvalg er overbe- vist om, at disse unge mennesker har fået en oplevelse for livet, som de forhåbentlig kan drage nytte af senere hen. Ligeledes har Uganda fået nogle ambas- sadrer, som kan give et mere nuanceret billede af Afrika, som jo ikke kun er brn med opsvulmede maver og fluer i jnene. Afrika er et spndende kontinent med masser af konflikter og problemstillinger, men rummer også mange spndende ud- fordringer og gode oplevelser. Englnderne deltager Vores venskabsklub i Brentwood er invol- veret i et projekt på de samme skoler, hvor- til de har indsamlet 35 symaskiner, som nu er på vej til Uganda med planlagt ankomst frst i 2010. Det er meningen, at elever og andre på skolen skal sy uniformer til de elever, som ikke har adgang til skolegang, fordi de ikke har råd til skoleuniform. Ligeledes er Brentwood RC måske interes- seret i at hjlpe med et mindre byggepro- jekt. Hertil har rotarianere fra Nrresundby Rk indhentet 3 skriftlige tilbud. Besg på danske skoler Skolelederen på Mukono Boardingschool var på besg i England og Danmark i sep- tember 2009, hvor hun besgte 2 skoler i Brentwood RC i England har indsamlet 35 symaskiner Spar Nord har doneret 74 nsten nye PCer til projektet Projekt skaber nye muligheder for skoler i Uganda
49
49Nummer 3. 2010 . Rotary Norden Aalborg området og fik etableret et samar- bejde, som går ud på, at eleverne i Mukono laver julekort af lokale materialer, som ele- verne på Vestbjerg skole slger i Danmark, og provenuet bliver ubeskåret brugt til indkb af stof til uniformer. Også Astrup skole i Himmerland er i frd med at samle ind til samme formål og har allerede indsamlet kr. 750, som sikkert er tilstrkkeligt til at sy mellem 50 og 75 uni- former. Her er en opgave, som er oversku- elig for eleverne og et eksempel på, at en- gelsk er ndvendigt for at kommunikere med andre verdensdele. Rotarianere fra Nrresundby Rk står for indkb af stoffet for at vre sikker på, at de indsamlede midler kommer helt ud til slut- brugeren nemlig de mindrebemidlede brn, isr pigebrn, som ellers ikke vil få tilbudt undervisning. Samarbejdet om hjlpeprojektet udbygger venskabet. Nrresundby Rk vil i samarbejde med Brentwood Rotary Club tilbyde de med- lemmer, som måtte have lyst hertil, en tur til Uganda - for egen regning! Turen arran- geres af de rotarianere i klubben, som er rejsevante i Uganda. Disse flles projekter er medvirkende til at styrke venskaberne mellem rotarianere fra Nrresundby Rk, Berntwood RC og Moko- no RC. Vi oplever, at hvis vi formår at få pressens opmrksomhed, er der stor inte- resse for at hjlpe, da mange gerne vil hjlpe, hvis de har vished for, at midlerne går ubeskåret til de tiltnkte modtagere som i dette Rotary projekt. Et eksempel på betydningen af formidling er, at Nrresundby Rk fra en strre virk- somhed i Nordjylland har fået forret 1.500 lette trningsdragter, der også sen- des til Uganda. Alle brn, uanset hvor i ver- den de komme fra, vil selvflgelig gerne belnnes for en god indsats. Disse tr- ningsdragter er srdeles velegnede til dette formål. Mottoet må vre, at det er vigtigt - uanset alder - at have en drm og bruge sit net- vrk, og vi kan meget mere, end vi tror, hvis vi lfter i flok. Nrresundby Rk, Internationalt udvalg D anmar k 54 glade gster nd italiensk vin og mad på Den Rde Okse - og samlede ind til 4.000 brns Poliovaccine. Den Rde Okses, Chris Wines og Esbjerg- Fan Rks flles Wine Makers Dinner til for- del for Rotary Internationals arbejde med udryddelse af Polio på verdensplan, blev en stor succes for arrangrerne. Under middagen fortalte Danielle Viet Kirke- mo fra Chris Wine kompetent og levende om vinhuset Antinoris besiddelser i Italien, og in- troducerede desuden vinene, som ledsagede den udsgte menu fra Den Rde Okse. Restauranten havde til lejligheden skabt en lkker 5-retters italiensk inspireret menu, som sammen med vinvalget hurtigt fik stemningen lftet - trods den alvorlige anledning. Menu og vin var stillet til rådig- hed i den gode sags tjeneste til en special- pris som tillod, Esbjerg-Fan Rk at udbyde aftenen til en normalpris - og alligevel hente et tilskud til Polioudryddelsen. Op til aftenen havde Sportigan Promotion doneret en original italiensk fodboldtrje, som det italienske landshold vil bruge un- der sommerens VM i fodbold. Desuden havde Chris Wine doneret flere flasker An- tinorivin, både i Magnum, 3 ltr og 6 ltr. Som aftenens absolutte clou havde Sren Kruse fra DRO vret i klderen og hente en enkelt flaske Antinori Toscana Tignanello, fra århundredets årgang 1997. Denne do- nation indbragte alene nsten 2.000 kr. Trjen og vinene blev solgt for hjeste bud på auktion. Om de hje slutpriser var udtryk for, at buddene blev afgivet under indfly- delse af aftenens menu og vine, eller de var et reelt nske om humanitr velgrenhed skal vre usagt, men belbene blev i hje- ste grad både vrdsat og kommenteret. Alt i alt indbragte aftenen nok til, Esbjerg- Fan Rk nu kan donere Poliovaccine til 4.000 brn, og - klubbens mål er, inden 30. juni 2012 at kunne donere vaccine til 10.000 brn. Menuen: Minestrone af jomfruhummer med frisk koriander, vinterurter og sorte bnner Skindstegt rdfisk på svamperisotto, brndkarse og hvlet Pecorino Pepato Paupiette af unghanebryst med spinat og parmaskinke, serveret på Beluga linser, trffelmarinerede rdbeder og basili- kumsky. Ost, oliven, honning og grissini Semi-freddo med hasselndder og lun karamelsauce samt kaffe. Wine Makers Dinner i Esbjerg PDG Arne Kromann orienterede om Poliokampagnen
