1
Nr. 2. marts 2010
2
T ekst 2 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden BESTÄLL KATALOG 0771 - 70 22 00 LATITUDE TRAVEL Beställ våra kataloger direkt på www.latitudetravel.se Telefon: 0771-70 22 00 S:t Petersburg Spännande rundresor från Stockholm och Köpenhamn Weekendresor 4 dagar, avresor torsdagar med fl yg från Stockholm Köpenhamn. Pris inkl fl yg, 3 nätter hotell, måltider, stadsrundtur, Eremitaget med Vinterpalatset och Katarinapalatset, svensktalande guide. Närmaste avresor: April ................22, 29 ....... fr 5 795:- Maj .....6, 13, 20, 27 ....... fr 5 995:- Juni .........10, 17, 24 .......fr 5 995:- 6 dagar, kryssning Stockholm- Helsingfors, tåg tr Helsingfors- S:t Petersburg, transfers, 3 nätter på hotell och utfl ykter med svensktalande guide in- går i priset. Anslutningsbuss från ett fl ertal orter. Närmaste avresor: April ..................... 27 .......fr 5 300:- Maj ....... 11, 18, 25 ......fr 5 300:- Juni ................. 8, 22 ...... fr 6 200:- Juli ..................6, 20, ..... fr 6 200:- Egypten, rundresa 15 dgr .................fr 24 390:- Kryssning på Nilen, Kairo, Alexandria, Abu Simbel Jordanien, rundresa 10 dgr ........fr 22 470:- Petra, Amman, Aqaba, Jerash och Döda havet Flodkryssningar i Ryssland ... fr 15 745:- S:t Petersburg-Moskva eller Moskva-Perm Uzbekistan, rundresa 9 dgr .......fr 17 940:- Sidenvägen: Samarkand, Buchara, Khiva, Tasjkent. Vitryssland, rundresa 8 dgr ..... fr 13 990:- I Chagalls och vikingarnas fotspår med bl.a Minsk Kalabrien, rundresa 8 dgr ........fr 14 945:- Inspiration från Solens mat Japan, rundresa 14 dgr ........... fr 38 000:- Tokyo, Yokohama, Kanasawa, Kyoto, Hiroshima Borneo, rundresa 10 dgr .............fr 17 845:- Natur- & fotoresa med djungel och orangutanger Med båttåg Nyhet! Världens vackraste kryssning Amsterdam .................................. 224 ....7 dgr ..fr . 5 135:- England, Irland, Skottland ....... 284 ..12 dgr ..fr 10 490:- Norges vackraste fj ordar ............ 95 ....7 dgr ..fr .. 6 145:- Island, Färöarna och Orkney ... 285 ..12 dgr ..fr 10 190:- Nordkap m. Norges fj ordar ........ 86 ..11 dgr ..fr 10 060:- Kryssa från Göteborg Classic International Cruises www.classicinternationalcruises.se BOKNING, INFORMATION & KATALOG Kontakta rederiets representant i Sverige, Latitude Travel eller din lokala resebyrå Tel: 0771 - 70 22 00 Vard. 9-17.30 E-post: infolatitudetravel.se Anslutningsbuss från Nyköping - Norrköping Linköping - Mjölby - Jönköping Upplev det sköna livet ombord på det klassiska kryss- ningsfartyget MS Funchal. Vi erbjuder fem kryssningar från Göteborg till några av världens vackraste platser och till fantastiska priser! Härliga måltider, personlig service, aktiviteter och under- hållning med välkända artister samt svenska kryssnings- värdar. Utfl ykter i varje hamn med svensktalande guider. I priset ingår: Del i dubbelhytt i vald hyttkategori Dricks till din hytt- och restaurang- steward Hamnskatter och avgifter Helpension inkl. frukost, lunch, afternoon-tea, middag och kvällsmat Aktiviteter ombord inkl föredrag och konserter Kvällsunderhållning med välkända artister och dans till levande musik Kaptenens välkomstcocktail Rabatten är avdragen . Uppge kod Rotary01 vid bokning. RABATT FÖR ROTARYS LÄSARE 10% Gäller resterande hytter
3
3Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Nummer 2 marts - Rotary Norden - Udgivelsesdag 83 - 2010. Tidskriftet når adressaten indenfor en uge efter udgivelsesdagen. Rotary Norden er de nordiske rotarianeres medlemstidskrift, autoriseret af Rotary Inter- national. Rotary Norden redigeres efter god journalistisk skik og belyser den internatio- nale rotarybevgelse set fra en nordisk synvinkel og med nordiske vurderinger. I n d h o l d Leder Per O. Dantoft 4 Nordisk Islands konomi 4 Rotary International RI-Nyt 8 Tema Vand, sanitat og hygiejne 18 Landssider Sverige 15 Norge 30 Finland 38 Danmark 50 Island 60 Vimmel Vimmel Rotary Norden kontakt 62 RI:s Agenda John Kenny Glenn Estess 66 Nr. 2. marts 2010 Foruden notitser fra arbejdet i RI beskrives den omfattende hjlpeindsats efter jord- sklvet i Haiti, med fokus på ShelterBox organisationen. s 8-9 Bladets forside afspejler normalt indhol- det af udgavens tema eller n af de strre artikler. Denne gang har vi valgt at bringe et billede, som med al nskelig tydelighed signalerer den trsteslshed, der fulgte i klvandet på jordsklvskatastrofen i Haiti. s 8-9, 27 og 50-51. Som opflgning på Water, Sanitation and Hygiene tillgget i RN709, har nor- diske rotarianere med Zone koordinator for WRG, Zone 16, PDG N. O. Jensen i spid- sen et lngere indlg om emnet. s 10-14 Nordisk Landssider Internationalt Forside NORGE Brums Verk Rk mobiliserte dugnadsån- den, og en morken tmmerkoie på Kroks- kogen ble til et populrt serveringssted for store og små skilpere i Oslo-området. Salget av kaffe, brus og vafl er gir et solid overskudd til PolioPlus. Det samme gjr Barnas Tryllekalender, som den kjente ma- gikeren og rotarianeren Jan Crosby står bak. For barn blir like fascinert av trylle- triks i dvd-ens og dataspillenes tidsalder, og Barn hjelper barn mot polio burde vel vre et motto med appell langt ut over D 2310s grenser? s 30 Tema Landsredaktr Marks Örn Antonsson, Is- land, beskriver den konomiske situation i landet efter de store bankkrak. Islannin kujanjuoksusta on suomenkielinen tiivistelmä heti pääartikkelin jälkeen. s 4-6 SUOMIFINLAND Rotaryklubbarna i Forssa , Finland, har kört i gång ett projekt för att föra ut Internet till mörkaste Afrika. Samtidigt har klubbar- na grundat en Pro Kenia förening s. 38. Rotary Nordens Finlandssidor refereras på svenska omedelbart efter de fi nskspråki- ga sidorna som onfattar sid. 38-48 Redaktionens E-mail adresser: Hertil sendes alt redaktionelt materiale Danmark: dantoftmail.dk Sverige: borje.alstromgalleristadsbacken.se borje.alstrommiun.se Norge: julsrudonline.no SuomiFinland: hakan.nordqvistwelho.com Island: markusoasimnet.is RN WEB: http:epaper.luovia.fi norden
4
4 Det engelsksprogede Global Outlook tillg i RN709 satte fokus på emnet Vand, Sanitet og hygiejne og beskrev RIs rolle i den verdens- omspndende indsats til forbedring af forhol- dene for millioner af mennesker. I denne udgaves tema flger nogle af de le- dende nordiske aktrer op på emnet og be- skriver blandt andet, hvordan vi på distrikts- og klubplan bedst muligt kan strukturere vores indsats og yde vore bidrag. Rotary Nordens islandske landsredaktr, Mar- ks Örn Antonsson, beskriver i den nordiske artikel alle aspekter af den voldsomme kono- miske krise, som igennem lngere tid har hr- get landet. Helt naturligt beskftiger RN sig i dette num- mer også med det voldsomme jordsklv i Hai- ti og den storslåede indsats, der ydes fra orga- nisationen ShelterBox, fra Rotary International, the Rotary Foundation og fra lokale Rotary klubber i det caribiske område. Dele af den nordiske indsats omtales i artikler på svenske og danske landssider. I Rotary Norden 110 omtalte vi to nye tiltag og ventede spndt på mulige reaktioner. Adskillige rotarianere har på indfrelsen af Ro- tary Norden WEB, som giver mulighed for at lse de sidste 10 års udgaver på nettet, givet redaktionen positive tilbagemeldinger. Også indfrelsen af siden Finland på svenska ser i flge reaktionerne ud til at have opfyldt et stort nske hos mange nordiske rotarianere om mulighed for at flge mere med i de fi nske Rotary aktiviteter. leder Fokus på hjlpearbejde Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Hvor du end befi nder dig, kan du altid lse spndende nyheder fra Rotary Nordens spalter. Gå ind på: http:epaper.luovia.fi norden Island vil forsvare sig mod en uoverkommelig gldsbyrde Hvor er krisen? sprger udenlandske gster i hovedstaden. Det meget om- talte fnomen er ikke tydeligt synligt på Reykjavks gader disse dage. Situa- tionen var noget anderledes for 15 måneder siden. Erindringen lever om optjer i centrum, hvor folk samledes foran parlamentsbygningen for at pro- testere mod sammenbruddet af ban- kerne. Krav om reformation indenfor politikken blev fremsat. Tilstedevren- de trommede på kkkentj og lavede tumult. g og sten og ild blev rettet mod bygningens vinduer og ruder blev knuste. Det er fredeligere i dag. Våbensamlingen fra kkkentj-opr- ret er blevet kuriosa der nu forevises ved en srudstilling på Islands Natio- nalmuseum. Den mest kendte plakat vil lnge blive husket. Dens slagord beskrev ejerens totale mangel på mod og ord til at ytre sin skuffelse over ro- det. Helvtis fokking fokk hed det bare, med lidt hjlp fra engelske tabu- ord tilpasset til islandsk . Utilfredshed og vrede ulmer i befolk- ningen og blusser op med korte mel- lemrum. Mange familier befi nder sig i en desperat konomisk situation. Fremtiden er usikker. Det er en vldig forandring fra forholdende som her- skede for fi re år siden da smrret dryppede af hvert strå for at citere gamle myter fra vikingealderen om Is- lands tillokkelse. I 2005-2008 blev utal- lige mennesker uhyre forgldet da de slog til og benyttede sig af tilbuddene som udgik fra de for nylig privatisere- de banker. Man kunne låne penge n- sten ligesom enhver nskede, selv i udenlandsk valuta. Mange var skepti- ske, isr disse som fra gammel tid hav- de oplevet den islandske krones svag- hed og gentagne devalueringer i 60- og 70 tallet. Trods advarsler inve- sterede man vildt i nye boliger og biler. Markedet i hovedstadsregionen pr- gedes af overbud. Det var indlysende at denne enorme ekspansion ikke ville vre endels. Nye boliger har stået tomme over lngere tid. For de men- nesker der ville afbalancere deres fi - nanser ved at slge, er det meget van- skeligt at få tilstrkkelige priser for ejendomme. Glden er vokset vold- somt som flge af kronens fald. I 2005 kostede n euro 78 islandske kroner. I dag er euroen 180 islandske kroner vrd. Konsekvensernere er yderst al- vorlige for dem der tog lån i uden- landsk valuta. Regeringen har i samar- bejde med de genoprejste banker ivrksat et ndhjlpsprogram som tilbyder udsttelse af tilbagebetaling Reykjaviks centrum. Island har aldrig vret billigere for udenlandske turister.
5
5Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Nor disk og andre tiltag for de hårdest ramte lånta- gere. Hele samfundet lider også stor ska- de på grund af af kronens formindskede vrdi. Al import er blevet langt dyrere, deriblandt almindelige hverdagsvarer. Men udviklingen er på mange måder rela- tiv eller selvmodsigende. For et år siden hed det at store mngder islandske fami- lier ville give op og fl ytte til nabolandene. Det er ikke tilfldet i så stor grad som pessimisterne gik ud fra. Udenfor hoved- stadsregionen er situationen også ander- ledes. Her går livet sin vanlige gang for- tller man.Vi oplevede aldrig det samme opsving som i hovedstaden. For islandsk eksport betyder det langt hjere priser i islandsk valuta end fr. De vigtige eksport- industrier som fi skeri og aluminium skaf- fer strre indtgter. Derimod er livsvilkå- rene og kbeevnen hos publikum mindre. Forhjelse af indkomstskat og diverse af- gifter, dyrere varer, samtidig med at må- nedslnnen er lagt på is eller nedskåret. Dette kaster skygge over livsglden hos et folk som i internationale meningsmålin- ger for kun tre år siden nd den hjeste levestandard i verden og var det mest lyk- kelige. Nu har Island slået en ny verdensre- kord en momsafgift som ligger på 25,5% ! For at udfre yderligere besparelser i offent- lig drift er lnningerne hos det offentlige blevet formindsket 10-15% og overtid er skåret drastisk ned. I privatfi rmaerne er de ansatte i mange tilflde frivilligt gået 25% ned i ln eller har indgået mindre arbejds- andel i stedet for opsigelser. Indskrnkningen er meget alvorlig in- denfor byggebranchen og offentlige byg- geprojekter. Flgelig kommer arbejdsls- hed som man ikke har set mage til i Island efter den store verdenskrise i 30erne. Den var 1% for to år siden. Nye tal viser at 9% nu står uden job. Virksomhederne appel- lerer til myndighederne om at pumpe penge i nye projekter for at holde hjulene i gang. Det modsatte mener den Interna- tionale Valutafond, som Island som lånta- ger er afhngig af. Valutafonden krver besparelser i den offentlige sektor. I den aktuelle debat gr de bagkloge sig gldende som aldrig fr. Politikken og me- diedebatten er blevet smudsigere og per- sonligere. Den ny ytringteknologi som face- book eller blogsiderne viser sig ikke at medfre nogen grundig og opbyggende diskussion. Masser af lort og vrvl. De man- Den omstridte Icesave-gld Island er endnu blandt verdens rigeste lande kommenterer konomiprofesso- ren i avisen. Samtidig får fattige Island ros i den udenlandske presse for at vre blandt de frste til at sende ndhjlp til ofrene af jordsklvkatastrofen i Haiti. El- lers er de islandske medier mest optag- ne af den såkaldte Icesave-gld briterne og hollnderne krver betalt af det is- landske folk. Icesave var kontoregninger med superrenter som den islandske Landsbanki tilbd kunder i Storbritan- nien og Holland. Ved kollapsen var ind- betalingerne tabt. Kontioindhaverne fi k op til 20.000 euro garanteret af hollandske og britiske myndigheder som til gengld stiller krav mod den islandske stat om genbe- taling af nsten 4 milliarder euro, hvor- af 1,6 milliarder er renter, som skal ned- betales indtil 2024. En situation som er påtvungen og helt umulig for en nation bestående af kun 320.000 mennesker som Island og stiller landets suverni- tet i reel fare. Forhandlinger med Hol- land og Storbritannien har ikke frt til noget andet end gentaget pres og ar- rogance fra deres side. Island har erkl- ret sin bestemte vilje til at tage ansvaret for en retfrdig fordeling af belbet. Desuden peger specialisterne i Europa på alvorlige uklarheder i regelvrket og hvorvidt Island overhovedet kan på- tage sig ansvaret og forpligtes til at be- tale. Holland og Storbritannien afviser Islands nsker om juridisk behandling af sagen indenfor Europa institutioner og stiller blandt andet ensidigt krav om 5,5% rente. Islands dilemma har mdt strre inter- national forståelse i lbet af de seneste uger. Det afspejles i den britiske presse og til en vis grad i Norge også. Eva Joly, medlem af Europaparlamentet som har efterforsket nogle af de strste korrup- tionsager i Europa, er rådgiver for ledel- sen af efterforskningen efter bankkol- lapsen i Island. Hun skrev for nylig i Morgenbladet i Oslo og sagde blandt andet: Jeg har ved fl ere anledninger under- streget at de britiske og nederlandske krav og metoderne er overdrevne og il- legitime. Man kan ikke forlange af noget land at give frivilligt afkald på 50 pro- cent af sit bruttonationalprodukt, at det skal stte sig i gld for fl ere årtier og stte sammenholdet i samfundet på spil - - Storbritannien og Nederland l- ste EU-direktiverne gennem egeninte- ressens deformerende prismer. Derfor var det en margin for ansvarsdelingen i forhandlingerne som ikke burde have resulteret i at Island betaler 100 procent af garantien, skrev Eva Joly. Kommentatoren i Financial Times Lon- don, Martin Wolf, skrev forleden at bri- terne og hollnderne skulle holde op med at chikanere Island på en arrogant måde. Han påpeger at briterne og hol- lnderne krver 3,9 milliarder euro fra Island, som kan sammenlignes med at statsminister Gordon Brown modtog et gldkrav på 700 milliarder pund. I kan godt tnke jer fortstter kommenta- toren, hvor langt han ville komme for den britiske almenhed at acceptere et sådant gldsbelb for at genbetale kontohavere i udenlandske fi lialer af britiske banker der var gået fallit. Den 6. marts skal islndingenes stilling til vil- kårene i aftalen med Holland og Storbri- tannien afgres ved en folkeafstemning i Island.