50
50 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden Den ene af de bornholmske spejdereska- droner dannede grundstammen i det kon- tingent, Danmark netop har haft i Afghani- stan på et FN mandat. Chef for styrken var oberstljtnant Karsten Kjr, medlem af Rnne Rk, som på klubbens mde den 15. marts fortalte om missionen i Afghanistan. I den forbindelse kom han også ind på den donation fra Rnne Rk, der havde gjort det muligt for soldaterne fra Bornholm at yde en humanitr indsats, der omfattede en rkke borede brnde og renoveringen af et forfaldent forsamlingshus. Et gennem- gående tema i beretningen var den strke tro på, at det kan nytte at hjlpe og han roste i den forbindelse de udsendte dan- ske soldater for deres empati, når det gjaldt den humanitre indsats, der altid skete i tt dialog med de lokale. Oberstljtnant Karsten Kjr var i Gereshk chef for Danish Battle Group Centre, der talte 1000 mand fordelt på tre danske kompagni- er, et engelsk kompagni og en rkke sttte- funktioner, der talte medlemmer fra andre af de involverede nationer. Gereshk i Helmand provinsen dkker et område på 35x60 km langs Helmanfloden og har 150.000 indbyg- gere, hvor Taliban hidtil har stået strkt. Opgaven var, i tt samarbejde med de af- ghanske styrker, at trnge Taliban tilbage. Ikke nogen nem opgave, da Taliban ikke var til at skelne fra civile afghanere, når ikke der var kamphandlinger. Forholdsreg- len var aldrig at skyde frst og altid vre 100 % sikre på, at det man i givet fald skd på, var talibanere. Det var den eneste måde man kunne sikre et tillidsfuldt for- hold til lokalbefolkningen på, hvilket igen var forudstningen for en vellykket huma- nitr indsats. Karsten Kjr kunne fortlle, at opgaven var blevet lst fint, dog med det smertelige tab af 5 drbte soldater. Udover at trnge Taliban tilbage, var der som sagt stor fokus på genopbygningen og det i form af projekter, der havde karakter af hjlp til selvhjlp. Det var i denne forbin- delse, at Rnne Rotary Klub havde spurgt, hvad man kunne bidrage med midler til og havde fået at vide, at der bl.a. var behov for vandpumper, så befolkningen kunne få rent drikkevand. Endelig blev der også råd til at renovere et forsamlingshus, der havde lidt skade under kamphandlingerne. Andre projekter i området var finansieret af bl.a. den danske stat og af USA og om- fattede kvindecentre og omstilling af land- brugsproduktionen fra opium til bomuld, så man kunne begynde at producere kl- de, gerne så Levis cowboybukser fremover blev lavet af bomuldsstoffer fra Afghani- stan. Der var også fokus på projekter, der skulle tilskynde til dyrkning af hvede i ste- det for valmuer og i den forbindelse blev der udleveret gratis hvedefr. Karsen Kjr fortalte gribende, hvor mr- ket man bliver, når man oplever, at en sol- dat bliver drbt. Men også om hvor profes- sionelt man også i sådanne situationer må handle, og at man gr det. Det som var me- get kendetegnende for alle de 5 drbte soldaters afskedsbreve var, at de alle havde skrevet, på hver deres måde, at de selv hav- de valgt indsatsen og kendte de mulige konsekvenser. Meget strkt og sigende. Soldaternes arbejde var hårdt og de var ofte meget trtte. Men under Kronprin- sesse Marys besg var der en nsten helt euforisk stemning. Karsten Kjr fortalte, at kronprinsessen havde vret en helt fanta- stisk kvinde, som på sin helt personlige måde gik rundt og havde snakket med rig- tig mange. Der var megen ros til hende. Det har meget stor betydning med besg som disse, da de er med til give den ekstra energi, der skal til for at holdet modet oppe hos soldaterne under sådanne ud- stationeringer. Derfor var de mange VIP besg hjemmefra vigtige. Det samme var den parade for de 700 hjemvendte soldater og deres pårrende, der blev afholdt i Rnne den 26. februar. Karsten Kjr kunne i den forbindelse for- tlle, at også de pårrende til de 5 solda- ter, der havde mistet livet under missionen, var til stede i Rnne. Alt i alt var budskabet fra soldaterne: Det nytter. Vi, de danske soldater, er fuldt på hjde med vore allierede. Vi fler selv, vi har vret med til at gre en forskel. Rnne Rk, Presseansvarlig Bente Hammer D anmar k Rnne Rk donerer vandpumper til Afghanistan Oberstljtnant Karsten Kjr, medlem af Rnne Rk, ved vandpumpe For fjerde år i trk organiserede Virum Rk nsketret i Lyngby Storcenter. Fra hjlpeorganisationer i Lyngby mod- tog vi lister over personer, som kunne trnge til en uventet opmuntring. n- skerne blev påfrt små nskesedler på et stort juletr, som bidragyder kunne tage og indkbe den gave de gerne ville give. Offerviljen var stor og knap 300 brn og voksne modtog en uventet julegave. I år deltog Fredeiksberg-Falconer Rk i lignende arrangement, som gldede 100 modtagere. Hvis andre Rotary klubber har lyst til at tage ideen op, stiller Virum Rotary ger- ne op med en komplet kreplan. Kon- takt Jrgen Bjerre på: jorgen_bjerre hotmail.com nsketret atter en succes
51
51Nummer 3. 2010 . Rotary Norden D anmar k Frederiksberg Rk, Frederiksberg-Mariendal Rotary Klub, Frederiksberg Falconr Rk og Kbenhavn-ValbyFrederiksberg Rk afhol- der hen over Påsken 2010 for tredje år i trk den nu velkendte kunstudstilling Kunst i Påsken i Byggeriets Hus på Frederiksberg. I år har 105 anerkendte kunstnere sknket deres vrker til arrangementet i alt 126 kunstvrker der omfatter malerier, skulptur, litografier, serigrafier etc. Kunstnerne tilh- rer en rkke ansete kunstnersammenslut- ninger, såsom Corner, Koloristerne, Grnnin- gen, Mult, Artcirklen, Nybro eller er at finde på Billedkunstnernes Forbunds Kunstner- portal. Alle de sknkede vrker bliver bortaukti- oneret af Bruun Rasmussens Kunstauktio- ner. Der kan bydes på kunstvrkerne på www.bruun-rasmussen.dk . Indtgterne fra auktionen går ubeskåret til de fire Rotary klubbers humanitre projekt i det nordlige Uganda, hvor de i samarbejde med den lo- kale Rotary klub, Lira Rotary Club, bistår ca. 1 mio. internt fordrevne flygtninge med at vende tilbage til deres jord og genoptage deres landbrugstilvrelse. I 2008 indbragte kunstsalget 387.263 DKr., i 2009 289.265 DKr. Begge år stttedes projektet af Rotary Danmarks Hjlpefond med hhv. 30.000 og 40.000 DKr. Rotary Foundation gav begge år US 25.000 i form af et matching grant. St. Thomas Rotary Club, US Virgin Islands, og distrikt 7020 Nordlige Karaibien ydede et bidrag i 2008 og 2009 på hhv. US 8.000 og US 7.500. Distrikt 1470 ydede hhv. US 2.000 og US 4.000. I år bliver focus i projektet rettet mod at skaffe rent drikkevand til indbyggerne i de genbosatte landsbyer. Dette sker ved at etablere borehuller til rent grundvand og udstyre hullet med en vandpost, der ligger i landsbyen. Dette forbedrer dramatisk sund- hedstilstanden og sparer tid og krfter for kvinderne, der indtil nu hver dag har måttet gå store afstande for at hente vand ved flo- der og vandlb, vand der er strkt forure- net og resulterer i adskillige vandbårne syg- domme i området. Desuden uddeler Rotary klubberne som i de foregående år 2008 og 2009 10 stipendier til unge, der har fået deres uddannelse stillet i bero pga. krigs- handlingerne i Nord Uganda. Stipendierne går til gymnasial eller faglig uddannelse ved St. Katherines Girls High School, Lango College eller Human Technical Develop- ment Training Center, alle beliggende i Lira. Billedkunstneren Vibeke Tjner er af klub- berne udnvnt til Årets Kunstner og har til Kunst i Påsken fremstillet et litografi i 50 nummererede originaltryk på det kendte vrksted Clot, Bramsen et George i Paris. Det har titlen Uganda. Det er sjl- dent, at en dansk kunstner så direkte hen- ter sin kunstneriske inspiration i Afrika for herigennem at sttte kampen for en bedre tilvrelse for ndstedte på kontinentet. Vibeke Tjners litografi kan kbes for DKr. 3.000 + forsendelse. Se alt om Kunst i På- sken, udstilling, projekt, lotteri, prmier, regnskab etc. på www.kunst-i-paasken.dk Ferniseringen finder sted torsdag den 25. marts kl. 15 specielt for kunstnerne, spon- sorerne og indbudte gster. Frederiks- berg Rks Prsident Grethe Fogh Rostbll byder velkommen. Viceborgmester på Fre- deriksberg Margit rsted bringer en hilsen fra Frederiksberg Kommune, der stiller Byggeriets Hus gratis til rådighed og des- uden yder finansiel sttte til afholdelse af kunstudstillingen. Kulturminister Per Stig Mller vil herefter åbne udstillingen. Da det bliver en af de frste muligheder for Kulturministeren med sit nye ansvars- område i Regeringen til at trffe så stort et udsnit af bildende kunstnere og et stort udsnit af dansk kulturliv, vil Ferniseringen uden tvivl blive en interessant og flot ind- ledning til udstillingsperioden 26.3. 9.4.2010 inkl., alle dage 11 17. Tue Rohrsted Kunst i Påsken 2010 Brndboring i Pader District, Uganda Vibeke Tjner, Uganda litografi K ved vandposten i Lira, Uganda
52
52 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden D anmar k Skanderborg Rk kbte fra et konkursbo tre containere fyldt med legetj, som blev solgt ved et lagersalg til fordel for rent vand i Afrika. Rotary har i mange år haft fokus på udryd- delse af polio. Det er nsten lykkedes. Der- for valgte vi, at sttte arbejdet med at skaffe rent vand til Afrika, som også er et fokusområde for Rotary International. Legetjet bestod blandt andet af gynge- heste, legetjsbiler, rutsjebaner, klke, traktorer, tj, elektriske artikler, ja nsten alt hvad ethvert barn kan nske sig. Udover at samle penge ind til rent vand var vort nske, at arrangementet ville vre med til, at stte mere fokus på organisatio- nen, og derigennem få nye medlemmer. Legetjet blev kbt primo januar 2010 og havde frste salgsdag 29. januar og sidste salgsdag 13. marts. Det endelige overskud ved salget ligger på ca. 80.000,- som ubeskåret går til pro- jekt Rent vand i Afrika, som vi netop nu er ved at starte op. Det har vret en stor opgave med blandt an- det at få registreret og prissat de enkelte pro- dukter, men ved en stor flles aktiv indsats fra klubbens medlemmer, og det held, at et medlem af klubben havde ledige lokaler, vi fik lov at bruge, lykkedes det, og vi er meget stolte og tilfredse med det flotte resultat. Tekst og foto: Erik Jrgensen, Skanderborg Rk Danske brn får legetj - Afrikanske brn får rent vand Tekst Lone Lauritzen Til glde for nogen og desvrre for andre, er reklamekampagnen kun at finde i dette ny- hedsbrev. Der er nemlig tale om en Photo- shop udgave udfrt af Niels Lindegaard. Men hvorfor ikke? I Rotary sammenhng er vi gode til at skabe PR for os selv i egne rkker. Vi har i hvert tilflde muligheden, enten i Guver- nrens Nyhedsbrev, Rotary Norden og på hjemmesiden. Det er gode kanaler, til vi- densdeling, inspiration, og til at få indblik i hvad der rrer sig i andre klubber. Men når talen falder på PR udenfor Rotary sammenhng, så er vi ikke srligt langt fremme i skoene. Det lyder ofte, at det er svrt at få journalisterne i tale og Rotary har ikke den store interesse for journalister. De journalister jeg har talt med siger, at de mener kendskabet til Rotary kun findes in- den for en mindre målgruppe, derfor krver det for meget, hvis man i forbindelse med en artikel, samtidig skal forklare hvad Rotary er. Hvis kendskabet til Rotary ligger ud over me- diernes målgruppe, og vi ikke kan fange me- diernes bevågenhed, hvorfor så ikke kom- me op af stolen, og selv markedsfre, Rotary? 