6
6 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden ge interessegrupper maler dunkle billeder udfra deres egne politiske eller konomiske srinteresser. konomerne, som almenhe- den ser til som sagkyndige, er uenige i deres analyser. Folks tillid til både politikere og medier er dalende. De anses for at have svig- tet, med få undtagelser. En dybtgående, kri- tisk granskning af konomiens sundhed fandtes slet ikke og advarsel om truslerne mangledes. Tilsynet hos de vedkommende kontrolinstitutioner var kraftlst. I februar afventer man en rapport fra en granskningskommission nedsat af parla- mentet for at undersge forspillet til og konsekvenserne af bankkollapset. Der her- sker vrede i det islandske samfund og man forlanger at de ansvarlige udpeges og straf- fes i de tilflde loven er blevet overtrådt. Hovedaktrerne i skurkerollerne, den nye klasse af superrige islandske fi nansmnd, holder sig borte i deres luksusboliger i Lon- don eller i nrheden af deres sydlige skat- teparadiser, hvor de ikke plages af det ringe- ste samvittighedsnag over deres gerninger. Tvrt imod har de eksempelvis stillet gigan- tiske bonuskrav til bankernes konkursboer. Deres indsats til genopbyggelse af landets konomi bliver mest sandsynlig takket nej. I lbet af de sidste årtier havde en ny pro- cess imod en mere liberal retning og et åbent markedssystem vret i gang i Island. De fl este syntes det var sundt og positivt og ville vre med, for eksempel ved deltagelse i nye aktieselskaber. Flere personer nske- de at forrente deres besparelser i aktier, bl.a. i bankerne der kollapsede. Gamle og re- spektable foretagender som folk har set op til som nationale symboler er blevet trukket ned i plret på grund af grådigheden og gale investeringer. Disse vragrester stoler nu på statslig indsats til reparationer hvis de ikke er gået under allerede. Almindelige mennesker har mistet store summer penge i aktier og på bankernes specielle investe- ringskontoer. Dette resulterer i at man n- rer mistillid til markedskonomien. Forel- belig ser det ud til at man gerne vil nske offi cielt indgreb som en udvej på proble- met og for at skabe tiltro og forhindre en gentagelse af katastrofen. Islndingene lgger generelt stor vgt på at bevare vel- frdsstaten der blev grundlagt lige fr og efter republikkens oprettelse i 1944 og lige- stillingen mellem de forskellige samfunds- grupper der er opnået. Islands konomi- og handelsminister var rela- tivt optimistisk da han gav udtryk for at ko- nomisk vkst kunne forventes i det sidste kvartal 2011. Islands problemer menes midler- tidige. Uden tvivl er der utrolig store mulighe- der for Island i fremtiden trods forelbig om- tale i udenlandske medier om en gudsforladt små i Nordatlanten. Landets vedvarende energiresurser i de underjordiske varme kilder kan udnyttes langt ind i fremtiden. For ikke at nvne olieproduktion på felter nordst for landet der er blevet undersgt prliminrt. Fiskeri samt adskillige hjteknologiske pro- duktionsgrene, og ikke mindst turisme, er sta- dig voksende erhverv med stort potentiale. I sin nuvrende knibe har islndingene prvet at gre det klart for sig hvilke venner og sam- arbejdspartnere de har for genopbygning af landets konomi. I lbet af de forgangne årtier har opfattelsen af naboskab og solidaritet lan- dene imellem vret nogenlunde klar for is- lndingene men billedet er langt mere kom- pliceret i dag. Svaret er overraskende uklart. Marks Örn Antonsson Landsredaktr for Island i Rotary Norden Nor disk Rotary Nordenin Islannin toimittaja Markus Örn Antonsson käsittelee Is- lannin kriisiä oheisessa artikkelis- saan. Kasinoajan liikemiehet istuvat tyytyväisinä Lontoon asunnoissaan ja esittävät sieltä käsin huikeita bo- nusvaatimuksia islantilaispankkien konkurssipesille, kansainväliset vel- kojat vaativat Islannilta jättimäisiä luottokorvauksia, Islannin johtotahot pyrkivät varmistamaan maan eteen- päinmenon ja tavalliset ihmiset ih- mettelevät koko menoa. Reykjavikin katukuvassa kriisi ei kui- tenkaan heti näy. Silti muutos on suuri verrattuna neljän vuoden takai- seen olotilaan kun voita tippui joka ruohonlehdeltä kuten viikinkiajan Islannin houkutukset kertoivat. Va- luuttalainoilla ostettujen uusien au- tojen ja asuntojen menot painavat kun vuonna 2005 yhden euron sai 78 Islannin kruunulla ja nyt joutuu mak- samaan 180 kruunua eurosta. Maaseudulla tilanne ei kuitenkaan ole yhtä paha kuin pääkaupungissa. Islanti ansaitsee aiempaa enemmän kruunuja viennillään. Tämä koskee tärkeimpiä. elin- keinoja kuten kalastusta ja alumiiniteolli- suutta. Palkkoja on alennettu julkisella sektorilla noin 10-15 % ja yksityisellä jopa 25 %. Julkisen keskustelun taso on alen- tunut loanheitoksi. Islanti on saanut myös ymmärrystä. Eu- roopan parlamentin jäsen Eva Joly on vaatinut malttia korvauspuheisiin ja to- dennut ettei mikään maa voi ruveta korvaamaan 50 % bruttokansantuot- teestaan ja pitää erityisesti Britannian ja Hollannin vaatimuksia kohtuuttomi- na. Financial Timesin kommentaattori Martin Wolf totesi velkojamaiden 3,9 miljardin euron vaatimuksen vastaavan samaa kuin jos Gordon Brown saisi vaa- timuksen 700 miljardin punnan maksa- misesta Britannian kassasta. Asioiden hoitamisesta järjestetään Islannissa kansanäänestys 6. maaliskuuta 2010. Samanaikaisesti kun ulkomaiset mediat puhuvat Islannista Pohjois-Atlantin hy- lättyinä saarina islantilaiset kuitenkin sinnittelevät tilanteen pelastamiseksi. Energiavarat, kuumat lähteen ja öljy, ka- lastus- ja korkean teknologian elinkei- not tarjoavat edellytyksiä uudelle nou- sulle. Kaiken aikaa islantilaiset ovat hieman ymmällään siitä mistä ystäviä nykyisin löytyisi. Tämä vastaus oli aiem- min hyvin selvä. Nyt ei. Markus Örn Antonsson, Rotary Norde- nin Islannin toimittaja, on aiemmin toi- minut Islannin radion johtajana ja maansa suurlähettiläänä Kanadassa. Nyt hän johtaa Kulturhuset-nimistä in- stituutiota Reykjavikissa. Referaatti: Håkan Nordqvist Islannin kujanjuoksu
7
7Nummer 2. 2010 . Rotary Norden MPORTERASAV4HE7INEAGENCY2EGERINGSGATANWWWTHEWINEAGENCYSE Årgången 2007 är gjord på perfekt mogna druvor och vinet har lagrats åtta månader på fat. Resultatet är fantastiskt! Kraftfullt, fylligt och med en lång, balanserad eftersmak. Ett extremt prisvärt vin som fått både vinkritikerna och konsumenterna att jubla. Mediterra finns nu i ordinarie sortiment. Om den ej finns i din butik fråga, så tar butiken genast in den. 34!+0!LLTOM6IN -EDITERRA!RTNR0RISKR Superfynd från Toscana 350%2&9.INA6INER
8
8 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Matching Grant Award forhjet til 200.000 USD. På januar mdet forhjede The Rotary Foundation Board of Trustees maksimum Matching Grant Award fra 150.000 til 200.000 USD. I lbet af 2009-10 er Health, Hunger og Hu- manity 3H programmet blevet udfaset - et år tidligere end oprindeligt fastlagt i the Future Vision Plan. Det giver mulighed for, at klubber og di- strikter kan igangstte strre Matching Grants projekter end tidligere. Matching Grant materiale er under opda- tering og kan fi ndes på www.rotary.org. Mange forslag til debat på COL Council on Legislation COL, som afholdes fra den 25. til den 30. april, skal behandle mere end 200 forslag, der blandt andet omhandler ndring af klubbernes mde- frekvens, overfrsel til anden klub, forh- jelse af kontingentet, ndring af RI directors pligter og forslag til the Board om etablering af en Environment Protec- tion Awareness Day. Deltagerne i COL omfatter foruden en repr- sentant for hvert distrikt, formand og vice for- mand, den siddende RI prsident, medlem- mer af the Board og past RI prsidenter. Halvvejs i mål Ved årsskiftet havde rotarianere indsamlet 107 af de 200 millioner USD, som efter pla- nen skal vre i hus pr. 30. juni i år. Belbet skal matche de 355 millioner USD, som er doneret af Bill & Melinda Gates fonden. Det samlede belb vil blive anvendt i kam- pen for udryddelse af Polio i de lande, hvor sygdommen fortsat hrger. Nste års motto offentliggjort Under International Assembly i januar of- fentliggjorde nste års RI prsident, Ray Klinginsmith, sit motto Building Commu- nities - Bridging Continents. Samtidigt blev det kommende års tema vignet prsenteret. Tusinder af hjemlse efter jordsklvet på Haiti er fl yttet ind i ShelterBox telte i en ny- oprettet lejr, som er placeret i nrheden af den amerikanske ambassade i hovedsta- dens bymidte. Hjemlse fra dette område får dermed mulighed for at forblive i deres hidtidige lokalsamfund og en bedre chance for at komme videre i deres tilvrelse. ShelterBoxs Responce Team SRT har ar- bejdet i dgndrift med at opbygge lands- byen og har ydet hjlp til opstning af hundredvis af telte, som hver kan huse en familie på ti personer. Teamet har igennem et tt samarbejde med to franske hjlpeorganisationer des- uden etableret de ndvendige bade- og toiletfaciliteter. John Leach fra ShelterBox siger, - denne lokale lejr betyder, at folk kan fortstte deres dagligdag og ikke er tvunget til at slå sig ned et sted udenfor Port au Prince. - Vi har allerede et enormt antal telte på ste- det, som vil give husly til tusinder af menne- sker og give dem en chance for at genopbyg- ge deres tilvrelse. Men vi har også opsat teltlejre adskillige andre steder i og i omeg- nen af Port au Prince, og der er fortsat tusin- der af telte på vej til området. I en anden lejr i Delmas, en forstad til Port au Prince, fortstter arbejdet med at opbygge en lejr til familier med nyfdte brn og gra- vide kvinder. Endnu fl ere telte er på vej, tak- ket vre hjlp fra US military 82. Airborne Division. Uden fuld sttte fra det amerikan- ske militr og den amerikanske regering havde vi ikke kunnet denne indsats i de van- skeligt tilgngelige områder. ShelterBox har også samarbejdet med orga- nisationen Charity V-Day om opstning af telte til srligt udsatte kvinder i Port au Prin- ce. Desuden er et stort antal telte givet til den franske organisation Enfants de la Rue, som srger for husly til udsatte brn i området. Imens fortstter den massive indsats fra England. I skrivende stund afsendes yderli- gere 1.700 boxe via Stansted Airport til Int e rnationalt RI-Nyt Tusinder fl ytter ind i ShelterBox landsby US Military 82. Airborne Division har vret en stor hjlp i forbindelse med distribueringen af ShelterBoxes
9
9Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Santa Domingo i den Dominikanske Repu- blik, hvorfra de vil blive transporteret i last- biler til Port au Prince. Antallet af Shelter- Boxe er dermed oppe på 7.000, og der er skaffet husly til 70.000 mennesker. Grundlggeren af ShelterBox, Tom Hen- derson, udtaler: - Ingen af de beskrevne tiltag havde vret mulige uden den fanta- stiske fundraising indsats, som har vret ivrksat verden over. Behovet er enormt, men reaktionerne er tilsvarende. Takket vre den enestående energi blandt vores stab, hos frivillige og donorer, har vi vret i stand til at reagere lynhurtigt, klargre fl e- re ShelterBoxes end nogensinde fr. Vi ar- bejder langsigtet med dette projekt, og jeg ved, vore supportere fortsat vil vre med, og at der også fremover vil vre fundraising og anden hjlp, som gr det muligt for os at gre en forskel. The Foundation opretter Haiti fond RF har oprettet en Haiti Earthquake Relief Fund beregnet for donationer fra rotaria- nere i USA. Rotarianere fra de 17 Rotary klubber i Haiti og response teams fra USA samarbejder med reprsentanter fra Shelterbox på at sikre hurtigst mulig hjlp. Claude Surena fra RC Petion-Ville, prsi- dent for the Haitien Medical Ascociation, koordinerer indsatsen og huser selv mere end 100 mennesker i sit strkt beskadi- gede center. i Port au Prince. Rotary klub- ber på de Hollandske Antiller, Nassau, Ba- hamas og adskillige andre steder i området har doneret store belb og stillet response teams til rådighed. RI prsident John Kenny og RF formand Glenn E. Estess har forsikret den haitianske regering, at Rotary også på langt sigt vil yde en massiv indsats. Int e rnationalt Tusinder af ShelterBox telte er opsat i lejren Fortsat hjlp til andre katastrofe- områder Mens hjlpen strmmer til Haiti, fort- stter ShelterBox organisationen for- sendelserne til andre katastrofeomå- der. Et område i Egypten har vret ramt af oversvmmelser, mens store regnmngder har delagt tusinde af huse på Sinai Halven. I Peru får beboerne i et afsides lig- gende område hjlp efter de vrste regnskyl i mere end tyve år. Endelig er der afsendt en strre mngde telte til Turkana regionen i Kenya, hvor ShelterBox i samarbejde med Rde Kors hjlper ofre for vold- somme oversvmmelser. Find more than 1,000 full-color issues of the magazine dating from January 1911 at books.google.com. Link directly to The Rotarian on Google Books at books is now on the www.rotary.orgrotarian
10
10 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden I oktober-november 2009 - udgaven af Ro- tary Norden bragtes et indlg fra Global Outlook om Focus on water, sanitation, and hygiene. Som opflgning på dette udmrkede ind- lg hvortil der henvises beskrives de ud- fordringer, som Verden står overfor med hensyn til at sikre rent vand: 884 mio. mennesker må dagligt hente vand fra ubeskyttede kilder, fl oder, damme, ser og kanaler, og for at sikre bedre sanitre forhold: 2.5 milliarder mennesker mangler ad- gang til selv de mest simple sanitre faciliteter. Konsekvenserne heraf er rystende for health and welfare for millioner af men- nesker, se faktaboks herom. I dette nummer af Rotary Norden vil vi stte fokus på den mere praktiske side af, hvordan vore Rotarydistrikter og klubber kan yde en indsats for at mde nogle af de udfordringer, som The clean water chal- lenge stiller os overfor. I Zone 16 har vi sammensat en arbejdsgrup- pe bestående af distriktskoordinatorerne fra D-1460, D-1470, D-1480 og D-2390 og zonekoordinatoren fra Zone 16. Denne ar- bejdsgruppe har haft til opgave at koordi- nere indsatsen i distrikterne i zone 16, bl.a. ved at udveksle erfaringer til brug i distrik- ter og i klubber, samt udbrede kendskabet til Water, Sanitation and Hygiene og at vi- deregive de erfaringer, som vi har fået igen- nem dette arbejde til andre dele af Rotary International. Senest har arbejdsgruppen således forestået indlg herom breakout sessions på RI Convention i Birmingham og på RI Zone Institute i Warszawa. Dette temanummer er sammensat af ar- tikler fra arbejdsgruppens medlemmer, som består af PP Anette Lwert, Assens RK, af Prsident Henning Saabll, Birkerd RK, af DGN Flemming Pultz Egholm, Nykbing F. Vestensborg RK, og af PP Sven Hansson, Svedala RK samt af PDG Nils Ove NO Jen- sen, Frederiksberg RK. Artiklerne vil omhandle flgende emner: T ema Tema: Water, Sanitation and Hygiene WASH - Rent Drikkevand, Toiletter og Håndvask Polioutrotningskampanjen är förhopp- ningsvis snart ett minne blott, varför det börjar bli dags för oss rotarianer att foku- sera på ett ännu större hot mot mänsk- lighetens fortlevnad. Jag tänker då på den allt mer bristande tillgången på rent vatten hos en tredjedel av jordens be- folkning, vilket bl.a. orsakar en helt oac- ceptabel barnadödlighet. I vår del av världen är vi ju bortskämda med i princip obegränsad tillgång till billigt rent dricksvatten, som vi till och med använder till att spola med på våra toaletter. Världen övervärderar fi nansiella till- gångar men undervärderar våra livsnöd- vändiga system av ekosystemtjänster, som vi är så enormt beroende av, kon- staterade nyligen WWF i en av sina se- naste rapporter. Tillgången till rent vatten är en typisk så- dan starkt underskattad resurs. Vad kan vi som rotarianer då göra? The Future Vision Plan har identifi ceret 6 fokusområder: Peace and Confl ict Prevention Disease Prevention Water, sanitation and Hygiene WASH Maternal and Child Health Basic Education and Literacy Economic and Community De- velopment På alle områder spiller vand en central rol- le, og må derfor tillgges betydelig vgt. Vi har anmodet forskellige rotarianere om at give deres bud på, hvad vi kan gre i dag på distrikts- og på klubniveau for at medvirke til at afhjlpe de frygte- lige forhold, som store dele af verdens befolkning lever under i deres kamp for at få rent vand. Jeg ser frem til, at distriktsguvernrer og klubprsidenter også stter WASH på agendaen i de kommende år, for vi beh- ver handling og projekter, som er ved- holdende og langvarige. NO Jensen, Zonekoordinator for WRG, Zone 16 Water, Sanitation, and Hygiene - Tap, Toilet, and Soap Rent Drikkevand, Toiletter og Håndvask I Indien vurderer man, at kvinder årligt anvender 150 mill. arbejdsdage sva- rende til tab af indkomst på 208 mill. . Mere end 50% af hospitalssengene i udviklingslandene anvendes til syg- domme, der direkte skyldes mangel på vand og dårlig hygiejne. Mere end 5.000 brn dr hver dag af diarre, der skyldes dårlige vand- forhold.
11
11Nummer 2. 2010 . Rotary Norden T e m a RI-presidenten 2008-2009 D.K. Lee lät starta upp fem s.k. actiongroups varav Water and Sanitation är en. I varje Zon utsågs en särskild zonkoordinator och alla Distrikt anmodades att utse en Distriktsko- ordinator för detta viktiga uppdrag. I Zon 16 har denna verksamhet nu pågått i ett par år under zonkoordinator N O Jen- sens ledning. Vi är en liten kärntrupp, som har träffats några gånger per år i Köpen- hamn, och vi vill nu gärna dela med oss av våra erfarenheter till er, som kanske ännu inte riktigt har kommit igång. De fl esta Rotaryklubbar är ganska duktiga på att starta upp olika projekt, men risken för suboptimering ligger nära till hands om inte samordning sker. Det är likaså mycket viktigt att igångsatta t.ex. brunnsprojekt underhålls för att fungera långsiktigt, an- nars blir ju projektet bara en björntjänst. Mitt arbete som Distriktskoordinator i 2390 har inledningsvis inriktats mot att ge information om vatten- och sanitetspro- blematiken och dess konsekvenser för barndödligheten i stora delar av världen. Eksempler på barndödligheten pr. 1.000 levnada födte barn, inom de är 5 år: Utan information kan ju ingen åläggas att ta ansvar, men med information kan ju ingen undvika att ta ansvar. Informatio- nen har getts dels i Guvernörens månads- brev, men också till nya presidenter på PETS m.fl . tillfällen för att skapa intresse för att starta nya projekt inom detta så ange- lägna område. I vårt distrikt har vi dessutom som service åt klubbarna en föredragsbank, där vi er- bjuder aktuella föredrag som t.ex. Hur minska barndödligheten i världen?. Nära samarbete mellan TRF The Rotary Foundation, Läkarbanken och U-fonden Svenska Rotarianers fond för Internatio- nellt Utvecklingsarbete har etablerats för att samordna såväl insatser som uppfölj- ning av genomförda projekt. Läkarban- kens jeeplinjer kan t.ex. följa upp att ett genomfört brunnsprojekt fortfarande fungerar, vilket ju faktiskt är en mycket bra sjukdomsförebyggande åtgärd. Ett par av våra vattenprojekt har faktiskt tillkommit i samband med att RFE-grup- per Rotary Friendship Exchange besökt Distrikt och klubbar i länder där behovet av hjälp varit stort, vilket gett deltagande rotarianer inspiration till att göra något. Vårt distrikt har Afrika som ett särskilt tema innevarande år, vilket har till följd att vi har GSE-utbyte med Afrika och likaså är temat på vår Distriktskonferens just Afrika varvid vi bl.a. kommer att som gästtalare ha inbjudna afrikaner, som kommit i åtnju- tande av våra olika projekt. Det allra viktigaste för att få igång lyckade projekt i klubbarna är att kunna påvisa olika goda exempel. Därför är inrapporte- ringen av såväl projektider, för att möjlig- göra samordning, som goda exempel så viktigt. Vikten av en stödjande Distrikts- ledning är självklart också en förutsätt- ning för framgång. Sven Hansson, Distriktskoordinator for WRG, D-2390 Vatten och Sanitetsfrågan ur et Di- striktsperspektiv vSven Hansson Vand, sanitet og hygiejne, mål og midler for et distrikt og en klub v Henning Saabll Distriktsledelsens opgaver i relation til information om og ivrksttelse af vandprojekter vFlemming Pultz Egholm Hvordan kommer man i gang med et vandprojekt? vAnette Lwert I artiklerne optrder de af RI anerkendte grupper, som er involveret i Water Sanita- tion and Hygiene. Disse grupper er be- skrevet i faktabokse, og omfatter Water Ressource Group WRG og Water and Sa- nitation Rotarian Action Group WASRAG. Sammenfattende kan det også udtrykkes som, at WRG og WASRAG er to sider af den samme sag, og at de begge bidrager til en effektiv lsning af projekter mv. NO Jensen, Zonekoordinator for WRG, Zone 16 0 50 100 150 200 Sierra Leone Indien Baltiske lande Skandinavien Water Ressource Group WRG WRG er RIs Water and Sanitation kommunikationsnetvrk, og består af distriktskoordinatorer i alle 532 di- strikter og af zonekoordinatorer i alle 34 zoner. Zonekoordinatorer udpeges af RI President, som stter mål for di- strikterne for det kommende Rotaryår. Hertil kommer klubkoordinatorer i det omfang, at disse er udpeget. Fra 2009-10 er der formaliseret et samarbejde imellem de etablerede RI Ressource Groups - Water Ressource Group, Health and Hunger Ressource Group, og Literacy Ressource Group for at sikre en mere helhedsoriente- ret tilgang til de forskellige projekter. Water and Sanitation Rotarian Action Group WASRAG WASRAG er anerkendt af RI, og tilby- der Rotaryklubber og distrikter en mere effektiv måde at gennemfre water, sanitation, and hygiene WASH-projekter på. WASRAG kan også betegnes som den operative arm for vandprojek- ter og anviser nye projekter, samar- bejdspartnere, teknisk rådgivning mv. Se www.wasrag.org for yderlige- re informationer. Vatten- och Sanitetsfrågan ur ett Distriktsperspektiv
12
12 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden T e m a Mål og midler for et distrikt Efter at Rotary International i begyndelsen af 2007 besluttede, at Rotary skulle foku- sere mere på verdens problemer med manglende rent vand og meget dårlige sanitre forhold, fordi disse forhold er år- sag til, at utrolig mange brn og voksne dr på grund af infektionssygdomme, er der fra WASRAG Water and Sanitation Ro- tarian Action Group gjort meget for at stte fokus på dette vigtige område. Ser man på jordens vandressourcer i et statistisk perspektiv viser tallene tydeligt at der er tale om en begrnset ressource til fordeling blandt jordens befolkning, - 97 % af jordens vand er havvand - Af de 3 % som er ferskvand, er 70 % bun- det i form af is ved jordens poler - Kun 1 % er mulig at udnytte til drikke- vand Det er i vrigt almindelig udbredt, at en person behver 50 liter vand pr. dag: - 5 liter til at drikke - 20 liter til sanitet og personlig hygiejne - 15 liter til bade formål - 10 liter til brug i forbindelse med madlavning Dertil kommer vand til husdyrbrug og til dyrkning af korn og grntsager m.v. FN har sat som mål, at den andel af jordens befolkning, der ikke har adgang til rent vand og basale sanitre forhold, skal vre halveret i 2015. Det vil sige at omkring 275.000 personer hver dag skal opleve at nå dette mål. Målet blev fastlagt ved en FN konference i Dublin i 1992 fordi man erkendte, at rent vand er en sårbar ressource, der er livsvig- tig for at opretholde og sikre et samfund og dets omgivelser kan udvikle sig og overleve på lngere sigt. FN udnvnte 2008 til det internationale år for Sanitet, og WHO opfordrede til at mar- kere den 15. oktober som international håndvaskedag, eller dagen hvor der bliver sat fokus på betydningen af at vaske hn- der grundigt og ofte med sbe. En bedre håndhygiejne kan dermed vre med til at reducere antallet af brn, der dr af f.eks. diarr og lungebetndelse. Adgang til rent vand ER essentielt for men- neskers helbred og overlevelse. Og hvad kan vi så gre i klubber og distrikter? Srge for at alle klubber udpeger en an- svarlig person, hvis opgave det er at flge aktivt med i, hvad der sker på dette områ- de. Gerne en engageret person, der kan tage initiativ til at starte et mindre vand- eller sanitetsprojekt i et U-land. Det kan evt. vre den samme person som er ansvarlig for Foundation området, da begge områder er meget internationalt orienterede. - Lg en strategi for aktiviteter inden for vand og sanitet - Lav 3 -5 års forpligtende aftaler for pro- jekter - Gå fl ere klubber sammen - Lav alliancer med andre NGO organisa- tioner - Skab interesse i lokalsamfundet - Marker den internationale håndvaskedag den 15. oktober - Gå ind på www.wasrag.org og fi nd for- slag til projekter - Gennemfr et vandprojekt anbefalet af WASRAG Hvad kan der konkret gres hvis man går ind i et projekt? - Udfrelse af vandboringer og installation af vandpumper lavteknologiske - Opsamling af regnvand - Oprettelse af basale sanitre installatio- ner - Anlgge små vandledninger til transport af regnvand fra bjergene ned til byerne - Beskyttelse af små ser og vandhuller - Opbygge sandfi ltre til rensning af vand - Etc. Projekter indenfor vand og sanitet egner sig vldig godt til at gennemfre som Matching Grant projekter, idet den slags projekter altid ligger indenfor betingel- serne for sttte herfra. Både distrikter og klubber kan ansge om Matching Grants når betingelserne er op- fyldt, herunder den forndne egenfi nan- siering og at der er en Rotary klub i modta- gerlandet. Tag kontakt til koordinatorerne i distrik- terne for at få hjlp til at komme i gang. Henning Saabll, Distriktskoordinator for WRG, D-1470. Vand, sanitet og hygiejne Vand Havvand Ferskvand Af de 3 % ferskvand Bundet til is Uanvendeligt til drikkevand Anvendeligt til drikkevand
13
13Nummer 2. 2010 . Rotary Norden T ema Distriktsguvernrer indenfor Rotary Nor- dens område er af skiftende verdenspr- sidenter blevet pålagt, blandt andre hjt prioriterede opgaver, at stte fokus på vandprojekter, det vre sig lokale initiati- ver eller deltagelse i internationale vand- projekter. I de andre artikler på disse temasider er det beskrevet, hvordan klubberne kan komme i gang med et vandprojekt, hvor- dan vand- og sanitetssprgsmål kan be- handles ud fra et distriktsperspektiv, samt hvilke mål og midler, der er til rådighed for et distrikt og for en klub. I denne artikel bliver der peget på, hvor- dan distriktsguvernr og distriktsledelse kan stte fokus på vandprojekter. De cen- trale personer indenfor distriktet på dette område er: - DG, DGE og DGN - Distriktets Water Resource Coordinator DWRC, som udpeges af guvernren for et år ad gangen - vrige koordinatorer Health & Hunger og Literacy - Assistant Governors AG, som ofte er dem, der har den direkte kontakt til klub- berne og til disses projekter. - Formanden for distriktets Foundation- udvalg, som medvirker til at ansge om Matching Grants til egnede projekter. Det anbefales, at distriktet samler koordi- natorerne sammen med formanden for distriktets Foundation-udvalg i en arbejds- gruppe for at sikre en mere helhedsorien- teret tilgang til projekterne. Projekter kan med stor fordel laves i sam- arbejde mellem fl ere klubber, og her kan DRWC og AGerne inddrages i ndvendigt omfang. - Den konomiske sttte til et projekt er naturligvis afgrende for projektets gen- nemfrelse og kan tilvejebringes igen- nem forskellige kilder, herunder bl.a. - Klubbernes egne tilvejebragte midler - Sttte fra distriktet igennem District De- signated Funds - Nationale fonde i Danmark, f.eks. Hjl- pefonden - Matching Grant fra Rotary Foundation - Sttte fra RIUSAID funds, som alene kan gives til vandprojekter i Den Dominikan- ske Republik, Ghana og Filippinerne. Også her kan DWRC give vejledning til klubberne omkring mulig fi nansiering af et projekt. Afgrende for ivrksttelse af projekter er at få sat fokus allerede i forbindelse med, at DGE fastlgger distriktets strate- giplan, herunder mål for det kommende år. Dette br ske forud for gennemfrelse af Pre-PETS, hvor de kommende prsidenter informeres herom, så de kan inddrage det- te i deres planlgning for det kommende år i klubberne. Igen er DWRC en central person, da denne kan rådgive DGE om, hvilke mål distriktet br stte for det kom- mende år, ligesom DWRC kan medvirke i introduktion heraf i forbindelse med Pre- PETS, PETS og andre af distriktets uddan- nelser af de kommende klubbestyrelser prsidenter og udvalgsformnd m.fl .. Min appel til DG og DGE er derfor at stte vandprojekter på agendaen, startende al- lerede på Pre-PETS, og at anvende DWRC som jeres hjre hånd i planlgning og gennemfrelse af distriktets planer for vandprojekter, der naturligt kan stttes af AGerne. Flemming Pultz Egholm, Distriktskoordinator for WRG, D-1480. En appel til distriktsguvernrer og distriktsledelser om at stte fokus på vandprojekter
14
14 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Mange vandprojekter er startet, fordi no- gen kender nogen, der har hrt... Det kan f.eks. vre gennem en venskabsklub, eller et medlem har mdt en rotarianer på en rejse. Hvis klubben starter helt på bar bund, er der mulighed for at fi nde igang- vrende projekter på www.wasrag.org, el- ler klubben kan tage kontakt med zone- eller distriktskoordinator for Water and Sanitation for at blive inspireret. Nordiske klubber vil ofte have status af at vre sponsorklub, hvilket i sig selv inde- brer, at klubbens vigtigste opgave bliver at rejse penge til projektet. Mange projek- ter vedrrende vand og sanitet belber sig ofte til 25-50.000 . Det er en god ide at fi nde andre klubber, der også vil vre sponsorklub enten en naboklub eller en venskabsklub. Samarbejdet med en lokal Rotary klub Host Clubvrtsklub i det område, hvor projektet skal udfres, er v- sentligt og kan i sig selv krve sin tid, men til gengld kan det efterflgende give et vedvarende venskab med sig. Sponsor- klubben klubberne br forsge at ind- drage konomisk sttte fra distriktet DDF District Designated Fund og nationale fonde herunder fonde i Rotary, ligesom det er oplagt, at den lokale hostklub sger om Matching Grant via Rotary Foundation. Et muligt regnestykke kan vre som i ne- denstående tabel: Det kan anbefales, at den primre kon- taktperson for både host- som sponsor- klub er en rotarianer, der tidligere har v- ret involveret i et projekt. Afhngig af projektets karakter er det vsentligt at af- klare eventuelle praktiske vanskeligheder i forbindelse med udfrelse af projektet, hvor det anbefales at anvende så simpel teknik som muligt, for at sikre et bredyg- tigt projekt. Det kan derfor vre ndven- digt med en teknisk ekspertvurdering af projektet, inden det startes. Nogle kan have betnkeligheder ved, at det tager lang tid at deltage i et vandpro- jekt, men vandprojekter med simpel tek- nologi kan gennemfres, så det ikke tager mere end 1-2 år fra klubben har bestemt sig for at deltage i et vandprojekt til der er rindende vand i en landsby, brnden er gravet eller toiletterne er etableret. Hvis projektet skal blive en succes for alle implicerede, gr man klogt i at udarbejde en tidsplan med udfrlig beskrivelse af de enkelte klubbers arbejdsopgaver. Med moderne tiders elektroniske muligheder for kontakt er det let at sikre sig, at tidspla- nen overholdes, da elektronisk kommuni- kation med mail og anvendelse af scanne- de dokumenter mindsker tidligere tiders langsomme postgang. En af de vsentlige opgaver for hostklub- ben er at kontrollere, at det praktiske ar- bejde bliver udfrt i henhold til den aftalte tidsplan, ligesom det er hostklubbens op- gave at få etableret eventuelle aftaler med lokale og regionale myndigheder. Hvis der er tale om et projekt med sttte via Matching Grant, vil det ofte fordre, at en reprsentant for sponsorklubben klubberne skal bese projektet, når det står frdigt. Hvis der er en offi ciel indvielse er det i sig selv en uforglemmelig Rotary oplevelse, der forener det sjove med det offi cielle. Når projektet er vel i hus, er der stadig en vigtig opgave for hostklubben, idet den er ansvarlig for en fi nal report med et udfr- ligt regnskab, der sendes til Rotary Founda- tion til godkendelse, for at tilskuddet der- fra ikke trkkes tilbage. Alle involverede klubber kan sikre sig en god PR, hvis man lader de lokale medier få kendskab til klubbens engagement i et vandprojekt. Anette Lwert, Distriktskoordinator for WRG, D-1460. T e m a Hvordan kommer man i gang? Tidsakse: Start: 0 mdr. 2-3 mdr. 5-6 mdr. 10-12 mdr. 12-14 mdr. 16-18 mdr. Hostklub har et projekt Sponsorklub siger go Ansgning til TRF udarbejdes Godkendelse fra TRF Praktisk arbejde udfres Hostklub indsender Final Report Afslutning hos TRF Det kan anbefales, at den primre kon- Regnskab for vandprojekt: Regndråben i Sahara US DDF US Host Club Sahara Sunrise 1.000 Sponsor Club City One 4.000 2.000 Sponsor Club City Two 5.000 2.500 Samlet klub-bidrag and DDF 10.000 4.500 Samlet sponsor bidrag 10.000 + 4.500 14.500 Samlet fondstilskud fra TRF 50% of klub-bidrag + 100% of DDF 9.500 Samlet projekt belb 14.500 + 9.500 25.000 on-
15
15Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Sve r i g e I september förra året premiärvisades fi lmen Tilda, ecstasy och det förlorade livet. Filmen är ett samarbete mellan rotaryklubbarna i Österåker och har producerats av det prisbe- lönta fi lmteamet Karin C Falck och Loui Ber- nal. Genom främst lokala rotaryklubbars för- sorg fi nns den nu i ett fyrtiotal kommuner. Syftet med fi lmen är att förse skolorna med efterlängtat och modernt informationsma- terial om droger för ungdomar 14-20 år. Den bygger på ett autentiskt fall om en fl icka som omkom av en överdos ecstasy. Filmen ger en stark upplevelse utan pek- pinnar både för ungdomar och föräldrar. Genom sitt tilltal går den in direkt i ungdo- marnas medvetande. Lämpliga målgrupper är gymnasieskolor, klasserna 8-9 i högsta- diet, ungdomsverksamhet bland försam- lingar och idrottsklubbar m m. Underlag för skolarbete Hur är situationen i din kommun? Vi ser gärna att fl er klubbar runt landet hjälper oss att sprida denna viktiga fi lm. Vi väl- komnar självklart även klubbar i andra län- der - två exemplar har redan funnit sin väg till Finland. Mer information fi nns på vår hemsida www.rotary51354.org. Det går också bra att kontakta oss på tel 070 526 65 25 eller via mejl tildarotary51354.org. Hur skall man då arbeta med fi lmen? Det följer med en utförlig studiehandledning så man kan förse skolorna med fi lmen så att de själva ta in den i sin undervisning el- ler man kan i Rotarys namn anordna vis- ningar och diskussioner runt fi lmen. Andra sätt fi nns också, vi förser er med ett doku- ment som ger tips och råd om detta. Bland de klubbar som hittills arbetat med fi lmen fi nns alla varianter: i Höganäs har man sammanlagt beställt 13 fi lmer för att förse alla skolor med ett eget exemplar, i Brom- ma och Österåker t ex har fi lmen visats för ansvariga inom skolväsende, sociala myn- digheter, polisen, media m fl för att ge in- spiration. I Österåker fi nns också intres- santa exempel på skolarbete med fi lmen. I bifogade artikel berättar Marie Wengse, rotarian och lärare, om hur de gick till väga på hennes högstadieskola. På hemsidan fi nns artiklar om hur andra rotaryklubbar har arbetat med fi lmen. Det är mycket lätt att få uppmärksamhet i media för det här projektet. Utnyttja gärna detta för att öka intresset för Rotary på er hemort! Christer Persson Österåker Första Frukost Rk Att arbeta med fi lmen om Tilda ett praktikfall I skollagen står att det är rektors ansvar att det bedrivs ett ANT-arbete i skolorna Al- kohol, Narkotika, Tobak. Nyttan av ANT- arbete i skolorna är ofta diskuterat och viss forskning hävdar att i vissa fall kan denna typ av undervisning vara kontraproduktiv. Det är oerhört viktigt att informationen och undervisningen kring dessa frågor är väl genomtänkt. Många lärare efterfrågar bra undervisningsmaterial och fi lmen Til- da, ecstasy och det förlorade livet har mottagits mycket positivt och är ett väl- kommet undervisningsmaterial. På Solskiftesskolan i Åkersberga genomför- des en temadag kring ANT-frågor, för elever i årskurserna 6 -9, där fi lmen om Tilda var ett av inslagen. Många elever var mycket berörda av fi lmen och den efterföljande diskussionen med stöd av den digra lärar- handledningen var mycket givande. I den utvärdering som gjordes efter temadagen gav 90 % av eleverna fi lmen högsta betyg. Föräldramöte med fi lmvisning Den senaste tidens forskning kring ungdo- mars användande av tobak, alkohol och narkotika visar hur viktigt det är att föräld- rarna är engagerade i och informerade om ungdomarnas situation. Bland annat är det av största vikt att man som förälder vet hur lätt det är att få tag på droger i dagens sam- hälle. De drogliberala strömningar som fi nns i omvärlden idag medför att det inte är en fråga om man blir erbjuden att testa droger frågan är istället när erbjudandet kommer. Därför är det oerhört viktigt att man som förälder talar med sina barn om farorna kring droger. Detta tog man fasta på när föräldrarna bjöds in till ett möte da- garna före elevernas temadag. På föräldra- mötet visades fi lmen om Tilda, dessutom fanns polis och socialarbetare på plats för att svara på frågor från föräldrarna. Anonym enkätundersökning Till föräldramötet hade också en enkät bland eleverna genomförts för att kart- lägga hur situationen kring tobak, alkohol och droger såg ut bland eleverna. Många föräldrar blev bestörta över resultaten. Un- dersökningen visade att en del elever tes- tat narkotika. Oroväckande var också re- sultaten när det gäller alkohol och rökning. Undersökningen visade också att många som testar alkohol gör det ute på gator och torg, vilket också gav föräldrar en tan- keväckare när det gäller vikten av att delta i nattvandringar. Syftet med föräldrainformationen var dels att informera om enkätundersökningen, men också att föräldrarna fi ck goda möjlig- heter att diskutera innehållet i fi lmen och innehållet av temadagen med sina barn när de kom hem från skolans temadag. Vid för- äldramötet fi ck också föräldrarna tips och råd vart de kunde vända sig vid frågor och eventuella misstankar om drogmissbruk. På uppföljningen av temadagen fi ck också eleverna ta del av resultaten av enkätun- dersökningen vilket också medförde gi- vande diskussioner. Marie Wengse, Österåker Första Frukost Rk Succ för Tilda-fi lmen Marie Wengse informerar under föräldramötet foto Christer Persson. Dramatisk bild från fi lmen foto Loui Bernal.