10.000 US Dollar, til markedsfring Hvert distrikt kan nu sge midler til mar- kedsfring af Rotary. Derfor har det ny- ligt nedsatte RD PR Udvalg besluttet, at en af de frste opgaver er at finde pro- jekter, der kan gre Rotary mere synligt. Såfremt projekterne falder indenfor ram- merne, vil vi selvflgelig sge om tilskud til markedsfringen. Hvad kan vi selv gre? Vi har meget at vre stolte af. Vi er med til at udrydde polio, vi gr en stor indsats i kampen mod landminer, vi er hurtigt ude med hjlp i form af ShelterBox. Og på grund af vores store netvrk, har vi kon- trol med, at de midler vi indsamler ubeskå- ret går til de tnkte projekter, og anven- des på den bedste måde, hvilket er gode argumenter i PR sammenhng. Ved at markedsfre os selv kan vi skabe et kendskab til Rotary, der kan vre til stor gavn, på flere fronter. Det bliver nemmere at få donationer, det bliver mere tiltrk- kende, at takke ja til et medlemskab af Ro- tary, det bliver sikker også lettere, at skaffe foredragsholdere. Og alle os der allerede er medlem skal bare ranke ryggen, og bre vores nål med stolthed. Sammen er vi strke Der findes i Rotary personer med stor eks- pertise inden for reklame, markedsfring, journalistik, PR. etc. I RD PR Udvalget vil vi udnytte denne viden, og gå sammen på landsplan, med det formål at ge kendska- bet til Rotary. Hvis vi samles og sammen trkker i trådene, kan vi gre en forskel, og gre Rotary kendt. Ny PR kampagne i Rotary
53
53Nummer 3. 2010 . Rotary Norden I sland Det var frste mde for Margrt Fridriks- dttir at dirigere som den indkommende distriktsguvernr i 1360 Island med det vordende rotarylederskab. PETS-mdet som afholdtes d. 20 marts i Kpavogur, var godt besgt. For indkommende prsiden- ter i de 30 islandske klubber var det obli- gatorisk men klubsekretrer var til stede og viste også stor interesse. Desuden var unge Rotaractledere srligt indbudt. Margrt Fridriksdttir, som er rektor for Kpavogurs Gymnasium, erindrede at det er 10 år siden hendes klub Rk Borgir-Kpa- vogur blev stiftet. Man havde syntes at ti- den var moden for klubben at udpege en kandidat til distriktsguvernrsposten. Det hele ordnede sig på en fornjelig måde og udtalte Margrt sine strste forhåbninger om et lykkeligt samarbejde med klubber- ne over hele landet. Hun havde mrket en meget strk og vigtig sttte bag sin kan- didatur blandt rotarianerne, og hendes tro på gode resultater i det kommende år var blevet endnu forstrket ved at trffe kol- legerne til PETS-mde. Margrt nvnte at mange har haft det indtryk at Rotary Inter- nationals traditioner og formaliteter var lidt strenge. Hun lagde vgt på at atmo- sfren indenfor Rotary i Island er ganske afslappet og skaber basis for godt og un- derholdende kammeratskab. Den nuvrende guvernr Sveinn H. Skla- son var i sin tale meget fornjet med sine guvernrserfaringer indtil dato. Rotary i Island havde et strkt grundlag og på en eksemplarisk måde var man ved at tilpasse sig en ny situation som skyldes konomi- krisen i landet. I det hele taget var klub- berne i bedste velgående og i gang med et kontinuert og fremgangsrigt arbejde. For Sveinn og hans hustru Slveig person- ligt har det vret en enestående oplevelse at besge alle klubber i landet og lre den strke og forskellige rotarykultur at ken- de. Men det kunne også medfre sine ulemper at nyde de festlige middage ved modtagelserne hos sine rotaryvenner lige- som Sveinn indrmmede: Man har spurgt hvad forskellen er mellem den siddende distriktsguvernr og den indkommende? Svaret lyder: 10 kilo. Jan Willumsen, Rk Kbenhavn, speciel gst i sin kapacitet som International Membership-koordinator i zone 16, var i Island for fjerde gang og flte sig allerede tt tilknyttet til land og folk. Jan fortalte de nye ledere om hvor store muligheder det internationale rotarinetvrk tilbyder. Det er ikke kun tale om PolioPlus og andre verdensomfattende hjlpeprogrammer men også de individuelle srinteresseom- råder hvor rotarianere trffes over grn- serne, etablerer personlige kontakter sig i mellem, hvad bliver stadig lettere med den nye kommunikationsteknologi. Rotary produkterne giver chancen for al mulig udvikling, mente Jan. Han gjorde op- mrksom på gamle traditioner angående tidspunkt og format for rotariklubmderne som de ldre medlemmer vil vedligeholde men appellerer ikke til de yngste som man venter på for fornyelse i klubberne. Desvrre hersker der stagnation eller til- bagegang i medlemstal for Rotary mange steder i verden. Statistik for rotariårene 2006-2009, som Jan prsenterede, viser at rotarianere i verden blev 11.739 flere over perioden, i alt 1.231.527. Derimod er med- lemstallet faldet i USA -4%, i Japan -6%, England -10% og Canada -3%. Den store tilvkst er sket i Korea +18% og i Indien +16%. Udviklingen er negativ i de fleste nordiske lande, Sverige -8%, Rotary i Island skal forstrke sin PR virksomhed effektivt Indkommende guvernr Margrt Fridriksdttir og den nuvrende, Sveinn H. Sklason. Fotos Marks Örn Antonsson. Fornyelse. Rotaractledere var specielt indbudt til PETS-mdet.
54
54 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden I sland Norge -3% og Danmark -1%. Oplysninger om situationen i Finland var ikke med i Jan Willumsens oversigt. Men i Island er forhol- det helt anderledes idet rotarianerne blev 6% flere, set over årrkken 2006-2009. Som sidste led på åbningsmdet oplyste Gudni Gslason, Rk Hafnarfjördur om den nye roatary hjemmesides funktioner, som han vret ved at ivrkstte. Registrering af mdestatistik i klubberne forlanger nye metoder fra sekretrernes side. Det er også meningen at rapporter fra klubmderne bliver indfrt på hjemmesiden. Alle rotaria- nere i Island vil have adgang til at flge nje med aktiviterene i alle klubber, blandt andet hvilke gstetalere kommer på be- sg. Mere nyhedsmssig prsentation og illustrering af materiale fra klubberne på hjemmesiden er en opgave som efter mål- stningen skal foretages i nste etape. Under den flgende og intensive dagsor- den behandlede man praktiske sager om klubprsidenternes og sekretrernes rol- le og pligter. Om eftermiddagen blev op- gaverne hos de permanente komiter for- klaret samt Rotarys lovgivning og reglementer. Det er evident at Rotary i Is- land nsker at blive mere udadvendt i sin PR virksomhed og fre en endnu mere ef- fektiv forbindelse med medierne. sthil- dur Sturludttir, Rk Seltjarnarnes er ny PR konsulent for distriktet. Årets GSE gruppe hilste på PETS-mdet sammen med sin ledsager Sigridur Ing- varsdttir, Rk Reykjavik-Breidholt. Til sidst var aktuelle sprgsmål på dags- ordenen for yderligere drftelser i diskus- sionsgrupper hvor de forskellige aspek- ter skulle overvejes grundigt. Tidligere distriktsguvernr, Sigurdur R. Smonar- son, som er distriktets hovedinstruktruk- tr, havde ansvaret for den praktiske side af dagens programmer i samarbejde med Margrt Sigurjnsdttir, distriktets kontorchef. Marks Örn Antonsson Birna Bjarnadttir, GSE-formand og Sveinn Sklason prsenterede årets GSE deltagere i en studietur til Kansas,USA. Sigurdur R. Smonarson, PETS-instruktr og di- striktskontorchef Margrt Sigurjnsdttir. Jan Willumsen, International Membership Coordi- nator Zone 16. Rotaractklubben Geysir planlgger en medlemsrejse i forbindelse med Im- munization Day i Indien i februar må- ned 2011. Programmet bliver planlagt i samarbejde med Elias Thomas, Maine, USA, som har fået stor erfaring inden- for området efter sine mange rejser i fllesskab med rotarikolleger til vacci- nationsopgaver i verden. Rotaractklubben Geysir har anmodet de islandske rotariklubber om sttte til pro- jektet og har samtidig opfordret rotaria- nere til at deltage i rejseprogrammet. Billedet blev taget i Rk Breidholt, som har doneret 100.000 ISK til opgaven. Turen vil vare 2-3 uger med to afgangs- datoer og inkluderer aktiv deltagelse i immuniseringsopgaverne på NID, Na- tional Immunization Day, når 172 milli- oner brn forventes at blive vaccineret mod polio. I tillg bliver fire ekstra dage reserveret til andre humanitre opgaver. Desuden kan opholdet i Indi- en bruges til diverse inlandsrejser. Pri- sen er beregnet til 300.000 islandske kroner, inklusive flyrejser, rejseledelse, indkvartering og fuld pension, togbil- letter samt kortere sightseeingture. Marks Örn Antonsson Rotaract i aktion Klubprsident i Rk Reykjavk-Breidholt Jhann Hjartarson og rotaractprsident Ingvi Hran- nar marsson.