16
16 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Sve r i g e Du har säkert hört devisen Service above Self uppemot tusen gånger nu. Här kom- mer ett lite annorlunda grepp som du och din klubb borde läsa! För ett år sedan trött- nade de sju Uppsalaklubbarna på okunska- pen ute i samhället om Rotary och vår id. En grupp för marknadsföring bildades och det gav mer än prat, det gav även resultat! Ett av gruppens resultat tänkte jag berätta om här, och även avslöja hur vi tänkt ur marknadsförarens perspektiv. Kanske fi nns fl er som vill dela ut ett Guldhjärta nästa år? I korta ordalag: Guldhjärtat är ett pris till en företagare som gjort något ex- tra för samhället, något utöver den ordina- rie verksamheten. Vi lyfter fram goda ex- empel. Sätter medias blickar på samhällets hjältar. Män och kvinnor som förkroppsli- gar Service above Self. Det här var rejält roligt. Det fi nns så många duktiga, godhjärtade företagare därute i Uppsala kommun som gör fantastiska insat- ser men som sällan syns. Därför var det ett rent nöje att få leda upp tre av dem under fanfarer och inför 922 applåderande männis- kor i Uppsalas pampiga universitetsaula. Att förändra synen på företagare Ordet företagare låter i de fl estas öron som en girig person som bara tänker på pengar. Vi som själva är företagare har en helt annan bild. Faktum är att rätt många företagare tänker på andra. Den där slitna devisen Service above Self lever och frodas runtom i Sverige. Motsatsen fi nns det för- stås gott om, men just därför är det än vikti- gare att lyfta upp föredömen. Dåliga exem- pel ser man så fort man öppnar tidningen. Så... vad gör vi för att vända situationen? Här är ett sätt som vi provat i Uppsala. Kan- ske det är dags för ett Guldhjärta i Skellef- teå och ett i Värnamo? Fundera på det, och läs mer på www.guldhjartat.org. Lite reklam, mycket PR Att vaska fram bra vinnare är lätt. Att ge dem ett pris är ett rent nöje. Men vi vill ju mer! Vi vill att Uppsalas 190 000 medbor- gare ser vinnarna och tänker Ja, oj vilka bra företagare det fi nns och Aha Ro- tary verkar vara något mer än äldre vita män som kliar varandra på ryggen. Vi vill att andra företagare ska börja fundera på sin egen verksamhet när de ser kollegor stå på scenen och ta emot hyllningarna. Vi vill se resultat. Sprida ett budskap! Ett bra och billigt sätt att lyckas är att låta andra göra jobbet. När en journalist skriver om Guldhjärtat i en tidning är det betyd- ligt effektivare än om vi själva skulle köpa motsvarande annonsplats. Redaktionell plats i media är billigare och trovärdigare än traditionell reklam. PR brukar defi nieras som reklam i icke-köpta kanaler. Om vi kö- per en annons är det traditionell reklam. Om en journalist skriver på redaktionell plats så är det alltså PR. Orättvist genomslag Sanning och säga så var ju vår del av kväl- len en liten parantes. Dagens stora hän- delse var själva Rotarygalan. Det var en av de största positiva händelserna i staden på fl era år. På en enda kväll blev resultatet att 140 000 barn vaccineras mot polio. En så stor insats har inte Uppsalaborna gjort nå- gonsin så vitt jag vet. Men de två fotogra- fer som kom, kom för Guldhjärtat. Prisutdelningen fi ck fyra artiklar, två inslag i radio Uppland och ett bra antal träffar på nätet. Dessutom fem annonser sponsrade av Uppsalatidningen. Både UNT och Upp- salatidningen har ca 100 000 läsare och räknar man samman mängden expone- ring av Guldhjärtat så blir det väl godkänt. En lärdom är att det krävs ett aktivt och målmedvetet arbete att nå fram i media. En stor, positiv händelse räcker inte. Förr kan- ske det var så. Nuförtiden skapas allt färre nyheter på redaktioner. De är beroende av pressmaterial från oss andra. Dagen innan frågade jag en reporter om varför de inte vill bevaka själva rotarygalan? Han sa så här På en lördagskväll? Det är för dyrt med personal på lördagskvällar. Om det brinner i stadshuset så skickar vi iväg någon. Men du får gärna skicka material! 922 i publiken En prisutdelning utan publik är inte mycket att ha. Därför var det så lyckat att få samar- beta med rotarygalan. På ett bräde fi ck vi en riktigt stor publik, 922 personer och Uppsa- las största och pampigaste lokal: Uppsala universitets aula. I det stora sammanhanget fi nns en detalj som man inte kan pruta på. Det är själva prisföremålet. Det måste ha ka- raktär. Det måste vara bildmässigt. Det måste kunna stå på en hylla, i ett skyltfönster och tåla att stå där många, många år. Jag gick till Uppsalas främste glaskonstnär, Håkan Blom, som arbetar i Ulva Kvarn norr om staden. Han skapade det första Guldhjärtat i glas och guld. Det fi nns bara i ett, enda unikt exemplar. Näs- ta år kan han göra ett nytt, men det kommer se annorlunda ut. Glas är ett levande material. Glamour och bildmässighet Hur gör man en prisutdelning till något speciellt? Stor publik, media, och ett vack- ert pris räcker inte ända fram. Här fi ck vi en rejäl skjuts framåt av att samarbeta med rotarygalan. Men själva prisutdelningen är också något som måste regisseras. Vi hade glädjen att få Maria Masoomi som prisut- delare. Hon är både rotarian och en som kan få en händelse att glittra lite extra. En fantastik fördel med rotarygalan var också att ett helt storband som fi xade fanfarer som fi ck golvet att lyfta. Guldhjärtat Ett nytt sätt att sprida Rotarys id Guldhjärtat
17
17Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Sve r i g e Skrot blir till guld Vi valde vinnare från en mängd olika för- slag som allmänheten lämnat in. De tre som fi ck komma upp på scenen represen- terade olika typer av företagande och olika slags godhjärtade handlingar: Vinnaren av Guldhjärtat blev Robert Alm och Skrotcen- tralen AB. Det är ett ganska stort företag som bland annat uppmärksammats för att de på Kulturnatten låter kulturen komma in bland lyftkranar och rostig metall. Två vinnare fi ck diplom: Anna Jonsson på Galleri Villavägen Sju, som skänker sju pro- cent av sina intäkter till sju olika välgören- hetsprojekt i när och fjärran. Tomas Åhman på Reklamteknik i Uppsala är också småfö- retagare. Han har satsat på att hjälpa unga på väg in i arbetslivet. Sammanfattningsvis så kunde vi verkligen visa fram tre värdiga vinnare. Tre goda exem- pel som verkligen fi ck synas. Inte bara inför de 922 församlade utan med medias hjälp till tusentals andra. Kostnaden blev minimal tack vare Uppsalatidningen och Södra tor- net som sponsrade. De sju klubbarna sam- lade ihop 17 500 i prispengar från egna kas- sor, dessa skänktes till PolioPlus. Och ja, det var ett riktigt roligt projekt vi gärna gör om. Jonas Pertoft, Uppsala Rk Vi har som tradition att avsluta årets sista sammanträde med julbord dit vi även bju- der in våra respektive och änkorna efter bortgångna klubbmedlemmar. I år samla- des totalt 34 deltagare och vi började med glögg och pepparkakor. Vår sekreterare, Britt Bierfeldt hade ordnat ett julklappslot- teri som inbringade 2 000 kronor vilket de- lades lika mellan klubben och vår Barnfond. Efter julbordet åker vi i till Brännkyrkas 1100-talskyrka där vår egen medlem kyrko- herde Sven-Eric Svensson och vår heders- medlem Pastor Rune Korswing leder en jul- betraktelse som avslutas med musik på dragspel av Olivia Torstensson. Olivia Tor- stensson spelade Polka i d-moll av Helmut Ritter, arr Paul Norrback och Brysselspetsar av Albert Voffen. Olivia är dotter till vår med- lem Börje Torstensson. Kvällen avslutades med att vår president Ulf H Petersson öns- kade samtliga medlemmar och gäster en God Jul och Gott Nytt År. Britt Bierfeldt Sven-Eric Svensson, Ulf H Petersson, Olivia Torstensson och Rune Korswing. Jultradition hos Stockholm-Älvsjö Rk Tomas Åhman och Anna Jonsson, årets pristagare
18
18 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Sve r i g e För några år sedan fi ck undertecknad en id till ett miljö - projekt ! Nu - tre år senare och genom ett stort antal rotarykamraters engagemang och arbete - sjösätts snart projekt Kenya, 1:a etappen ! Det har utvecklats till ett samarbete mel- lan tre klubbar; Mariestad, Mariestad-Ma- rieholm och Vadsbo. Sammantaget går nu 100 000 kronor till en solcellsdriven vattenpumpsanlägg- ning, solceller och solpaneler för att förse ett barnhem med vatten och el. Barnhem- met tog Mariestadsbon och rotarianen Magnus Axelsson och hans fru Susan initi- ativet till redan 1993. Det var en fantastisk kyrkokonsert, som gjorde det möjligt att starta projektet. De tre klubbarna jobbar nu vidare och ser nu fram emot nästa etapp ! Lycka till, och tack alla kära rotarykamrater för Ert fi na arbete ! I Mariestads Domkyrka gavs lördagen den 28 november en konsert, av de fantastiska artisterna och gifta paret Annika Kaschenz och Francesco Attesti från Italien, rotarianer som skänkte sitt gage till projektets ända- mål. De har en gång tidigare givit kyrkokon- sert för Rotary här i Mariestads Domkyrka. Lillwy Falk, Mariestads Rk Projekt Kenya Solisten Annika Kaschenz och pianisten Francesco Attesti foto: Lillwy Falk. Säsongsavslutningen vid Stenstorp - Skul- torp Rk var ett mycket lyckat Luciafi rande. En kväll som gick i klubbens anda med trev- lig samvaro och social gemenskap. Skövde- byggdens Lucia med tärnor hade i år Rädda Barnen som arrangör till vilkas verksamhet klubben skänkte ett antal kronor. Efter det välsmakande julbordet på Väg- krogen i Skultorp avslutades kvällen med att Carl-Erik Gabrielsson läste julevange- liet och psalmen Stilla natt sjöngs. Detta påminde deltagarna om vad vi egentligen fi rar julen för, det lilla barnets födelse i det heliga landet för ca 2 000 år sedan. Björn Lipold Klubben har besök av Skövde Lucia med tärnor foto: Björn Lipold. Stenstorp-Skultorps Rk: s terminsavslutning Julmarknaden i Nora är ju ett stort evene- mang känt över hela Sverige. 2009 bestämde Nora Rk att klubben borde fi nnas på plats vid denna berömda och ce- lebra begivenhet. Premiären hade kunnat gynnas bättre av vädergudarna. Ett strilande regn hela lör- dagen och halva söndagen. Men detta var inget hinder för entusiastiska rotarianer som under dessa två dagar delade ut in- formation om Rotary, berättade om Rotary och dess verksamhet samt sålde ljusstakar och Rotarys julkort. Hela behållningen går oavkortat till Rotarys hjälpverksamhet. Allt talar för att detta evenemang blir en tradition. George Persson President i Nora Rk Julmarknad i Nora Full fart på marknaden
19
19Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Sve r i g e Söndagen den 8 november höll Marks Rk sin årliga jazzkonsert till förmån för Ro- tarys läkarbank. Det var femtonde året som konserten hål- lits och för andra året i rad var det The Board Band, nio gentlemän från Göteborg, som spelade, sjöng och roade en fullsatt Assbergssal med musik, allt från New Or- leans till 60-talsjazz. Under åren lopp har Marks Rk samlat in över 2,5 miljoner kro- nor till läkarbanken. Årets resultat, 140 000 kronor, överlämnades i en symbolisk check till läkarbankens ordförande, Kjell-Åke Åkesson, av klubbens inkommande presi- dent Annette Andrasson. och de som hål- lit i trådarna. Lennart Berle Marks Rk Den 26 november fi rade rotarykubben Wargentin 25-årsdagen. Namnet härstam- mar från vetenskapsmannen Per Wargen- tin som kommer från grannskapet Klubben bildades 22 oktober 1984. Firan- det skedde med ett innehållsrikt lunch- möte. Klubben har drygt 70 medlemmar. Dessa speglar på ett bra sätt den omgi- vande yrkesstrukturen i Östersund. Mötet innehöll avfi rande av jubilarer mellan 40 och 80 år, fyndiga beskrivningar om klub- bens första tid av dåvarande och fortfa- rande verkande skattmästern Kennet Flykt samt de 2 första presidenterna Lars Herlitz och Rolf Enstström. Vinlotteri verkställdes av klubbmedlemmen och munskänken Sten Bredberg. Dessutom delades PHF ut till Rolf Savehed och Ambjörn Sandler. Klubben ser fram emot en spännande fram- tid. Detta belyses genom att dagen till ära in- valdes den unga och innovativa Ann Arnes- son. Tillströmningen till klubben är så pass god att i förhållande till kandidatbrist råder snarare en omvänd positiv problematik. Vid mötet deltog 5 män som var med när klubben bildades. Levande framgångsrik historia och kommande optimistiska fram- tidsutsikter kändes tydligt. Ambjörn Sandler, f d president mm På bilden från vänster Rolf Savehed PHF, presidenten den 40 årsfi rade Martin Hellström, nyinvalde Ann Ar- nesson, Gunnar Månsson avfi rad 80-åring chartermedlem samt tidigare PHF. Sittande Ambjörn Sandler PHF Wargentin 25 år Jazzkonsert i Mark Kjell-Åke Åkesson mottar checken av klubbens inkommande president Annette Andrasson och de som hållit i trådarna, till vänster Curt Tilly och till höger Hans Sörensen.
20
20 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Sve r i g e 2005 föreslog en klubbmedlem, Randi Jerndal, att klubben skulle ordna ett men- torprogram genom att klubbmedlemmar skulle verka som mentorer för personer med utländsk härkomst bosatta i Göte- borg. På så sätt skulle vi kunna medverka för att minska segregeringen i vår egen stad, Göteborg. 8 medlemmar i vår rotaryklubb, det är var tionde medlem i vår klubb, har under drygt två år verkat som mentor och varit med- språkare till en göteborgare med rötter i ett land långt bort och med helt andra tra- ditioner än de svenska. Vi pratar om den svenska kulturen och lär oss om våra adep- ters länder och deras kulturer, men också om deras praktiska problem här i Sverige. Vi har kommit i kontakt med mycket olika livsöden, men gemensamt för alla adepter är att de har mycket starka band och ib- land försörjningsskyldigheter till sin ur- sprungsfamilj långt borta. Vi anar, hur mo- dern teknik som TV och Skype gör det möjligt att hålla kontakter med hemlandet och att ibland bättre följa utvecklingen i hemlandet än i Sverige. Adepterna lever också i subkulturer i Sverige, eftersom det mesta av adepternas sociala liv sker i kret- sen av landsmän och med hemspråket som det dagliga språket. Då 8 av 9 adepter är kvinnor, har vi också fått insikt i hur star- ka traditioner från hemlandet präglar kvin- nornas liv även i Sverige. Många mentorer har slagits av hur olika kvinnoliv och föräld- raroller kan te sig i vårt land. Nu har det gått nästan tre år sedan 5 men- torer for ut till Integrationsnätverket och presenterade Rotary och vårt mentorpro- gram. Resultat är märkbart. Vi har lärt mycket av varandra. Våra adepters svenska har förbättrats och även deras självförtro- ende. Flera av dem hade ingen svensk vän, innan de träffade sin mentor och hade ald- rig varit inne i ett svenskt hem. Våra erfa- renheter är att det tar tid att bygga förtro- ende mellan oss, men att det går och är mycket positivt för alla som deltar. En enda adept har valt att lämna projektet. För att möjliggöra för Föreningen Integra- tionsnätverket att fortsätta sitt arbete överlämnar idag klubben ett bidrag om kr 10 000 till föreningen. Bertil Andreazon Mentorsprogram i Götborg Kungsporten Rk Att vara anhörigvårdare är för de allra fl es- ta ett krävande dygnet runtjobb. Möjlighe- terna till egen fritid är mycket begränsade. Därför inbjöd Alvesta rotaryklubbar intres- serade anhörigvårdare till en rekreations- dag, förlagd till S:t Sigfrids folkhögskola. Programmet inleddes med att komminis- ter Elisabeth Carcamo Storm på ett kon- kret och nära sätt samtalade med delta- garna över ämnet: När livet gör ont. Genom exempel ur levande livet visade hon på vägar att stå stark även när svårig- heter känns oöverstigliga. Så gav några av skolans mycket duktiga musikelever en konsert med svängiga lå- tar och folkmusik. Efter att ha ätit av skolans goda lunch och fått en stunds avkoppling följde en magisk stund med trollkarlen Nilo. Åhörarna var verkligen med på noterna, och det hela ut- vecklade sig till en ge och ta-föreställning som roade trollkarlen minst lika mycket. En förutsättning för att Rotary skulle kun- na genomföra rekreationsdagen var ett nära samarbete med kommunens förvalt- ning för omsorg och hälsa, och deltagarna tyckte att en så lyckad dag kunde man gärna genomföra igen. Rotaryklubbarna hoppas kunna återkomma med ett liknan- de arrangemang kommande år. Sven Karlsson, Alvesta Rk Vardagshjältar på utfl ykt med Alvesta Rk Rotarys Gösta Rogdahl ser till att alla kommer med efter samlingen i Alvesta. En magisk stund bjöds deltagarna av trollkarlen Nilo.