55
55Nummer 3. 2010 . Rotary Norden I sland Össur Geirsson, dirigent for Kpavogurs Skoleorkester, er blevet tildelt erkendelsen Ildsjlen, som Rk Kpavogur uddeler år- ligt til en person som har ydet stor tjeneste og et afgrende bidrag til forbedring af samfundsmssige opgaver i byen. I rede- grelsen for sit valg af kandidaten påpeger udnvnelseskomiten at byens indbyg- gere har vret taknemmelige for at have som leder for skolmusikarbejdet en dygtig og pligtopfyldende person der har givet eleverne opmuntring som resulterer i vig- tige mileple for de unge talenter i deres fritidsaktiviteter. Alle vegne hvor skoleor- kestrets fremgang diskuteres kan man for- enes om at dirigent Össur har gjort en sr- deles stor indsats. Man er helt enig om at Össur har gjort sig fortjent til denne ud- mrkelse . Han startede som medvirkende i orkestret allerede i 1972 og har enten spil- let med eller dirigeret nsten uafbrudt si- den. Han startede allerede som instruktr for medmusikerne inden han holdt op som basunist i 1986. Syv år senere blev han an- sat som dirigent og efterflger til Björn Gudjnsson, orkestrets grundlgger. Össur har over en lngere tid vret enga- geret i musikundervisning og har villet gre sit bedste for at brn får mulighed for at lre at spille på et instrument. Dette er min store ambition i livet og den er meget fordelagtig fordi det er ikke lnningerne som tiltrkker forklarede Össur i et inter- view med dagsavisen Frttabladid. Össur fortller hvor tilfreds han er med at se br- nene beherske deres musikinstrumenter trin for trin. Omtrent 170 brn og unge til- hrer Kpavogurs Skoleorkester som dri- ves som en musikskole. Foruden Össur ar- bejder der 13 musiklrere ved orkestret og giver eleverne individuel trning. El- verne, som befinder sig i grundskolealde- ren, er 150 men desuden er der deltagen- de i orkestret på ethvert tidspunkt 15-20 elever som er viderestuderende i andre musikskoler. Hver uge holdes så to flles- velser for eleverne. Skoleorkestret giver omtrent 90 koncerter hvert år mens srlige forårs-og efterårs- koncerter er srdeles pragtfulde. Orke- stret kommer regelmssigt i trningslejr og tager på koncertrejser i ind-og udland. For Össur drejer det sig således ikke om et rutineret ni til fem-job. Tvrtimod har arbej- det en udstrkning til langt ud på aftenen og weekenderne. Da bliver det pdagogi- ske arbejde ikke mindre betydningsfuldt end musikundervisningen. Jeg fremhver uden tven at disse aktivi- teter har stor forebyggende virkning ud- taler Össur. På vores fllesrejser er for- brug af alkohol helt udelukket således at man ikke behver nvne det. Samtidig lgger vi stor vgt på samarbejde og hensyntagen. Eleverne indser at den en- keltes opfrsel påvirker hele gruppens ry og de må vre opmrksomme på hvilket indtryk de gr når de optrder som med- lemmer af orkestret. Marks Örn Antonsson Skoleorkesterdirigent udnvnes til årets Ildsjl af Rk Kpavogur Skoleorkesterdirigent Össur Geirsson og Haukur Ingibergsson, prsident Rk Kpavogur. Foto: Geir A. Gudsteinsson. Kpavogurs Skoleorkester på koncertrejse til Frankrig 2009.
56
56 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden V immel PHF i Trosa Trosa Rk hade det stora nöjet att utse yt- terligare en medlem till Paul Harris Fellow under hösten. Roland Olsson utsågs med motiveringen, För sitt engagerade och inlevelsefulla arbete i Trosa kommun och i distriktet som lett till klubbens ledande position i distrikt 2370 när det gäller ung- domsarbete. En sann utövare av Rotarys valspråk- Service above self. Trosa Rk: s fo- kus är ungdomar i allmänhet och Trosa kommuns ungdomar i synnerhet, Roland Olsson är en starkt drivande kraft i detta arbete. Fredric Nilsson PHF i Kivik Vid Kivik Rk: s traditionella julfirande den 15 december 2009 tilldelade klubbens president Inga Christiansen mitten ut- märkelsen Paul Harris Fellow till Gösta Hil- dingsson till höger och Peter Stenkula till vänster. Båda har utmärkt sig genom goda insatser utöver det vanliga för klub- ben och Rotary. Håkan Ursberg Kivik Rk sverige sverige Föredömlig rotarian Vid den årliga julfesten hos Lerum Rk hed- rades 2009 medlemmen Jim Blom t.v. genom att presidenten Kjell Gunnarsson t.h. överlämnade PHF med fyra safirer. Under 11 år har Jim varje år skänkt ett stor- artat jullotteri, som förutom glädjen bland vinnande kamrater även givit en stor be- hållning, som oavkortat gått till klubbens verksamhet. Jim framhölls som ett föredö- me, en person som visar genuin rotaryan- da service above self. sverige PHF i Nrresundby RK. Nrresundby Rotary Klub har afsluttet sine U-landsprojekter i Ghana og Uganda med stor succes, og i den anledning kunne pr- sidenten Johs. Bruun Bindslev hdre to af klubbens medlemmer. Anders Stenild fik tildelt Paul Harris Fel- lowship med safir for sin utrttelige ind- sats både under forberedelserne og gen- nemfrelsen af såvel Ambulance- som PC-projekter i Ghana og Uganda. Også Poul Risager blev hdret med et PHF, dels for sin enestående medvirken til pro- jekternes tekniske gennemfrelse og dels for en fortrinlig indsats som Counsellor. Begge har ved personlig tilstedevrelse i indsatsområderne tilsikret, at projekterne er gennemfrt og virker efter hensigten. PHF i Mölndal-Kållered Festligt och högtidligt var det när presi- denten Siwerth Lundberg delade ut PHF till Lennart Jacobsson och Arne Holm- berg samt PHF med safir till Bengt Hans- son för trogna och långvariga insatser inom Rotary. Jonas Johansson Mölndal Kållered Rk danmark