21
21Nummer 2. 2010 . Rotary Norden S v e r i g e Middagspaket Havsvidden fr. 1.415:pers 2 glada timmar till Åland Res till Åland med Eckerö Linjen. Kryssa över dagen med god mat, nöjen och prisvärd taxfree- shopping eller stanna ett tag med något av våra prisvärda paket. Läs mer på eckerolinjen.se inkl. person- och bilbiljett tr, boende i ett Rum för två, fri tillgång till badhuset med pool och bastu, eftermiddagskaffe med hembakat bröd, trerätters middag samt frukostbuff. Bokningskod 5MATH. Turlista t.o.m. 275 2010 Från Grisslehamn alla dagar 10.00, 15.00. Torssön även 20.00. Från Eckerö alla dagar 13.30, 18.30. Fremån även 08.30. Med reservation för ändringar. Telefon 0175-258 00 z www.eckerolinjen.se I november 2005 startades Sveriges första och hittills enda PROBUS-klubb. PROBUS är en organisation för hel- eller deltidspen- sionärer som på grund av sin ålder inte är aktuella för medlemskap i Rotary. Namnet PROBUS är en förkortning av PROfessional och BUSiness, men medlem- skap är inte begränsat till dessa verksam- heter. Det kan i praktiken omfatta alla som haft en ansvarsfull befattning i yrkeslivet. Syftet med PROBUS är att erbjuda regel- bundna sammankomster för personer som uppskattar att möta andra i samma fas i livet och med varierande erfarenheter och intressen. Klubbarnas verksamhet be- står normalt av två delar: Klubbmöten på en bestämd dag i varje månad, vanligen uppdelad på tid för klubbärenden, en enk- lare måltid samt ett föredrag med diskus- sion på ca 60 minuter. BesökAktiviteter mellan mötena hos organisationer eller på platser som har intresse för medlem- marna. T.ex. hade PROBUS-Göteborg ett föredrag om Elsa Beskow, som vi sedan följde upp med ett besök på Beskow-ut- ställningen på Akvarellmuseet i Skärhamn med guidning och lunch. Några viktiga kännetecken. PROBUS-klubbarna är opolitiska och reli- giöst obundna. De är ej vinstgivande eller insamlande. Alla klubbar är sponsrade av en rotary- klubb eller en redan etablerad PROBUS- klubb. När de väl är startade är de dock oberoende av sin sponsorklubb och fristå- ende från varandra. Det existerar ingen överordnad organisation. Tidigare med- lemskap i Rotary är inget krav men heller inget hinder för medlemskap. PROBUS- Göteborg har i huvudsak rekryterat sina medlemmar utanför Rotary. Det fi nns inga krav på viss minsta närvaro. PROBUS-Göteborg har dock genomsnittligt en högre närvaro än de fl esta rotaryklubbar Vid Rotarys distriktskonferens 2006 di- strikt 2360 beslöt klubbarna gemensamt att rotarian som besöker PROBUS-klubb- möte får tillgodoräkna sig närvaro samt att PROBUS-medlem är välkommen som gäst i rotaryklubb. Medlemsavgiften ligger kring 300 kronor per år. Klubbmedlemmars partners eller gäster är som regel välkomna att delta i klubbens aktiviteter. Historik Den första PROBUS-klubben grundades i England 1965. Sedan dess har klubbar star- tat i allt ökande omfattning och spridits över världen. Sammanlagt i världen fi nns idag över 4 500 klubbar med ca 325 000 medlem- mar. Enbart Holland har ca 400 klubbar. Den 2 november 2005 startades den för- sta PROBUS-klubben i Sverige, PROBUS- Göteborg, sponsrad av Gbg-Backa Rk, Gbg-City Rk samt Gbg-Säve Rk. Vi är nu 40 medlemmar och börjar fundera på att starta klubb nummer 2! Catharina Alvegård Göteborg-Backa Rk PROBUS-Göteborg fyller 4 år
22
22 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Sve r i g e 1969 delades Köpings Rk i två, eftersom klubben hade blivit för stor för att kunna husera alla medlemmar i någon lunchlokal i staden. Köping-Scheele Rk bildades den 8 oktober 1969. Den 14 oktober 2009 fi rade klubben 40 år. Brassensemblen från musik- skolans Symphonic Band, som fått fl era stipendier av klubben, bidrog till festlighe- ten med fanfar och musikunderhållning. En av klubbens chartermedlemmar, Bengt Pettersson, visade bilder och be- rättade om några intressanta milstol- par i klubbens historia. Bland annat berättade han att en känd konstnär, Gunnar Brusewitz, har tagit fram klubb- standaret. Presidenten Astrid Lamprecht överras- kade under jubileumsfi randet Ewa Nils- son med en Paul Harris Fellow-utmär- kelse för hennes stora engagemang i klubbens aktiviteter, bland annat för PolioPlus där hon var med och anord- nade en konsert i våras, samt en annan konsert som hon höll i trådarna för 2006 till förmån för Hela Människans arbete i Köping. Ewa å sin sida gratulerade klubben med en specialbeställd handmålad ljuslykta med Scheele-statyn på samt en limerick: En apotekare ifrån Köpings stad skulle idag ha varit ganska glad när man fi rar denna gubben i Köping-Scheele Rotaryklubben med en 40-års-födelsedagskavalkad. Ewa Nilsson PR-ansvarig i Köping-Scheele Rk Köping-Scheele Rk 40 år Fem av de sex chartermedlemmar som fortfarande fi nns kvar i Köping-Scheele Rk: Bernt Kihlman, Bengt Pettersson, Ulf Ulväng, Gösta Törnwall och Rolf Almgren sittande. Håkan Arnerud är inte med på bilden foto: Thomas Ljungqvist. Presidenten Astrid Lamprecht överraskade Ewa Nilsson rejält när hon överlämnade en Paul Harris Fellow-utmärkelse för stort engagemang i klub- bens aktiviteter foto: Thomas Ljungqvist. I Sveriges Möbel- och Inredningscentrum Tibro hade man i samband med årsmötet den 312 i Tibro-Kyrkefalla Rk glädjen att kunna hälsa 5 nya kvinnliga medlemmar välkomna in i klubbens gemenskap. Klub- ben är en av Sveriges yngsta rotaryklubbar bildades 1997 och är även en av de klub- bar i Sverige som har allra högst andel kvinnor. Med de nya medlemmarna ökade andelen kvinnor från 32 procent till 42 procent i Tibro Kyrkefalla Rk. Ulf Sylla Tibro-Kyrkefalla Rk President Bo Klamfelt t.h. hälsar de 5 nya kvinnliga medlemmarna välkomna. De nya medlemmarna är fr.v. Anna-Lena Svälas, Clarie Björklund, Eva Ulfenborg, Christina von Brömssen och Malin Lundberg. Kvinnor iTibro
23
23Nummer 2. 2010 . Rotary Norden S v e r i g e Helsingborg Berga Rk har sedan många år engagerat sig i ett skolprojekt i Kathman- du i Nepal. När Ulf Mossberg, som är med- lem i klubben, 2001 deltog i en klättrings- expedition i Nepal, fi ck han möjlighet att besöka en nystartad skola, som på privat initiativ grundats för att ordna skolgång för bl.a. barn från familjer utan resurser och för gatubarn. En ideell förening har bildats här i Sverige som försöker skapa resurser för att stötta skolan. Föreningen Projekt Nepal med säte i Luleå, har i dags- läget via sina medlemmar ett 60-tal fad- derbarn varav nära hälften är s.k. gatubarn. Dessa blir helinackorderade på skolan. Ga- tubarnen som tas om hand, är enbart fl ick- or av två skäl. Dels är dessa predestinerade till prostitution i grannländerna, dels är fi - losofi n den, att utbildar Du en fl icka utbil- dar Du också hennes barn. Eftersom Pro- jekt Nepal drivs helt ideellt, slussas varje insamlad krona vidare till skolan utan någ- ra som helst administrativa avdrag. Idag har skolan 450 elever, varav 150 är icke bemedlade. Vykort för ny skola Helsingborg Berga Rk har tagit till sig ett par gatubarn och enskilda medlemmar har egna fadderbarn. För ett år sedan tvingades skolan lämna de lokaler, där de vistats, då markägaren ville bygga ett ho- tell på tomten. I stor hast tvingades man lämna de lokaler, man till stor del byggt med egna medel och fi nna nya lokaler och försöka rusta dem. Pengar saknas för detta men Ulf Mossberg har bl.a. åkt runt på de nordvästskånska rotaryklubbarna och sålt speciellt framtagna vykort. Detta har resul- terat i att man den vägen fått in 10 000 kr som överlämnas av en grupp som på egen bekostnad just nu är där, för att följa upp verksamheten, då Projekt Nepal fi rar sitt 10-årsjubileum i år. Den som är intresserad av Projekt Nepal kan gå in på hemsidan www.projekt-ne- pal.nu eller kontakta Helsingborg Berga Rk, Ulf Mossberg ulfmossberg.se. Cecilia Lo Greco Ordning och reda i snygga led Skolprojekt I Nepal
24
24 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Sve r i g e Med pompa och ståt fi rades 75-åringen, Kal- mar Rk på Calmar Stadshotell en lördag i september 2009. Klubben chartrades den 22 sept 1934 och har sedan dess haft återkom- mande jubileumsprogram som har speglat samhälle och yrkesliv i Kalmar och i klubben. Kalmar Rk är en av landets äldsta klubbar. Klubben är i fl era avseenden unik. En klubb med i dag 128 medlemmar, va- rav 29 procent kvinnor, som har vuxit med 100 medlemmar sedan starten till en av de största rotaryklubbarna i Sverige. En klubb som har medverkat till att de fl esta klubbar i sydöstra Sverige har kun- nat bildas. En klubb som har bidragit med att med- lemmar har invalts i Rotary Internationals styrelse. Ingen annan klubb i världen har under Rotarys 104 år bidragit med tre med- lemmar som ledamöter i styrelsen för RI. En klubb som snabbt valde in sin första kvinnliga medlem på hösten 1989 efter det att lagrådet i april 1989 tagit beslut om tillträde för kvinnor. Tre i topp Från Kalmar Rk var C. Harald Trolle den för- ste styrelseledamoten i RI, 1944 46. Den andre medlemmen från klubben var Ernst G. Breitholtz, ledamot 1959-61 och den tredje medlemmen från klubben var Sölve Kernell, ledamot 2004-06. Två svenskar har, under de 104 åren varit Rotary Internatio- nal President. Den förste av dem var Ernst G. Breitholtz från Kalmar Rk verksam som Rotary International President under ro- taryåret 1971-72. Kalmar Rk 75 år fi rades med glädje och skratt, historik och återblick med många glada igenkännande minnen från de gång- na åren. Sölve Kernell gjorde en expos och kavalkad över de första medlemmarna i klubben, vilka de var och vilka ambitioner de hade för att bilda den första rotaryklub- ben i Kalmar. I dag fi nns det fyra klubbar i Kalmar. Det var fest och högtid med upp- märksamhet till trotjänare och utdelning av PHF och safi rer. Det var god mat, sång och underhållning precis så som en 75-åring ska fi ras. Det var dans långt in på natten för de som orkade. Det var möten mellan klub- bens medlemmar, internationella och na- tionella möten äldre som ung. 25 år är en lång tid. 50 år är dubbelt så mycket. 75 år är 3 gånger så mycket. His- nande perspektiv i en klubbs historia Kalmar Rk 75 år. Vi är många medlemmar som ser fram emot klubbens nästa Jubi- leum. Vilket år det än må bli! Det är roligt och engagerande att vara medlem i Kal- mar Rk i historiska Kalmar! Elisabeth Zander Rotary är roligt! Sölve Kernell, Liselotte Hellström, President Kalmar Rk och Leif R Carlsson, DG2410 hade roligt vid honnörsbordet. Gemenskap och värme! Utbytesstudent Reia Toku- masu från Japan och President Liselotte Hellström. Vital 75-åring i historiska Kalmar
25
25Nummer 2. 2010 . Rotary Norden S v e r i g e - Vi bestämde oss omedelbart att hjälpa till vid vaccineringen mot svininfl uensan på vårdcentralen i Hallsberg när vi blev tillfråga- de, säger Arne Hellström president i klubben. Det är Rotarys uppgift att med hjärna, hjärta och hand ställa upp i sociala sammanhang. Tre av klubbens medlemmar som var dag- lediga samlades på vårdcentralen och fi ck vara med om att organisera vaccinationen och lägga upp arbetschema inför vaccina- tionsdagarna. Problemet var att det hela tiden kom nya direktiv om vaccineringen och att få till- räckligt många doser med vaccin. Arne Hellström hjälpte till med att fylla i hälsodeklarationerna eftersom det var många invandrare med som inte förstod frågorna och behövde hjälp. Niclas Norr- man såg till att folk som köade kom fram i jämn takt till läkaren som skrev ordinatio- nerna, AnneMarie Hellström anvisade de köande till de fem vaccinationsbåsen så att det hela gick så snabbt som möjligt. Under de tre första dagarna gjordes om- kring 1 700 vaccinationer. Vaccinationerna beräknas pågå fram till vecka 51 i samar- bete med frivilliga krafter. Förutom Rotary var Röda Korset och Civilför- svaret engagerade. Arne Hellström Yrkes- och Samhällskommittn i Skurups Rk genomförde under en mörk och regnig novemberdag en aktivitet för att kommu- nens förskolebarn skall synas bättre under dessa förhållanden. Kommittn har initie- rat ett projekt där refl exer tagits fram med påtryck av rotaryhjulet. Klubbmedlemmar besökte förskolor och delade ut refl exerna till barnen med uppmaning till lärare och föräldrar att se till att de används fl itigt un- der denna mörka tid på året. Refl exerna mottogs väl av barnen, och dessa lovade att jämt bära dem på sig. Även förskolelä- rarna blev överraskade och glada över de oväntade besöken. Man ser tyvärr ibland barn som dyker upp framför bilen i mörkret, och då får man hjärtat i halsgropen. En refl ex är en billig livförsäkring och för detta ändamål ställer Rotary gärna upp. Det gäller att så tidigt som möjligt få barnen att förstå be- hovet av och nyttan med en refl ex då man är ute och rör sig i mörkret. Bent Williams, Skurups Rk ITALY TO RENT Townhouse in Le Marche www.herzenberg.se +46 70 755 40 00 annaherzenberg.se Skurups Rk refl ekterar i novembermörkret Barn med utdelade refl exer på förskolan Fasanen i Skurup foto: Bengt Hofwander. Rotarys insats vid vaccination mot svininfl uensan Hallsbergs rotarianer som bistod vid infl uensavaccineringen i Hallsberg, från vänster: AnneMarie Hell- ström, Arne Hellström och Nicklas Norrman foto: Steve Hägglund, Södra Närkes Tidning.
26
26 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Sve r i g e Lidköpings tre rotaryklubbar och Lidkö- pings Församling organiserade en välgö- renhetskonsert där jag hade förmånen, att få vara konferencier. De två artister som så välvilligt ställde upp var den tyska mezzo- sopranen Annika Kaschenz och den ita- lienske pianisten Francesco Attesti. Det de två unga artisterna bjöd oss på, kan bara sammanfattas i ett ord: Världsklass! Annars inleddes konserten med, att blott 13-årige Filip Ahlberg från Lidköping visa- de, att det fi nns en god återväxt bland pia- nister. Han framförde Keith Jarrets Concert i Köln och ett japanskt stycke To Zanarkand och gjorde det på ett mycket imponerande sätt med en lyhörd känsla för vad musiken vill förmedla. Han fi ck också mycket lovord och uppmuntran av sin äldre kollega, som tillsammans med oss alla önskar unge Filip all lycka i sin framtida karriär. Själva huvudkonserten blev alltså en suc- cs pyramidal. Francesco Attestis piano- spel var absolut något av det starkaste jag någonsin hört. Han visade upp en fullkom- ligt bländande teknik som han briljerade med i så svåra stycken som Liszts Orage. Dessutom kunde han högst påtagligt röra vid åhörarnas djupaste känslor, något som framför allt märktes i Eric Saties impressio- nistiska Grossienne och Piazzollas två tan- go från hamnkvarteren i Buenos Aires. Lyrisk sopran Francescos arbets- och livskamrat Annika Kaschenz matchade på ett utomordentligt vis makens pianospel. Hennes späda kropp visade sig härbärgera en stor dramatisk mezzoröst, som fyllde kyrkan in i minsta skrymsle. Före konserten meddelade hon att rösten var lite sliten och påverkad av förkylning. Hon bytte därför ut ett par tunga dramatiska operaarior till förmån för ett par mer lyriska stycken bl. a Schuberts Gretschen am Spinnrade och Saties Je te veux, ett byte, som konserten absolut inte förlorade på. Efter ett par lite jazzigare ut- fl ykter med Gershwin och Kern så avsluta- de hon med Carmens Habanera. Sista to- nen hade inte hunnit förklinga, förrän hela publiken stod upp och gav artisterna sina välförtjänta applåder. De tackade för detta genom att bjuda Seguidillan ur samma opera. Mille gracie Francesco! Vielen Dank Annika! Och välkomna tillbaka! Att sedan kvällen ledde till, att Hospice Gabriel och Rotarys Läkarbank fi ck ca 45000 kr att dela på gör bara upplevelsen för oss närvarande ändå större. Björn Ekblom Världsklass i Lidköping Annika Kaschenz och Francesco Attesti under konserten i Lidköping. Annika Kaschenz och Francesco Attesti och Nils-Fredrik Saln.
27
27Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Sve r i g e Vid en högtidssammankomst i Betlehems- kyrkan i Karlstad har Karlstad-Hybelejen Rk delat ut sitt årliga musikstipendium. Utdelningen skedde i anslutning till klub- bens traditionella julbön. Stipendiet - som är på 7 000 kronor - gick i år till Tobias Andersson som studerar elgi- tarr på Geijerskolans afrolinje. Denne unge, ambitiöse man är född i Värmland och har gått på stadens musikgymnasium. Lärarkollegiet på skolan som biträtt vid valet av stipendiat - beskriver honom så här: Han har en förmåga att aktivt söka kun- skap och använda den på ett sätt som gagnar både hans egen och andras musi- kaliska uttryck och utveckling. Han besitter en nyfi kenhet som är genre- mässigt väldigt bred, vilket ger honom ett rikare musikaliskt språk. Han är en god stu- dent och en god kamrat. Karlstad-Hybelejen Rk är stolta över att på detta sätt få gagna en ung musikants utveckling. Gunnar Byström Stipendieutdelning i Karlstad Stipendiekommittns ordförande f regionkapellmästaren Allan Weiberg, stipendiaten Tobias Andersson och presidenten kyrkoherde Lars Olsson Så har ännu en fruktansvärd katastrof drab- bat den fattiga delen av vår värld. Det mänskliga lidandet är brutalt och hjälpbe- hovet oändligt. När en så stor katastrof drabbar ett land är det främst de i landet etablerade hjälporganisationerna som snabbt kan hjälpa till. På Haiti är det mycket svårt med säkerheten för hjälparbetarna med en näst intill obefi ntlig regeringsmakt. Långsiktigt arbete När detta skrivs i januari månad, fi nns två läkarbanksläkare på plats på Haiti i andra hjälporganisationers regi. Rotarys Läkar- bank arbetar normalt inte i stora katastrof- områden utan har en mer långsiktig och kontinuerlig verksamhet där de små kata- stroferna fi nns, vilket är nog så viktigt! Däre- mot kan vi i en senare fas, i samarbete med andra organisationer och sjukhus, göra en mycket stor insats. Vi vill gärna förmedla detta och ser fram emot att på detta så sätt ge vårt bidrag till befolkningen på Haiti. Det står helt klart att hjälpbehovet inom hälso- och sjukvården kommer att vara långvarigt och av största vikt för att ge de nu överlevande en chans. Även inom an- dra områden kommer hjälpbehovet att vara mycket stort. Det är många organi- sationer som hjälps åt för att lindra nö- den. Rotarys Läkarbank är en av dessa organisationer. Öronmärkta bidrag Rotarys Läkarbank har sedan veckor tillba- ka tagit emot bidrag till Haiti. Dessa bidrag är öronmärkta och sätts in på ett separat konto. Så snart vi ser en reell möjlighet kommer vi att på bästa sätt agera för att ge vår läkarhjälp till befolkningen på Haiti. I all rapportering som kommit har behovet av samordning av hjälp-insatserna påta- lats. Inom rotarysfären har en utmärkt kontakt knutits mellan DGE inom D 7020. där Haiti ingår, och vår DGE grupp vilket skedde i samband med den s.k. guvernörs- skolan i San Diego. Dessutom har Läkarbankens ordföranden direkt kontakt med PRID Barry Rassin, en samtida ledamot i Rotary Internationals sty- relse. Barry driver ett sjukhus på Bahamas och är djupt engagerad i biståndsarbetet på Haiti. Han har nyligen besökt katastrofområ- det och där tillsammans med lokala rotaria- ner tagit del av vilka behov av hjälp som fi nns på såväl kortare som lång sikt. Birgitta Björklund Koordinator Kjell-Åke Åkesson Styrelseordförande Rotarys Läkarbank Katastrofen på HAITI en angelägenhet för Rotarys Läkarbank
28