57
57Nummer 3. 2010 . Rotary Norden V immelk olof on HovedredaktrAnsvarshavende Per O. Dantoft Redaktion Sverige Börje Alström, Baldersvägen 28, S-852 34 Sundsvall tel: +46 60 170340, +46 733706448 e-mail: borje.alstromgalleristadsbacken.se e-mail: borje.alstrommiun.se Norge Ottar Julsrud, Tyslevveien 54, 1163 Oslo tel: +47 90 52 39 39 e-mail: julsrudonline.no SuomiFinland Håkan Nordqvist, Observatoriegatan 14 B 21 FI-00140 Helsingfors, mobil: +358 400 206 391 e-mail: hakan.nordqvistwelho.com Danmark Per O. Dantoft, Oldrupvej 75, DK-8350, Hundslund tel: +45 8655 0236, e-mail: dantoftmail.dk Island Marks Örn Antonsson, Vesturgata 36 a, IS-101 Reykjavik tel: +354 545 1404, mobil: +354 898 7775 e-mail: markusoasimnet.is Layoutredaktr Per O. Dantoft Administration Norge og Island hovedadministrator Jan Spjeldns, Furubotn 36, N-5101 Eidsvågneset tel: +47 55 39 97 28, mobil: +47 917 92 642 e-mail: j-spjelonline.no Sverige Lars Pettersson, Krongatan 2, S-632 24 Eskilstuna tel +46 161 32114, mobil: +46 70 6455215 e-mail: lars.e-tunatelia.com SuomiFinland Timo Katajisto, Eerontie 1, FI-61800 Kauhajoki mobil: +358 50 596 5596 e-mail: timokakauhajoki.fi Danmark Emil Christensen, Engtoften 7, DK-7000 Fredericia tel: +45 7594 0346, +45 2162 6265 e-mail: emil.erna.christensengmail.com Styrelse Styrelsens ordfrende Rune Andersson Badstugränd 1, S-82452 Hudiksvall, tel: +46 650 10686 tel mobil: +46 70 3317787, e-mail: andevotelia.com Styrelsesmedlemmer Jan Spjeldns, Per O. Dantoft, Seppo Aho Styrelsens sekretr Arne Jensen Hylkedalsparken 11, DK-6000 Kolding tel: +45 7553 8671, e-mail: inarmail.dk Udgiver De 29 nordiske rotarydistrikter Trykkeri: Hansaprint Oy, Kvarnstensgränd 4, FI- 01620 Vanda, ISSN0780-4288, tel: +358 10 5424479 mobil: Sanna Helenius: +358 50 4425 044 e-mail: sanna.heleniushansaprint.fi Annoncer Sverige Falk Media AB, Lars Falk, Box 4033, 181 04 Lidingö tel: +46 8 766 0140 fax +46 8 766 0142 Mobil +46 706 863535, e-mail: larsfalkageradirekt.nu SuomiFinland Yhteys toimitukseen, osoite yllä Kontakt redaktionen, se adressen herover Danmark Emil Christensen, se adressen herover Norge och Island Jan Spjeldns, se adressen herover Redaktionen forbeholder sig retten til at vurdere og redi- gere indsendt materiale. Digitale billeder leveres som ubearbejdede originaler. Oplsningen br vre mindst 1600 x 1200 pixels. Nr 42010 når lserne 186, redaktionel deadline 125 Hedret for innsats i Kopervik Rk Kopervik Rotaryklubb har hedret ett av sine medlemmer med Paul Harris Fel- lowship. Det var disponent Einar Tangjerd som mottok medaljen av president Lasse Pedersen, til stor applaus fra klubbens medlemmer. Tangjerd er et meget aktivt medlem i klubben, og er i dag blant annet leder av medlemskapskomiteen og srlig interessert i klubbens internasjonale en- gasjement. I sin tale i forbindelse med overrekkelsen understreket presidenten ikke minst det store arbeidet som Einar Tangjerd sto for da klubben besluttet seg for å kjpe sitt eget hus, det davrende IOGT losjehuset sentralt i Kopervik. nOrge På rekke og rad i Hamar Vest På fjorårets årsmte i Hamar Vest Rotary Klubb ble to nye medlemmer hedret med utmerkelsen Paul Harris Fellow PHF, nemlig Torbjrn Markussen og Tore Verne, som på bildet står sammen med de 10 klubbmedlemmene som har fått PHF tidligere fra venstre: Terje Sta- bell, Harald B. Pettersen, Svein Overskott, Torbjrn Markussen, Tor Fuglseth, Hanne Lystad, Torstein Hamborg, Gustav Henry Stenberg, Terje Sanner, Tore Verne, Einar Gandrud, Anders Greve-Lberg. Blant ikke-rotarianere som har mottatt PHF i klubben, er Norges frste kvinnelige bi- skop, Rosemarie Khn. nOrge Abonnement og adressering Abonnementet på Rotary Norden indgår i medlemsafgiften. Rotary Norden udgives 7 gange pr. år i cirka 70.000 exemplar og le- veres på abonnenternes hjemmeadresse. Adressendringer foretages i Norge, Fin- land og Danmark via klubsekretren, i Sverige via klubbens medlemsregisteran- svarlige, i DanmarkIsland desuden direk- te via www.rotary.dkwww.rotary.is
58