28 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Sve r i g e Fem rotaryklubbar i region 2 av distrikt 2360 har tillsammans med Läkarbanken genomfört ett projekt med rent dricksvat- ten till byar i västra Kenya som besöks av Läkarbankens jeeplinjer. De fem klubbar- na är Lilla Edet, Ljungskile, Trollhättan Starkodder, Uddevalla och Uddevalla Skansen Rk. 13 s.k. skyddade källor protec- ted springs har byggts. Arbetet slutfördes under våren 2008. De fem klubbarna sam- lade in vardera 10 000 SEK och Läkarban- ken tillsköt 90 000 SEK En projektkommit- t bestående av representanter för de fem klubbarna har arbetat tillsammans med Läkarbanken. Kontaktperson för Läkar- banken har varit Rune Gullberg, Malmö Möllevången Rk och vår kontaktperson i Kenya Richard Kosgey som är koordinator för Läkarbanken i västra Kenya. Den sist- nämnde har också lett det praktiska arbe- tet med hjälp av lokala entreprenörer Vattenburen smitta är en av de främsta sjukdoms- och dödsorsakerna under spädbarnsåren. Rent dricksvatten är nöd- vändigt för att främja god hälsa. Vi döpte projektet till Rent Vatten i Kenya. Det på- börjades under hösten 2005 och var klart under sommaren 2008. Naturliga källor Alla källorna har skyddats efter samma princip. Man har grävt en stor grop där den naturliga källan springer fram ur jorden. Gropen har fyllts med grovt grus och sand. I framkant har man gjutet en armerad mur och bakom muren en kasun för uppsamling av det renade vattnet. Ur ett järnrör genom muren fl ödar vattnet genom självtryck. Ing- en avstängningskran fi nns. Ovanpå vatten- fi ltret har man lagt en plastfolie som skydd mot förorenat ytvatten. Folien har sedan täckts med jord. Runt anläggningen står ett staket som hindrar djur att komma när. Spill- vattnet rinner bort och uppsamlas i små dammar för att tvätta kläder i, ge djur att dricka eller att bevattna grödor. Med denna metod får man ett kontinuerligt fl öde av re- nat vatten fritt från förorenat ytvatten. Undertecknad arbetade som kirurg på sjukhuset i Garissa under hösten 2008. Ef- ter avslutad tjänst fi ck jag möjlighet att besöka projektområdet. Tillsammans med Richard Kosgey reste jag under två dagar runt och besökte sex byar i vilka skyddade källor hade byggts. De kvarvarande sju by- arna hann vi av tidsskäl inte besöka p.g.a. långa avstånd och dåliga vägar. Sex källor Vi besökte sex källor. Vid varje källa fi nns en skylt uppsatt som talar om vem som donerat medel till källan. Vid 3 av dessa står Läkarbanken ensam som donator. Vid de övriga 10 står Läkarbanken tillsam- mans med en av de fem klubbarnas namn vid vardera två källor. Dessa klubbars namn står nedan inom parantes. Nandi South District: Potopoto Community. Trollhättan Starkodder Rk Källan ligger i ett nybyggarområde i byns utkant. Unga familjer har köpt små od- lingslotter av staten, byggt enkla hyddor och fl yttat dit. Källan är en viktig del i byn. Cirka 20 hushåll hämtar sitt vatten här. In- fl yttningen av nya familjer fortsätter och antalet brukare ökar kontinuerligt. Spill- vattnet rinner bort i ett dike ned till od- lingar längre ner i dalen. Samoei Community Lilla Edet Rk Byn ligger i en stor dalgång med källan placerad i en naturskön sluttning. Det var enkelt att gå dit och man använde åsnor för att frakta vattendunkarna på 10 20 li- ter upp till hyddorna. Byäldsten berättade att källan tidigare var smittad med typ- hoidbakterier. Sedan källan skyddats hade dock inga nya sjukdomsfall inträffat. Många bybor kom fram och tackade i hand. Källan betjänade ca 70 hushåll. Kaptenton Community Ljungskile Rk Källan ligger i sluttningen av en djup men vidsträckt dal. De fl esta husen ligger högt upp. Det är en besvärlig och lång stigning kvinnorna har att bära vattnet från källan till hyddorna. Det är högt vattenfl öde i käl- lan, som betjänar ca 80 hushåll. Nandi North District: Mwein Community. Uddevalla Rk. Byn ligger på en sluttning. I botten på dalen ligger källan framför en brant sluttning. Vatt- net avleds genom ett dike till odlingar ned- anför. Många bybor kom och hälsade i hand och tackade. En liten ceremoni hölls där jag, som hedersgäst, fi ck äran att plantera 6 träd- plantor i sluttningen ovanför källan. Kvinnor- na demonstrerade hur enkelt det var att tap- pa upp vatten. Ca 60 hushåll nyttjar källan. Emuhaya District: Emusire Community Uddevalla Rk. Läkarbanken och fem Rotaryklubbar renade dricksvatten i Kenya Bengt Frisk och en byäldste som gläds över den nya skyddade källan i byn
29
29Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Sve r i g e Klippan Rk kommer att delta i ett re- kord-stort ideellt projekt för att borra och utrusta 14 vattenbrunnar, utbild- ning i hygien samt ansvar för drift och underhåll i Sofalaprovinsen i Moam- bique till en kostnad av drygt 1,5 miljo- ner kronor. Projektet är en kraftig utvidgning av ett liknande projekt i Sofala under 2009 som givit ca 10 000 människor i Beira stad till- gång till rent vatten. Sofalaprovinsen ligger i centrala Moam- bique mellan fl oderna Zambesi och Save. Området är hårt utsatt för torka och över- svämningar men även cykloner och jord- bävningar förekommer. Dessutom förstör- des nästan all infrastruktur i inbördeskriget, som varade under 15 år fram till 1992. Tillgång till vatten Tillgång till rent vatten är därför avgörande för att undvika utbrott av epidemier, t ex kolera, under dessa extrema förutsättning- ar. Brunnarna bidrar också till att minska ti- den och arbetet med att hämta vatten, som idag begränsar framförallt kvinnornas och barnens möjligheter att delta i t ex skolarbete eller brukande av jorden. Finansieringen av projektet har blivit klar genom att bidragen från rotaryklubbarna kompletteras med bidrag från det lokala rotarydistriktet, Rotary Foundation i USA samt rotarydistriktet i So Paulo, Brasilien. Förutom Klippan Rk deltar klubbar från Perstorp, Åstorp, Örkelljunga, Båstad, Äng- elholm och ytterligare 6 klubbar i distriktet samt klubben i Beira i Mozambique. K-G Lundberg, Klippan Rk Miljonprojekt för Rotary i Klippan Här fann vi en stor by med husen utspridda med sina odlingslotter i en vidsträckt, vack- er dalgång. Källan ligger i botten av en för- djupning i dalen. När källan var nybyggd inträffade ett jordskred under ett oväder. En jättestor sten rasade ner och krossade mu- ren och delar av fi lteranläggningen. Den bygg- des om och kom åter i drift under sommaren 2008. Spillvattnet leds bort till en damm för klädtvätt och vidare till bevattning av odlingar. Källan betjänas av drygt 80 hushåll. Butere District: Emutsesa Community Uddevalla Skansen Rk. Byn ligger i en vidsträckt dalgång med ut- spridd befolkning. Källan har två utloppsrör med högt vattenfl öde. Närmare 200 hushåll uppges hämta sitt vatten i denna källa. Beräk- nar man att varje hushåll består av 10 perso- ner, så förser denna källa bortemot 2000 män- niskor med rent dricksvatten! Terrängen var lättgången och många kom långväga ifrån. Fler Hämtningsställen Rent dricksvatten är jämte bekämpning av malnutrition, vaccinering av barn, malaria- profylax och HIV-information en hörnpelare i folkhälsoarbetet i Kenya. Det råder en stor brist på rent vatten. Skyddande av vatten- källor är en bra metod att rena dricksvatten till en låg kostnad. Metoden är enkel och driftsäker. Fler hämtningsställen för rent vatten behövs. Vi har beräknat att vårt pro- jekt med byggandet av 13 skyddade källor har resulterat i att ca 10,000 människor fått rent dricksvatten i västra Kenya. Förutom den positiva hälsoeffekten har det också medfört en förbättring av kvinnornas ar- betsvillkor, eftersom det är kvinnorna som tappar upp och bär hem vattnet. Det fi na samarbetet mellan Läkarbanken och våra fem Rotaryklubbar kan kanske få en fort- sättning för bristen på rent vatten är stor. Bengt Frisk, Ljungskile Rk En grupp barn som nu får dricka rent vatten Samling vid vattenkärlen
30
30 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Nor g e Det var nok ikke mange som i 1999 hadde tro på at en gammel skrpelig skogskoie fra 1930-tallet kunne bli til et populrt serveringssted. I dag kan vi slå fast at Grei- nehytta som serveringssted ble en ubetin- get suksess. Her yrer det av liv i fi ne skihel- ger og salget av kaffe, brus og boller har gitt et overskudd på fl ere hundre tusen kroner som Brums Verk RK har kunnet sende videre til veldedige formål. Historien er i korthet flgende: Oslomarkas store grunneier, Lvenskiold-Vker, eide en gammel skogskoie og en stall ca 4-5 ki- lometer innover Krokskogen fra By i Lom- medalen. Bygningene var i dårlig forfat- ning, og eieren vurderte å rive. Men frst henvendte han seg til Skiforeningen med foresprsel om foreningen muligens kun- ne bruke koia som et enkelt serveringssted. Foreningen så potensialet, men hadde in- gen til å drive stedet, og undertegnede fi kk sprsmål om dette kunne vre et prosjekt for klubben vår, Brums Verk RK. Vannbring og vedfyring Jeg grep muligheten. For her kunne klub- ben realisere Rotarys motto: Å gagne an- dre i privatliv og samfunnsliv. Formodent- lig ville det også bli et konomisk overskudd som klubben kunne bruke til veldedige formål. Men frst måtte klubb- medlemmene orienteres skikkelig og overbevises om at vi kunne makte oppga- ven. For her var det snakk om å holde dug- nadsvakt, to personer hver lrdag og sn- dag i hele vintersesongen. Skrekk og gru tenkte noen; opp tidlig en helgedagsmor- gen, ut på ski i bitende kulde, vannbring og vedfyring. Alt klart til kl 1030! Men fl ertallet i klubben sa ja, og så var vi i gang med det jeg vil betegne som en suk- sesshistorie. Skiforeningen, med dugnads- hjelp fra klubben vår, fi kset opp hytta som sto klar til åpningen i januar 2001 i nrvr av bl.a. davrende Distriktsguvernr Arne Pran, godseier Carl Otto Lvenskiold og Skiforen- ingens davrende styreleder Christian Joyce. Skilypa inn fra By går på vei, og profi len er meget familievennlig. Kulden holder seg sta- bil her, og snforholdene er vanligvis svrt gode. Det kan vi også si om lypepreparerin- gen som Brum Kommune står for. Jeg tar ikke for hardt i når jeg sier at et par titusener, store og små, eldre og yngre har beskt Grei- nehytta disse årene. Og overskudd er det blitt på fl ere hundre tusen kroner, som klub- ben har brukt til veldedige formål. Snart ny Greinehytte? Å stå på vakt på Greinehytta er en sann glede. Selv om menyen er meget enkel; kjpeboller som vi varmer opp på vedov- nen, sjokolade, teddy, kaffe, tea og rosiner, så er gjestene strålende fornyd. Og vak- tene får en srdeles god anledning til å bli kjent med hverandre. Den gamle skogskoia har sett sine beste dager. Behovene tilsier at noe nytt vil tvinge seg frem. Befolkningen i området ker, ski- interessen eksploderer, stedet har ingen do, og den gamle hestestallen er ikke et veleg- net lager for matvarer, for å nevne noe. Ski- foreningen har derfor skt om tillatelse til å etablere en ny Greinehytte hvor stallen står i dag. Ikke stor, men mer komfortabel og lettdrevet. Så langt har myndighetene sagt ja, og de frste skritt er tatt ved at veien opp til Greinehytta er forsterket, og det er boret etter vann som erstatning for kildevannet som vi hentet i bekken like ved. Så får vi håpe at vi innen overskuelig frem- tid får se en ny Greinehytte, og at vår Rota- ryklubb makter å holde medlemstallet oppe og gjennomsnittsalderen nede. Det er ndvendig for at vi fortsatt skal kunne makte denne oppgaven, og fortsatt leve opp til vårt motto Å gagne andre. Se gjerne vår hjemmeside på www. BVRK.ORG Alfred Andersen, Brums Verk Rk Greinehytta, et populrt turmål på Krokskogen utenfor Oslo. Foto: Tore Guriby Dugnadsgjengen i Brums Verk RK som srger for at alt blir klart til skisesongen. Brums Verk Rk midt i lypa
31
31Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Graham Clarke beskrives i dag som en av Englands mest folkekjre billedkunstnere, og i forbindelse med en distriktskonferanse i hjembyen Kent ble han spurt av den loka- le Guvernren om han kunne lage et bilde som skulle dedikeres Rotary. Resultatet er en gladnyhet også for oss her i Norden. Rotary Norden har fått tilgang til dette bil- det se rammen nedenfor, og vi ser her hvordan denne glade humoristen tar ut- gangspunkt i det gode engelske landsbyli- vet rundt puben The Wheel. Voksne og barn danser i sirkel. Traktoren har fått en litt un- derlig form, og i forkanten av bildet ser vi to frerhunder som representerer innsamlin- ger og gaver ved lokale Rotary-prosjekter. Prestisjetung Graham Clarke er et internasjonalt navn som også er kjent i Norge. Han stilte ut sine bilder på Henie Onstad Kunstsenter i 1996 og har hatt separatutstillinger i de fl este strre byene i Norge de siste 25 årene. Clar- ke kjennetegnes som den humoristiske kro- nikren, illustratren i mesterklassen som med sine utrolig detaljrike bilder tar oss med inn i sin lune og underfundige verden. Graham Clarke er representert i prestisje- tunge samlinger som Tate Gallery, Victoria & Albert Museum, New York Public Gallery, Buckingham Palace og mange fl ere. Han er også den eneste nålevende kunstner som to ganger har stillet ut i Londons prestisje- tunge Wildenstein Gallery. I 1993 ble han utnevnt som Artist of the Year av the Fine Art Trade Guild i UK. og folkekjr Clarke er også en folkekjr forfatter, og i England er han mest kjent for sin elleville History of England . I Norge er hans En- gelskmann i Lofoten Cappelen forlag og Engelskmann i Stavanger og Rogaland nå betegnet som illustrerte klassikere. Clarke har for vrig et helt spesielt forhold til Norge og Norden. Det var hans venn- skap til vår del av verden som ga Stavan- ger Rotary Klubb anledning til å selge tryk- ket Round and Around til fl ere av sine medlemmer da klubben i hst samlet inn midler til en barneskole i Kambodsja Dag Randulff, Stavanger RK N o r g e Bildet kan bli ditt! Et begrenset antall bilder er reservert til lesere av Rotary Norden og kan be- stilles ved å kontakte Dag Randulff i Stavanger Rotary Klubb. Tlf 909 51 807, e-mail: drandulfbroadpark. no. Prisen er kr 1500 uramme. Opp- laget er 300, og hvert enkelt trykk er et unikt, håndkolorert og signert ek- semplar. Klubber som nsker å selge bildet i forbindelse med et prosjekt eller en innsamlingsaksjon, vil oppnå spesialpris.. Kunstverk dedikert Rotary Det Rotary-dedikerte kunstverket Round And Aroud med mange underfundige detaljer. 4V UYtHS In North America, yet a world away 20-23 JuinJune Montral 2010 Canada Rotary International Convention
32
32 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Nor g e Da The Gates Foundation utfordret Rotary In- ternational til å matche deres gave på 235 millioner dollar til utryddelsen av polio, hadde Rotary fått en utfordring som ville kreve inn- sats fra alle. Aksjonen Polio+ ville kreve at medlemmer og klubber måtte legge sine ho- der i blt. I stedet for at klubbene og medlem- mene i Område C i D 2260 skulle kjpe seg ut av målsetningen med kr 500,- pr medlem over tre år, ble presidentene i de fem klubbe- ne enige om å fi nne frem til et fellesprosjekt. Lageret ble tmt Dette ville styrke samarbeidsånden mellom klubbene, vre sosialt og kanskje innbringe et belp som ville dekke noe av forpliktel- sene. Flere forslag ble lansert. Det mest ut- fordrende, og det som krevde strst innsats fra klubbenes humankapital, var å etablere en kiosk med salg av plser, is og mineral- vann under fl ystevnet på Rygge fl ystasjon i helgen 22.23. august. Etter fl ere mter om hva dette betydde av felles innsats, ble det enighet om å gjennomfre tiltaket. Stevne- ledelsen tildelte Rotary et meget begrenset antall fribilletter. vrige billetter for å fylle vaktlisten måtte dekkes av klubbene. Det hele ble en stor suksess. Det ble ikke bare ett utsalgssted, det ble to ved siden av hverandre. Gode personlige kontakter gjorde at tilgangen på to plsevogner var mulig. Tildelte lokalitet under fl ystev- net var også meget gunstig m h t hvor pu- blikum vandret. Flystevnet trakk ca 20 000 beskende. Vr- gudene viste seg fra sin beste side, og at- traksjonene var mange. Mange vandret i området hvor Rotary hadde sitt utsalgssted. Plser, brus og is gikk unna i en fart. Etter frste dag var lageret med is tomt. Over to dager hvor klubbene i fellesskap delte på bemanningen, ble inntekten hele kr 99 000,- netto. Hele belpet ble delt mellom de fem lokale klubbene, og alt gikk til Polio+. Penger til Polio+ For de som bemannet plsevognene var det hektiske vaktperioder. Vaktlisten var satt opp med tre timers bolker og fl ere fi kk bare så vidt sneket til seg en plse mens salget pågikk. Rotarys tilstedevrelse var markert med Rotary-fl agg og plakater som viste at inntek- tene av salget gikk til bekjempelse av polio. Tiltaket gav stor avkastning til Polio+ pro- grammet og klubbene beviste at de kunne samarbeide om et felles prosjekt. Tiltakets hovedansvarlige hadde en travel tid. vri- ge deltagere hadde anledning til å kose seg på et fl ystevne som hadde mye å by på. Hans Magnus Lie, Rygge RK Rotary og Polio Pluss, synlig til stede under fl ystevnet på Rygge. Fra venstre Errol Henriksen Råde RK, Hans Magnus Lie Rygge RK, Morten Jrgensen Våler RK og Kjer- sti Albert Moss RK, godt fornyd med plsesalget! Rotary-plser på fl ystevne Skjeberg RK arrangerte i november bok- messe for PolioPlus. Vi gjengir her rappor- ten til RI, for anledningen in extenso og på originalspråket: Skjeberg Rotaryklubb district 2260 Nor- way arranged for the fi rst time in our his- tory 34 years a fair over the weekend No- vember 7th - 8th, selling out new unused books bought cheaply from the publisher in Oslo. The offered prices were 80-90 % off new retail price. The income should go 50 % to Rotarys international work; Polio Plus and to a specifi ed waterproject in North Thailand and 50% to local childrens aid. There were up to 500 titles and thousands of books to be exhibited and sold. All the club members currently 38 were highly engaged in this project which started some weeks earlier together with an an- other Rotary Club, Kolbotn Rk We experienced many more visitors than we could expect and we sold for over NOK 100.000 which was twice as much as our budget dreams . Our ladies served cof- fee and cakes. The engagements, encouragement and par- ticipation in the project, were all positive ele- ments giving us motivation to rearrange next time we are given this opportunity. Kai Brandstorp Boksalg for 100.000 i Skjeberg Hele 500 titler å velge mellom, i hauger og stabler.
33
33Nummer 2. 2010 . Rotary Norden N o r g e Tidlig i 2008 besluttet Ålgård Rotary å star- te et bokprosjekt. Målet var å gi ut en his- toriebok som i motsetning til tidligere bygdebker kun skulle dekke tettstedet Ålgård i perioden fra 1870, da ullvarein- dustrien kom til Ålgård, og frem til moder- ne tid. Boken skulle vre en lettlest, under- holdende bok med mange illustrasjoner. Målet med prosjektet var: 1. Sikre Ålgårds lokalhistorie for fremti- den. 2. Opplyse dagens ungdom om vår his- torie. 3. Vise frem Rotary for lokalmiljet. 4. Bidra til klubbens konomi. 5. Engasjere klubbens medlemmer. 6. Glede eldre gjennom bokgaver. Prosjektet ble gjennomfrt i 2008 og 2009 ledet av en mindre bokkomit bestående av Tolleiv Bjerkreim, Jakob Bergeland, Ha- rald Strand, Jorulf Lillemo og Ivar Blaauw, alle fra Ålgård Rotary, samt at vi fi kk hjelp utenfra av frilansjournalist Ivar Brekken. Restaurerte gamle fotos Da Ålgård er et tettsted med rundt 8000 husstander, kunne vi ikke regne med å selge så mange bker, men på grunn av den hye kvaliteten vi la oss på ville produksjonsom- kostningene komme på rundt 250 000 kro- ner for 2000 eksemplarer. Derfor måtte vi forhåndsselge en del bker fr vi forpliktet oss videre. Da vi hadde forhåndssolgt 500 bker til en pris av kr 400.-stk startet vi for fullt. Tekst ble stort sett samlet via lokale kjente kilder, mens bilder ble kopiert fra gamle album, startsarkivet, nasjonalbiblio- teket osv. Mange gamle faner fra industrien og idretten ble oppsporet og avfotografert. Mange bilder er i ettertid digitalt behandlet for å reparere det som er delagt av tidens tann. Dette restaurasjonsarbeidet viste seg å vre meget vellykket. Boken som er på 280 sider i farger, ble tryk- ket på et lokalt trykkeri, men bundet inn utenbys og levert kvelden fr annonsert salgsstart. Alle medlemmene ble engasjert på forskjellige stands der boken ble solgt to lrdager i desember. I tillegg har den lo- kale fotobutikken hatt boken i salg siden lansering. Alle bibliotek i regionen har kjpt inn boken og vi har hatt pliktig leve- ring til Nasjonalbiblioteket og Statsarkivet. Boken fi kk også eget ISBN nr., så vi måtte registrere eget forlag på Ålgård Rotary. Pressen: Lp og kjp! Lokalavisen skrev bokanmeldelse med over- skriften Lp og kjp samt mye ros og bruk- te ord som praktverk. I skrivende stund er 80 % av opplaget solgt langt over det som var forventet, og vi har fått mange hundre tusen inn på vår konto som vi vil bruke på gode prosjekter fremover. Alle medlemme- ne har vrt engasjert på en eller annen måte, og Ålgård Rotary har nok engang vist seg frem i lokalmiljet på en positiv måte. Vi anbefaler andre Rotary klubber å vur- dere lignende prosjekter! Ivar Blaauw, Ålgård Rotary Klubb Sotra Rotaryklubbs årvisse og populre yrkesmesse for alle 10. klassingene fra Sund, Fjell og ygarden ble også i år arran- gert i Bibelskulens lokaler på Bildy. Tirsdag den 19. januar mtte over 40 utstil- lere ungdomsskoleelever med lrere og foresatte opp til et par timers interessante og lrerike opplevelser. De ble mtt av re- presentanter fra Forsvaret, politiet, brann- vesen, helseetater, bank, nringslivet og videregående skoler med mer. Flere stilte med egne lrlinger som lett kunne gå i dialog med ungdommer som skte ideer til framtidige karrieremuligheter. Opp under taket Blant de mange kreative utstillerne kan nevnes BKK som lot ungdommene få pr- ve seg i rappellering under det hge taket i skolens gymnastikksal. Alle tilbakemeldinger tyder på at det i år var nrmere 1000 beskende innom messe- området. Det har heller aldri vrt så man- ge utstillere som i år. Noe som tyder på at også nringslivet og skoler setter pris på denne måten å kunne mte ungdommene. Kombinasjonen av Samfunnsmagasinet, som deles ut gratis til alle husstandene i re- gionen, og Yrkesmessa har inspirert andre Rotaryklubber. Dette konseptet er i ferd med å spre seg til fl ere andre klubber i landet. Tekst: Eiliv Lnningen, foto: Conrad Hansen, Sotra Rk Rotary sikrer lokalhistorien Bokens forside. Fotokollasj av Kristoffer Blaauw som illustrerer Ålgård sentrum med den gamle broen over Figgjoelven, det gamle veveriet og kommunehuset Storahuset. 40 utstillere viste yrkesmuligheter Yrkesvalg linjemontr? BKK nyer seg ikke med teoretisk innfring når Sotra Rk holder yrkesmesse.
34
34 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Nor g e Ofte synes gjester, venner og familie det er vanskelig å velge gave når de blir invitert i fdselsdager der jubilanten fyller rundt år. De fl este i godt voksen alder har alt og mer enn de trenger til livets opphold, og hva gjr man da? For oss modnet tanken om å be gjestene gi en gave til et godt formål, i stedet for til oss, i lpet av et års tid. Vi hadde bestemt oss for å feire våre 60-årsdager sammen og in- vitere familie, felles venner og noen gode kolleger. Allerede i invitasjonen ba vi gjes- tene om å gi en gave til det formålet vi syn- tes var det beste, nemlig Rotarys PolioPlus. Hvorfor akkurat dette formålet? Informerte om formålet Etter 18 års medlemskap i Rotary var det naturlig for oss å nske dette. Flelsen av og gleden over forpliktelsen til å kunne vre med og gjre vårt for å utrydde de siste rester av sykdommen var avgjrende for vårt valg. Organisasjonen har blitt ut- fordret av Bill Gates til å matche gaven han ga til formålet, hvilket betyr at vi alle br vre med å yte vårt til at dette skal lykkes. Vi beskrev ganske inngående i invitasjonen hva vi nsket gjestene skulle gi til. Det var ndvendig å vre helt presis på hva penge- ne skulle gå til, og at det ikke bare handlet om gaver til et hvilket som helst prisverdig for- mål innenfor Rotary Foundation. Dette ble usedvanlig godt mottatt av de 60 inviterte gjestene, der de aller fl este var ikke-rotariane- re. For oss betydde dette også at vi fi kk gitt god og presis informasjon om Rotary, og ikke minst om prosjektet vi ville ha sttte til. Flere ga faktisk opptil kr 500 pr person. 3 millioner ekstra?! Totalt kom det inn dryt kr 21.000 på konto. Og når reglene for fradrag i skatten for gaver til slike formål er som de er, valgte vi å få skat- tefradrag for dette belpet og kte samtidig betalingen til prosjektet til kr 30000. For å få full effekt må et slikt belp betales inn over to år. Å benytte en slik mulighet betyr jo at pro- sjektet tilgodeses med mer midler enn det ellers ville blitt, og for oss som givere var det hyggelig å kunne ke strrelsen på belpet. Tenk hvilken effekt det ville ha dersom for eksempel 100 rotarianere i Norge kunne tenke seg å gjre det på samme måte! Det ville bety at kanskje så mye som 3 millioner kroner ekstra ville komme inn til prosjektet. Det ville vre et betydelig tilskudd som ville medfre at det hele kunne vre lst og syk- dommen utryddet tidligere enn beregnet! Reidunn og ystein Myklestul, Lrenskog Rk Åsane Rk i Bergen står som en klar vinner av konkurransen i 2009 mellom norske rotary- klubber om å selge fl est glassfat med tema- et Evig Is til inntekt for PolioPlus PP kam- panjen. Klubben kom på topp med 29 solgte fat, godt foran nest beste klubb med 17 fat. Tiltaket ble initiert av Nordby Rk og D 2260 som en gaveid for rotarianere og som ledd i en nasjonal dugnad for PP-saken. Bakgrunnen var en bok av grafi sk designer, forfatter og rotarianer, Reidar Gjrven, også med tittel Evig Is og med motiver ho- vedsakelig fra Briksdalsbreen i Nordfjord. Klima-dimensjon I samarbeid med Hadeland Glassverk ut- formet han et glassfat med et vakkert bre- motiv, og dette fatet skulle så alene eller som en pakke sammen med boken selges gjennom rotaryklubber til medlemmer og andre til inntekt for PP. Glassfatet alene ble prissatt til kr. 2000 pr. stk., hvorav kr.1000 skulle gå til PP, og fatet og boken til sammen til kr. 2200. Verdien av glassfatet i regulr omsetning er anslått til kr. 5000. I tillegg til det rent kunstneriske uttrykk av glassfatet og det bidrag til PP-saken som salg av dette kunne gi, har denne gaveide- en også en klima- og miljmessig dimen- sjon, nemlig å ke bevisstheten om betyd- ningen av våre isbreer i en tid da klima og milj i hyeste grad står på dagsordenen. Til nå er det solgt over hundre fat gjennom rotaryklubber, hvilket altså har gitt et bi- drag alene på vel kr. 100 000 til PP. Meget imponerende! Hadeland Glassverk har meget sjenerst satt opp en premie i form av to gedigne lysestaker, også med vakkert ismotiv, til vinnerklubben i konkurransen. Fortsatt fat å få kjpt! Det er fremdeles mulighet til å kjpe glass- fatet ogeller boken Evig Is ved å ta direkte kontakt med Reidar Gjrven i Nordby Rk; rgjorvenonline.no. Einar Hope, Åsane Rk Sonekoordinator for PolioPlus i sone 16 og PP Chair i D 2250, PDG Einar Hope til hyre, overrek- ker lysestakene til president Tor Hervig i Åsane Rk. Solgte fl est glassfat ga mest til PolioPlus Fyller du år, kjre rotarianer? Gavetips for deg som har alt! Forpliktelsen og gleden avgjorde vårt gaven- ske til den felles 60-årsdagen.
35
35Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Nor g e Uhelbredelig kreftsyke har for mye å tenke på og for lite å gjre! Hospice Lovisenberg dagposten, tilbyr sine oppegående syke et mangfold av tiltak som kan gjre livets siste fase litt lettere å bre. Her kan de m- tes på dagtid for samtaler, omsorg og akti- viteter som for en stakket stund kan lede tankene fra den uomgjengelige skjebne. Komiteen for samfunnstjeneste i Oslo Ro- tary Klubb var kjent med utfordringen og foreslo for sykehusets ledelse, at klubbens engasjerte, begeistrede og dyktige akva- rellmaler; Erik Anker, som et forsk kunne prve å få pasientene til å la seg rive med av det utfordrende, mystiske og engasjerende som skjer når farger sprer seg, går over i hverandre, danner underlige mnstre i m- tet med vann og det sugende papir. Erik Ankers impresjonistiske tilnrming, krever ikke store tegneferdigheter, bare vilje til å prve seg med et åpent sinn. Det viste seg å bli en suksess. Pasientene gikk ls på oppgaven uten angst for ikke å vre fl inke nok. Terapeutene som fulgte kurset, merket seg at de var mer bundet og tilbakeholdende enn pasientene i både motivvalg og fargekombinasjoner. Alle bilder kan reddes Kurset gikk over tre uker med n til halvan- nen times undervisning per gang. Temaene var fargelre, komposisjon, fuktingsteknik- ker og fremfor alt redningsaksjoner når det skjrer seg. Med mottoet: Alle bilder kan reddes, trår Erik til under latter og munter- het. I verste fall kan kunstverket vaskes i du- sjen og i ny, avbleket form, kan interessante motiver anes og senere utdypes. Vi oppmuntrer alle akvarellmalere til å tenke gjennom om de kan gjre noe lig- nende i et tilsvarende sykehus der de bor. Er en i tvil om hvordan man skal gripe det an, kan en henvende seg til Oslo Rotary Klubb, så skal vi sende en amatrvideo DVD som viser Erik Anker i aksjon. Oslo Rotary Klubb har fi nansiert papir og farger, noe din klubb også sikkert vil gjre. Mange er blitt glade for denne uprenten- sise utfordring til ens fantasi og håndlag. Resultatene blir signerte gaver til dem som snart skal miste en av sine kjre. Marianne Smith Magelie, Oslo Rk På Kristiansand Rotarys julefest ble det ar- rangert et stort lotteri til inntekt for klub- bens engasjement for Polio Pluss. Det var samlet inne en rekke fi ne gevinster blant medlemmene, og alle var oppfordret til å kjpe lodder for minst 500 kroner. Litt utpå kvelden ble det satt fram to staf- felier og et sett med mange forskjellige oljefarger. Nåvrende president, Theis Pe- dersen, og past president Knut Andresen ble kalt fram og fi kk på seg hver sin spesi- allagede kunstnerfrakk. Oppgaven var å lage et maleri som siden skulle loddes ut. De fi kk begge med seg en rådgiver som de selv valgte ut. De valgte motiv og så ikke hverandres kunst fr tiden var utlpt. Dette ble en kjempegy opplevelse for presidentene, men også for alle som var med på festen. Disse kunne flge med i ut- viklingen av bildene. Det hele var under- holdende, og bildene ble fi ne, de! Det ble tatt mange bilder fra festen. Disse ble over- frt til CD og solgt til inntekt for Polio Pluss. Det konomiske resultatet av lotteriet ble ca. 25 000 kr som i sin helhet går til Polio Pluss. Hva med å gjre noe liknende i andre klubber? Forsk da vel.. Inger Berit E. Mjlund, Kristiansand Rk Klubbens dyktige akvarellmaler Erik Anker maktet å begeistre sine kursdeltakere. Livets siste fase litt lettere Presidenter med kunstnerisk sans Elg i soloppgang? En heldig vinner, Hege Tvedt, sammen med president og for anledningen kunstmaler Theis Pedersen. Bugnende gevinstbord, og 25.000 i lotterigevinst til PolioPlus.
36
36 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Nor g e Under mottoet Barn hjelper barn mot polio har klubbene i D 2310 solgt rundt 500 eksemplarer av Jan Crosbys Barnas Tryllekalender 2010. Minst like mange barn ver seg nå på å få Den Umulige Knuten, Forsvunne Penn og ti andre tryl- letriks til å sitte skikkelig i fi ngrene ett triks for hver måned. Mens barn helt an- dre steder i verden kan nyte godt av de 50.000 kronene som kalendergavene har innbrakt netto til formålet. - Nettopp dette har vrt min visjon, at barna skal forstå at de er med på å hjelpe andre, fordi noen har gitt dem en morsom og spennende gave. Det sier Jan Crosby, rotarianeren som lanserte ideen og selv påtok seg å produsere den frste kalende- ren i 1987, året da RI introduserte PolioPlus og alle klubber ble anmodet om å fi nne sitt prosjekt. Og ideen var jo nrliggende, det skal sies. Crosby vil vre kjent for de fl este som tryllekunstner, eller magiker, av internasjonalt format, med en mangeårig artistkarriere bak seg. Og med et forfatter- skap som omfatter en avslring av Uri Gel- ler, en bok som er oversatt til syv språk, vi- dere Mte med det ukjente, samt fagbker og artikler i Norge og utlandet. To generasjoner kalenderpiker 1987-kalenderen var i salg i alle de fem nordiske landene. Men prosjektet tok så noen års opphold, ettersom klubbene fulgte anmodningen fra Evanston om å ut- arbeide egne prosjekter. Frst i 2006 duk- ket trylleriene opp igjen, denne gangen bare i Crosbys egen klubb, Oslofjord RK, som har vrt en stor sttte og pådriver i Jans arbeid med kalenderne, fra styret til enkeltmedlemmer. De påflgende årene ble markedet utvi- det igjen og 2010-utgaven var altså til- gjengelig i hele D 2310. Betydelig belp er dermed overfrt til poliobekjempelsen i årenes lp. Alle klubber som selger Trylle- kalenderen får nå godskrevet PP-belpet på sin klubbkonto ved innrapportering til Rotary sentralt i Zrich. For vrig er det jo et morsomt poeng at Crosbys den gang 12 år gamle datter Tanja fi gurerte som kalen- derpike i 1987-utgaven, mens hennes dat- ter igjen, Marita, viderefrte tradisjonen i 2008 også hun 12 år gammel. - Men blir dagens barn like fascinert av gammeldags tryllekunst, i dvd-ens og tv- spillenes tidsalder? - Det er på samme måten som når det kommer sirkus til byen, det er noe vi blir litt paralysert av. Barn er alltid opptatt av slike ting, fastslår Crosby, som har en vi- sjon om å oversette kalenderens tryllerier til minst tre av verdensspråkene og distri- buere den internasjonalt. Og Crosby gjr krav på å bli trodd når han forsikrer at han har triks på lager, så det holder til polioen er defi nitivt utryddet Jeg har spurt meg selv hvorfor akkurat po- lio, når det fi nnes så mange slags humani- tre behov og store katastrofer rundt i verden mange i de yngre generasjonene her i landet vet jo ikke en gang hva denne sykdommen er for noe. Men det er nå en- gang denne oppgaven Rotary har valgt seg ut. Og som Norges mest premierte tryllekunstner gjennom alle tider sier til både store og små som vil sier til både små og store som vil lre seg å trylle: Det er bedre å kunne 5 triks 100 prosent enn 100 triks 5 prosent. Tekst og foto: Ottar Julsrud Tryllet frem 50.000 polio-kroner Jan Crosby, kjent magiker og rotarianer i kjent positur. For anledningen med alle årganger av Barnas Tryllekalender, utgitt i samarbeid med RI og rotarydistrikter i Norge. Find more than 1,000 full-color issues of the magazine dating from January 1911 at books.google.com. Link directly to The Rotarian on Google Books at books is now on the www.rotary.orgrotarian
37
37Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Nor g e Larvik Rotary Klubb feiret sitt 75 års jubile- um med mange fi ne mter og arrange- menter i 2009. Ett av dem var sosialt samvr i Eikedalen turisthytte, og tradisjonen tro var noen av deltagerene, deriblant årets presiden- ter Aase Tmte og Camilla Heg War- holm, i riktig utstyr en kald februarkveld. Karnevalstid i en mrk og i år en kald pe- riode ble en god oppkjring for senere selskaplighet. Årets hydepunkt ble likevel den store jubileumsfesten på det nye Farris Bad Ho- tell og Spa. En fi n kveld med ledsagere, distriktsguvernr og presidenter fra Sta- vern, Larvik st og Lågendalen, rotary- klubber hvor Larvik er fadder. Mange ta- ler og gaver under middagen var med på å gjre dette til en minneverdig tilstel- ning. Klubben sttter Shelter Box-pro- sjektet og en ny er på vei ut, som resultat av arrangementet. Sanserom fra jubilanten Det frste sommermtet ble holdt på B- kekroa, i Bkeskogen, med Wegger Strm- men, snn til et medlem, han er som kjent Norges ambassadr i Washington D.C. Han foredro om president Obama og hans nesten 6 mnd. regjeringstid. Dette ble som vanlig et inspirerende og engasjerende innlegg. Wegger Strmmen er på besk i klubben hvert år, i sommerferien, og fortel- ler om sitt virke i utenrikstjenesten. Distriktsguvernr Fred Schwabe-Hansen var med på, under sitt besk i klubben og etter å ha holdt et godt foredrag, å utnev- ne Erik Thaulow til PHF. Etter mer enn 50 års medlemskap og utrettelig virke for klubben, var dette en sann glede for oss. Med brask og bram ble Larviks nye Kul- turhuset Blgen åpnet i oktober. Klubben overrakte i den forbindelse et maleri av Terje Ythjall, fra Larvik. I forståelse med kunstneren kjpte klubben dette maleriet for så å videreselge dette til fi re bedrifter og klubben. Overskuddet, kr 50.000, ble gitt til Frystvedt Skole for psykisk utvi- klingshemmede, for å kunne ferdigstille et sanserom. Rakfi sk-lag hjemme hos presi- denten ble rammen da klubben tok opp 4 av 5 nye medlemmer, alle i 40-årene. Laget var hyggelig og de nye medlemmene vil tilfre klubben nsket foryngelse i arbei- det mot nye jubileer. Camilla Heg Warholm Larvik Rk kom vel i mål med sitt 75-årsjubileum, Ca- milla Heg Warholm som avlste Aase Tmte som president i jubileumsåret, trygt i mål også ved den tradisjonelle kveldsturen til Eikedalen turisthytte. Bildet Balansekunst av Larvik-kunstneren Terje Ythjall ble overrakt ved åpningen av byens nye kulturhus. Larvik RK i jubileets tegn shop.rotary.org Free shipping is also available on orders placed by phone, fax, or mail. FREE SHIPPING on all orders at
38
38 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Suomifi nland Onko kaikilla maailman lapsilla samat mahdollisuudet oppimiseen? oli kysymys, joka nousi esille, kun Forssan Rotaryklubin tuleva presidentti Pentti Aspila pohti rota- ryvuoden 2006-2007 tulevaa toimintaa Forssassa. Mitä meidän pitäisi tehdä, jos otamme kysymyksen vakavasti? Onko to- della mahdollista, että syvällä Afrikan maa- seudulla asuvilla lapsilla voisi olla samat mahdollisuudet elämäänsä varten kuin meillä rikkaassa Euroopassa asuvilla. Internet Afrikan maaseudulle Ratkaisuna nousi esille internetin viemi- nen Afrikan maaseudulle. Aluksi ajatus tuntui mahdottomalta, sillä eihän siellä ole edes sähköä tai tietoliikenneyhteyk- siä. Tarkemman selvittelyn tuloksena sel- visi, että Keniassa pohdittiin näitä samoja asioita ja opetusministeriö suunnitteli siellä tietotekniikan tuomista opetuk- seen. Keniassa oli myös Aspilan aikaisem- pien yhteyksien vuoksi hyvä yhteistyöver- kosto ja Keniassa on myös varsin liberaali ja kehittynyt toimintaympäristö, jossa toi- minta on helppoa verrattuna moniin mui- hin Afrikan maihin. Hankkeen kehittely eteni nopeasti sen jäl- keen, kun idea oli löytynyt. Toukokuussa 2006 Pentti Aspila ja Forssan yhteislyseon rehtori Simo Veistola matkustivat Keniaan tutustumaan tarkemmin tilanteeseen. Ke- nialaiset ystävät olivat Vincent Lelein joh- dolla jo valinneet kohteeksi kaksi potenti- aalista koulua Länsi-Keniasta Eldoretin läheltä, Cheplaskein ja Aninin lukiot, jotka olivat kiinnostuneita lähtemään mukaan hankkeeseen. Into Keniassa oli valtava, kun esittelimme hankeideaamme. Jätimme ra- hoitushakemuksen Ulkoministeriön kan- salaisjärjestöille tarkoitettuun rahoituk- seen ja saimme myönteisen päätöksen vuoden 2006 lopussa 120.000 euron ra- hoituksesta. Hankkeen virallinen vastuuta- ho on Länsi-Suomen rotarypiiri, piiri 1410, mutta käytännössä hankkeesta vastaavat Forssalaiset rotaryklubit Forssan Rotaryk- lubi ja Sepänhaan Rotaryklubi sekä Fors- san yhteislyseo. Kenialaiset yhteistyökoulut Yhteistyökouluiksi valikoitui Aninin ja Cheplaskein lukiot. Aninissa oppilaat eivät edes olleet nähneet tietokonetta. Koulut olivat niin innostuneita asiasta, että olivat valmiit itse järjestämään sähkön ja tietolii- kenneyhteydet. Tietoliikenneyhteydet hoi- tuivat niin, että Kenian kansallinen te- leoperaattori Kenya Telecom rakensi koulujemme läheisyyteen linkkimastot niin että, kun keväällä 2007 langaton inter- net tuotiin Kenian maaseudulle, olivat Cheplaskei ja Anin ensimmäisten joukossa liittymässä langattomaan internettiin. Hankkeen eteneminen Anin ja Cheplaskein koulujen tilat saatiin kunnostettua keväällä 2007 Kouluihin saatiin internetyhteys tou- kokuussa 2007 ja tietokoneet elo- kuussa 2007. Opettajien ja oppilaiden kouluttami- nen käyttämään tietokoneita ja inter- netiä käynnistyi syyskuussa 2007, kun kouluihin oli palkattu asiantunteva atk-opettaja. Atk-opetus sisältyy mo- lempien koulujen opetusohjelmaan ja oppilaat ovat nopeasti oppineet käyttämään tietokoneita ja pystyvät käyttämään normaaleja ohjelmia luontevasti sekä kommunikoivat Suo- meen sähköpostilla Aninin kanssa toteutettava ekoturis- mihanke käynnistettiin kesällä 2009. Cheplaskein kanssa toteutettava vesi- ja jätehuoltohanke käynnistettiin ke- sällä 2009. Näiden lisäksi tullaan 2010 käynnistämään lisää kyläyhteisöjä ke- hittäviä hankkeita. Koulujen tarpeisiin tuotetaan opetus- materiaalia. Materiaalia tuotetaan ke- hittämishankkeiden tulosten pohjal- ta vuonna 2010. Kulttuurien välisiä aktiviteettejä sisäl- lytetään opetusohjelmaan. Syyskuus- sa 2008 neljä kenialaista oppilasta ja kolme opettajaa vieraili Suomessa vii- kon ajan ja tutustuivat suomalaiseen opetukseen. Toukokuussa 2009 kaksi oppilasta ja kolme opettajaa Suomes- ta vieraili Keniassa yhteistyökouluilla. Sähköpostivaihto maiden välillä on aktiivista. Pro Kenia ajatuksen syntyminen Toukokuussa 2009 Keniassa into kouluilla ja koko maakunnassa oli uskomaton ja saimme vierailullamme ikimuistoisen vas- taanoton ja vetoomuksen siitä, että laajen- taisimme yhteistyötä myös useampiin kouluihin. Lupasimme selvittää mahdolli- suuksia kuinka se olisi mahdollista. Mah- dollisuus siihen tuli nopeasti. Kesäkuussa Pentti Aspila oli esittelemäs- sä Kenia-hanketta Rotaryn maailman- kongressissa Birminghamissa. Siellä hankkeen konsepti sai osakseen suurta kiinnostusta ja yhteistyökumppaneita il- maantui useista maista. Yhteyksistä mer- kittävin oli englantilainen Cheltenhamin rotaryklubin tukema IT Schools Africa, joka vie käytettyjä tietokoneita kehitys- maihin. Se on vienyt jo yli 20.000 tietoko- netta useihin eri maihin, ei kuitenkaan Keniaan. Järjestön johtaja Michael Ratcliffe lupasi meille edullisesti niin pal- jon tietokoneita, kun pystyisimme vie- mään. Sovimme myös, että toimimme IT Schools Africalle Keniasta vastaavana ta- hona ja teemme heidän kanssaan tiivistä yhteistyötä. Kesällä keskustelimme asiasta juoksija Wil- son Kirwan kanssa. Wilson on kotoisin El- doretista ja tuntee hyvin molemmat yh- teistyökoulumme ja paikallisia hankkeesta vastaavia kenialaisia henkilöitä. Kirwa kan- nusti meitä suunnitelmissamme ja rohkai- si menemään eteenpäin. Päädyimme pe- rustamaan yhteistyön tueksi yhdistyksen, jonka kautta voisimme kanavoida apua Keniaan. Yhdistys sai nimekseen Pro Kenia, sillä haluamme auttaa Keniaa ja saada Ke- niassa aikaan aitoa kestävää kehitystä. Yh- distyksen perustajajäsenet olivat: Pentti Aspila, Jaakko Kuusinen, Wilson Kirwa ja Simo Veistola sekä Keniasta Vincent Lelei. Pro Kenian lähettämät ensimmäiset 240 Rotarien Kenia-hankkeesta syntyi Pro Kenia yhdistys
39
39Nummer 2. 2010 . Rotary Norden käytettyä tietokonetta saapuivat Keniaan tammikuussa ja jaetaan yhteistyökouluille helmikuussa. Pro Kenian toimintaperiaate Perusajatuksemme on, että kehitystä syn- tyy vain pitkäaikaisin kannustavan yhteis- työn kautta silloin, kun on luotu edelly- tykset kehitykselle ja kehitystä estävät tekijät on poistettu. Uskomme koulutuk- sen olevan ratkaiseva väline kehitykseen. Koulutukseen on vain saatava riittävät vä- lineet ja menetelmät. Mielestämme tieto- koneet muodostavat syrjäisillä huonosti resurssoiduilla kouluilla tehokkaan väli- neen opetukseen ja oppimiseen. Käytet- tyjä tietokoneita on mahdollista saada edullisesti. Tietokoneiden hankintaan on kytkettävä kunnollinen opetus ja koneis- ta huolehtiminen. Tietotekniikka on myös saatava osaksi normaalia opetusta, jolloin myös opetusmenetelmät kehittyvät vuo- rovaikutteisimmiksi ja oppilasta aktivoi- viksi ja mikä tärkeintä oppilaat oppivat soveltamaan oppimaansa käytäntöön. Edellytämme kouluilta vahvaa sitoutu- mista ja he joutuvat maksamaan pääosan kustannuksista itse. Pyrimme kytkemään opetukseen kyläyh- teisöjen kehittämiseen tähtääviä hank- keita, jolloin oppilaat oppivat hyödyntä- mään oppimaansa oman yhteisönsä kehittämiseen. Tärkeää on myös yhteys ulkomaailmaan ja sähköinen kommuni- kaatio, internet ym., tarjoaa tukea oppi- laiden ja opettajien ajatus- ja opetusmal- lien kehittymiselle. Yhteistyöhön tarvitaan kouluja Euroopasta ja Suomes- ta. Näin suomalaisille kouluille tarjoutuu mahdollisuus osallistua aitoon kehitys- yhteistyöhön. Tuemme myös suomalais- ten koulujen kansainvälistymiskasvatus- ta. Toivomme löytävämme Suomesta kouluja ottamaan Keniasta kummikou- lun, jonka kehittymistä tuetaan. Lähde: www.prokenia.org Pentti Aspila Teksti Pentti Aspila Kuvat Jaakko Kuusinen S u o m i F i n l a n d Aninin lukion oppilaat lähtöjuhlissa. Oppilaat ovat auringossa ja vieraat varjossa. Cheplaskein lukion opettajia ja johtokunnan jäseniä sekä Forssan Yhteislyseon opettajia ja oppilaita. Pentti Aspila kolmas vasemmalta.