58 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden RI-prsiden t en o g RF På et eller andet tidspunkt udfrer samtli- ge Rotarys klubber en form for betyd- ningsfuld service i lokalsamfundet og ofte på internationalt plan. I Rotarys struktur arbejder alle klubber selvstndigt inden- for et bredere netvrk som sttter og in- spirerer vores indsats. En vigtig del af dette netvrk er Rotary World Magazine Press, som består af The Rotarian og 31 regionale magasiner som udgives på 25 sprog. Derfor er abonnement på The Rotarian eller et af de regionale magasiner obligatorisk for alle rotarianere. Disse magasiner bringer os nyt fra andre klubber og distrikter, ider til egne pro- jekter og forstrker flelsen af fllesskab med andre rotarianere. Det foreskrevne RI- stof, som bringes i hver udgave skaber en di- rekte forbindelse mellem vort hovedsde i Evanston og samtlige rotarianere verden over. Oplevelsen ved lsning af denne medde- lelse i et Rotary magasin er ens for alle rota- rianere, hvorend de befinder sig. En flles oplevelse, som er uvurderlig og uerstattelig. Når jeg stter mig og skriver RI prsiden- tens månedlige meddelelse til publisering i alle Rotary magasiner, ved jeg, at jeg har en chance, som kun opstår n gang pr. måned, og kun i det ene år, jeg besidder embedet. Det er en chance for at udtrykke mig direk- te, og med mine egne ord, til hver eneste af vore 1,2 millioner medlemmer. Uanset hvor meget, jeg rejser, eller hvor ofte jeg holder taler, eller hvor hårdt jeg arbejder på at brin- ge mit budskab ud til klubber og distrikter, er der intet, jeg kan foretage mig, der giver mig en tilsvarende rkkevidde som de 400 ord, jeg er så privilligeret at kunne bringe i disse spalter, fordi jeg ved, at samtlige Rota- ry magasiner overalt i verden bringer den- ne meddelelse, prcist som jeg har skrevet den, eller på deres eget lokale sprog. Jeg stter meget stor pris på denne mu- lighed, ligesom jeg stter stor pris på Ro- tary magasinerne, som gr det muligt. April er Magazine Month, et godt tids- punkt til at reflektere over, hvordan maga- sinerne bidrager til at forstrke klubber- nes service indsats igennem muligheden for at dele information med andre. John Kenny RI-President I flge en netop foretaget undersgelse er bi- drag til godgrende formål på det laveste ni- veau i 50 år, når man tager hjde for inflationen. Den overvejende del af nonprofit organisatio- ner melder et fald i 2009. På et tidspunkt, hvor humanitre behov stiger dramatisk, mindskes resourcerne til at imdegå disse behov. Heldigvis er rotarianere af natur en meget geners skare. Trods den globale resession, var bidragene til the Annual Programs Fund i 2008-09 de tredje hjeste i Rotarys historie. Rotarianerne fortstter bidragene til the Annual Programs Fund og Rotarys USD 200 Million Challenge, som skal sikre ud- ryddelsen af Polio. Samtidigt arbejder vi på at sikre RFs fremtid ved at styrke vores Permanent Fund, og vi bestrber os på at styrke vore peace efforts gennem Rotary Centers for International Studies. Jeg ville nske, at jeg kunne fortlle jer, at jeres indsats sikrer en lsning på alle ver- dens problemer, men jeg kan meddele jer, hvad der vil ske, hvis vores Foundation ikke har tilstrkkelige resourcer til at stt- te jeres gode projekter: Polio vil fortsat in- validere alt for mange brn. Sygdomme vil spredes hurtigere, fordi frre får adgang til rent vand og sanitre faciliteter. Utalli- ge kvinder og unge piger vil aldrig lre at lse og skrive. Og fattigdon, sygdom og analfabetisme vil bestå og underminere vort arbejde for at opnå fred i verden. Rotary Foundation er vores flles ejendom. Det er vores strste resource i bestrbelser- ne på at gre en god indsats, og det er vort flles ansvar at bevare fondens styrke. Jeg håber, alle rotarianere vil yde deres bidrag til styrkelse af dette års RF programmer. Glenn E. Estess Sr Ordfrande, Rotary Foundation Rotary World Magazine Press Lad os bevare Rotary Foundations styrke
59
59Nummer 3. 2010 . Rotary Norden T ekst
60
60 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden
61
61Nummer 3. 2010 . Rotary Norden
62
62 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden
63
63Nummer 3. 2010 . Rotary Norden
64
64 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden
65
65Nummer 3. 2010 . Rotary Norden
66
66 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden
67
Importeras av The Wineagency. Regeringsgatan 109. www.thewineagency.se Årgången 2007 är gjord på perfekt mogna druvor och vinet har lagrats åtta månader på fat. Resultatet är fantastiskt! Kraftfullt, fylligt och med en lång, balanserad eftersmak. Ett extremt prisvärt vin som fått både vinkritikerna och konsumenterna att jubla. Mediterra finns nu i ordinarie sortiment. Om den ej finns i din butik fråga, så tar butiken genast in den. BÄSTA KÖP! Allt om Vin Mediterra 2007. Artnr. 2317 Pris 149 kr Superfynd från Toscana SUPERFYND! Dina Viner C M Y CM MY CY CMY K
68
68 Nummer 3 . 2010 . Rotary Norden För information och bokning kontakta oss på SjÖreSebyrÅ, Köpmangatan 10 i Gamla stan, Stockholm tel 08-411 49 80 www.sjoresebyra.se Boka Royal Caribbean och Hurtigruten hos oss Bästa urvalet av kryssningar finns i Gamla Stan! 4 nätter från Stockholm till bl.a. St Petersburg. Pris från 3.950:- pp 9 nätter från Oslo till bl.a. Frankrike och Skottland. Pris från 9.600:- pp sommaRkampanj 25% rabatt utv avgångar Hel och halv rundtur 15318 2010 Bilen med ombord TRondHeimBeRgen hela 2010 pris från 1.168:- pp