40
40 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden SuomiF inland Oulun seudun rotaryklubit Oulu, Oulu In- ternational, Oulujoki, Oulun Eteläinen, Oulu City, Oulun Pohjoinen, Oulun Tulli, Merikos- ki, Meri-Oulu, Tuira, Haukipudas, Muhos, Oulunsalo-Siivet, Raahe ja Pietari Brahe jär- jestivät suuren hyväntekeväisyysillan Ou- lun kaupunginteatterissa 17.1.2010 End Polio Now -kampanjan hyväksi. PolioGaala- nimisen illan aikana järjestettiin kaksi kon- serttia, joihin klubit olivat myyneet 1.000 kappaletta lippuja 25 kpl. Jokainen klubi sai pitää myymänsä lipputulot ja lait- taa rahat PolioPlus-ohjelmaan. Ohjelmaleh- dessä oli 88 yritystä, jotka halusivat tehdä hyvää ja antaa tukensa poliokampanjalle. PolioGaalan hyväntekeväisyyskonserttien nettotuotto oli yli 30 000 euroa. PolioGaalassa pääesiintyjinä olivat oulu- laislähtöiset laulaja Matti Esko ja pianisti säveltäjäsovittaja Antti Ojala. Lisäksi esiintyivät viulistikitaristi Anthony W. Johnson ja kvartetti Oulun Poijat. Matti Honkala piti asiantuntijana katsauksen tä- mänhetkisestä poliotilanteesta. Tilaisuu- den juonsi teatterijohtaja Ahti Ahonen. PolioGaalan väliajalla yleisöllä oli tilaisuus tukea poliokampanjaa ostamalla lasitai- teilija Mary Jane Gregoryn Oulun Tulli lahjoittamia lasitauluja sekä End Polio Now -teeman college- ja t-paitoja ja pins- sejä. Kuvassa Leena ja Erkki Vornanen Tuira Rk ostavat lasitaulun. Oulun Rotaract klubin jäsenet vastasivat naulakkopalvelusta ja keräsivät naulakko- maksuna 2 takki rahaa nuorten mie- lenterveyden hyväksi perustamaansa Tsemppi-rahastoon, joka antaa lukukau- sittain stipendejä 13-15 -vuotiaille syrjäy- tymisuhan alla oleville nuorille. Osan illan tuotosta rotaractilaiset laittoivat myös End Polio Now -kampanjaan. Teksti: Sakari Hakola, Oulun Tullin Rk Kuvat: Markku Hukkanen Halu tehdä hyvää Keväällä 2009 Luleå Norra Rotaryklubin jäseniä oli Oulun Pohjoisen Rotaryklubin vieraina. Syksyllä Oulun Pohjoisen presi- dentti Katariina Merikanto sai kutsun vas- tavierailulle Luleå Norran presidentiltä Ove Buchtilta. Joulukuussa toteutuneelle vierailulle osallistui klubin jäsenten lisäksi myös heidän rotarypuolisonsa Juha Risteli Oulun Tulli Rk, Jukka Merikanto Oulu In- ternational Rk Ensio Saarenpää Oulu Rk ja Teppo Niinimäki Oulu International Rk. Luulajalaiset olivat nähneet paljon vaivaa vierailun järjestelyissä ja tarjosivat vieraille monipuolista nähtävää ja koettavaa yhtei- sen illallisen lisäksi. Vierailukohteina olivat mm. mediatalo, yliopisto ja sairaala. Sight- Jäseninä Lapuan Rotaryklubissa 50-luvun lopulla olleet kauhavalaiset Tauno Meller, Kullervo Kemppinen ja Ahto Kujanpää ryh- tyivät kuvernööri Onni Sairasen kehotuk- sesta tunnustelemaan mahdollisuutta oman rotaryklubin perustamiseksi. Puuk- kopitäjässä asiasta keskusteltiin ja valmis- takin tuli: Kauhavan Rotaryklubin perusta- miskokous pidettiin 26.2.1959. Jäseniksi hyväksyttiin Kauhavalta ja molemmista Härmistä yhteensä 26 johtavassa asemas- sa olevaa liike- tai virkamiestä. Klubin en- simmäiseksi presidentiksi valittiin eversti Tauno Meller, Ilmasotakoulun johtaja. Klubin toiminta oli alusta pitäen vireätä, sillä jäsenistöön oli saatu muutamia erit- täin aktiivisia veljiä, joista sittemmin ku- vernöörinkin vaativalle postille nousivat puuhakas rotaryveli Kullervo Kemppinen ja Matti Laitamäki sekä Veli-Matti Heinijo- ki, kukin parinkymmenen vuoden välein. 35 nuorta 13 maahan Klubin lippulaivana on ollut jo vuodesta 1976 lähtien vireä vaihto-oppilastoiminta, sillä juhlavuoteen mennessä klubistamme on lähtenyt vuosivaihtoon peräti 35 lukioi- käistä nuorta 13 eri maahan. Vastaava luku- määrä vuosivaihtareita on myös otettu Oululaisia Luulajassa Puukkopitäjän rotaryklubi 50 vuotta
41
41Nummer 2. 2010 . Rotary Norden SuomiF inland seeing, joulumarkkinat vanhassa kaupun- gissa ja joulukonsertti Tuomiokirkossa vi- rittivät joulun tunnelmaan. Matkan kruunasi Suomen itsenäisyyden kunniaksi järjestetty juhlajumalanpalvelus Tuomio- kirkossa. Vierailulla keskusteltiin yhteisistä palveluprojekteista ja yhteistyön jatko- suunnitelmista. Teksti: Raili Saarenpää, Oulun Pohjoinen Rk, Kuvat: Jukka Merikanto,Oulun International Rk Raili Saarenpää ja Katariina Merikanto Luleå Norra rotarien Ove Buchtin, Lennart Klefbomin ja Lars Karlssonin kanssa joulumarkkinoilla. vastaan ja tämä aktiviteettimme jatkuu pon- tevana. Klubin toinen tärkeä toimintamuoto on 1960-luvun puolivälistä alkaen ollut eri- laisten kouluttautumisvaihtoehtojen esitte- ly Kauhavan ja Härmän lukion oppilaille, ja siinä klubi on ollut piirissään edelläkävijä. Juhlavuotensa kunniaksi klubi toimitti 50-vuotistaipaleestaan kertovan pieni- muotoisen historiikin. jota on myyty sekä omille veljille että muillekin asiasta kiinnos- tuneille sloganilla ostamalla yhden kirjan annat seitsemälle lapselle elinikäisen suo- jan poliota vastaan. Koko myyntitulo on päätetty tulouttaa PolioPlus-hankkeeseen. Omakehua sanotaan täällä trossaamiseksi, ja sitä vielä lopuksi aivan pieni annos. Kauhavasta ollaan tekemässä elokuvakau- punkia. Toimivaa elokuvateatteria ei tällä hetkellä kuitenkaan ole, vaikka laitteet ja ti- lat ovat olemassa. Asiaan tarttui rotaryklubi ja neuvotteli presidenttinsä Ilkka Peuran aloitteesta nuo värkit sekä esitystilan klu- bin käyttöön ja käynnisti Suomen Yrittäjä- opiston auditoriossa toimineen teatterin. Ensimmäiset fi lmit R-Kinossa ajettiin uu- denvuodenaattona kaupungin kustanta- mina ilmaisnäytöksinä ilotulitusrakettien hinnalla kaikenikäisille ja täysille saleille. Summa summarum: kovia aktiviteetteja klubille, jonka jäsenmääräkään ei ole 36- 37 veljeä isompi! Teksti: Seppo Takamaa.. Kauhavan Rk Kuva: Nuutti Palviala, Kauhavan Rk Kauhavan Rotaryklubin 50-vuotisjuhlassa oli yli sata kutsuvierasta jatai rotaria avec. Mukana oli myös klubin brasilialainen vaihto-oppilas Ana Isabella Vieira,joka kuvassa poseeraa turvallisesti vanhempi- ensa Aarno ja Hannele Heinosen välissä. Jokseenkin kaikki kuvat toimitetaan Ro- tary Nordenille sähköisinä. Kuvien käsit- tely on helpottunut ja nopeutunut. Suu- rimmat kuvaongelmat liittyvät nykyään kuvien tekniseen laatuun ja kuvaajien valokuvateknilliseen osaamiseen. Kuvien tekninen onnistuminen rotaa- tiopainetussa aikakauslehdessämme edellyttää kuitenkin, että ne on otettu alkuperäisinä vähintään 1600 x 1200 pixelin tarkkuudella, niiden tulee siis olla megaluokkaa. Tällaisen kuvan tun- nistaa siitä, ettei se mahdu kokonaise- na tietokoneen näyttöruudulle. Kuva- tiedostot tulee toimittaa lehdelle sähköpostitse alkuperäisinä jpg-tie- dostoina. Kun kuvat tallennetaan tieto- koneelle tulee varmistaa ettei niitä au- tomaattiasetuksella tallenneta best fi t for desktop -muotoon joka jää tarvit- tavaa pienemmäksi. Hyvien kuvien ottaminen edellyttää paitsi teknistä laatua myös valokuva- uksellista silmää. Pihtiputaan Rk:n tait- tava toimittaja Pentti Ruotsalainen on koonnut joukon kuvausvihjeitä, joita julkaisemme tässä ja tulvissa lehdissä Kuvausvinkki-juttuina, tässä ensim- mäinen: Toimitus Kuvausvinkki 1 Kuvatessasi ryhmää asettele kuvattavat syvyyssuunnassa loivan ylösalaisin käännetyn V:n muotoon niin, että kol- mion yläkärki asettuu ns. kultaiseen leikkaukseen eli noin 410 jommasta- kummasta yleensä vasemmasta lai- dasta. Pidä huoli siitä, että kuvattavat ovat ainakin metrin verran irti taustasei- nästä muutoin kuvattavistasi tulee kiinni saatujen vankikarkurien näköisiä varsinkin jos kuvaat suoralla salamalla. Riisu kenkäsi ja nouse ainakin tuolille kuvaamaan - näin saat kuvasta eläväm- män näköisen ja takariviläisetkin pa- remmin näkyviin. Ryhmäkuvien ottami- nen alakulmasta ei yleensä ole järkevää, koska silloin kaksoisleuat korostuvat ja takarivi jää näkymättömiin. PR Lehtemme kuvista
42
42 SuomiF inland Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Turunmaan Rotaryklubi piiristä 1410 on presidenttinsä toimesta kerännyt talvi- kenkiä jäsenistöltään toimitettavaksi Lat- vian orpokodeille ja asunnottomille. Aluk- si keräys keskittyi oman klubin jäseniin, mutta pian se laajennettiin koskemaan kaikkia Turun klubeja. Tähän mennessä kenkäpareja on kertynyt toista sataa paria ja talven aikana kerätään lisää. Ajatuksena on myös laajentaa keräys koskemaan koko piiriä 1410. Tarve talvikengille Latviassa on huutava. Latviassa minimipalkka on tällä hetkellä LVL 180 kuukaudessa. Talvikengät maksa- vat lähes saman kuin Suomessa. Orpoja arvioidaan tällä hetkellä Latviassa olevan yli 1.300. Loppuosa kengistä on tarkoitus toimittaa tammi-helmikuussa 2010. Teksti: Leo Koski, Turunmaan Rk, Kuvat: Janis Svilans Turunmaan Rotaryklubin presidentti Leo Koski toimitti ensimmäisen erän lähinnä pienemmille orvoille joulukuun alussa henkilökohtaisesti Ziluks-orpokotiin lähellä Madonan kaupunkia. Orpokodin johta- ja Rudite Zeiferte oik, presidentti Leo Koski ja apulainen Inita Berzkalna tarkastelevat pöydälle levitet- tyjä, kaikkein pienimmille sopivia kenkiä joista lapset tulivat valitsemaan itselleen sopivia jalkineita. Talvikenkiä Latvian orvoille ja kodittomille Hangö Rotaryklubb har en fl erårig tradition att arrangera välgörenhetskonserter lörda- gen efter trettondagen på hemorten. -Vi började i kyrkan för något år sedan. Efter en liten paus fortsatte vi sedan med tradi- tionen i Hangö stadshus, berättar Hangö Rk:s president Johan Signell. Vår januari- konsert var nu den femte i ordningen, den- na gång med St. Peters Quartet som drag- plåster. Konserten var verkligt välbesökt med cirka 300 personer i auditoriet. Kvällen fortsatte med en gemensam sits med rysk- inspirerad mat också den en klar framgång. Nettot, inemot 6.000 euro, kanaliseras i sin helhet till rotarys välgörenhetsprogram. Kvartetten från St. Petersburg var mycket samsjungen och nyanserade fi nt speciellt i sina ryska folkvisor och framföranden av sakral musik. Ensemblen har uppträtt på många håll i världen utanför sin hemma- plan Ryssland, bland annat Tyskland, Frankrike, England och Australien och även spelat in fl era CD:r. I Norden har dock St. Peters Quartet aldrig konserterat tidi- Keravalainen sotaorpo rotari Matti Höök on kirjoittanut kirjan helsinkiläisestä sota- veteraani Kai Neuvosesta. Kai Neuvonen taisteli Jatkosodassa Ruka- järven suunnalla JR 10 ensimmäisessä pa- taljoonassa. Hänen kirjeensä vaimolleen kertovat paljon hänen kokemuksistaan erämaasodassa. Tietoja on täydennetty hänen asetovereidensa muistelmista Suo- malaisen Kirjallisuuden Seuran arkistosta , sota-arkistosta ja historiankirjoista. JR 10 1. pataljoonan komentaja Arnold Ma- jewski, eli Mäski, esiintyy kirjassa myös nä- kyvästi. Hän komensi mm. alikersantti Neu- vosta Virtain taistelussa hänelle ominaiseen tyyliin : Vihollinen tuolla. Mene sinä tappa se pois. Neuvonen meni ja tuhosi koneki- vääripesäkkeen. Hänelle myönnettiin myö- hemmin vapauden mitali urheudesta. Kai Neuvonen on kunnostautunut myös siviiliurallaan. Hän oli alun perin ammatil- taan sähköasentaja . Hän perusti oman yri- tyksen ja ryhtyi kehittämään sähkötekni- siä tuotteita ja niitä myydään edelleen meillä ja muualla. Hänet palkittiin Yrittäjä- ristillä 40-vuoden toiminnan jälkeen. Kai Neuvonen täytti 90 vuotta 15.12.2009. Teksti ja kuva: Matti Höök, Ylikeravan Rk matti.hooklocalnet.fi tai puh.09- 2940 158 tai 0500-705 379. Fin rotarykonsert i Hangö stadshus Kai Neuvonen - Sodan ja rauhan sankari Kai Neuvonen. Sodan ja rauhan sankari on sota- orvon kunnianosoitus kaikille sotiemme vetera- aneille. Kirja on omakustanne. Se on saatavissa postikuluineen 20 hintaan kirjoittajalta.
43
43 gare. Basen och orkesterledaren Igor Krus- helnitzkiy var mycket tacksam för möjlig- heten till nordisk debut just i Hangö: Ett trevligt hörn i ett trevligt land, som han ut- tryckte det. Text: Håkan Nordqvist, Helsingfors-Mane- gen Rk Foto: Per Sarn, Hangötidningen Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden SuomiF inland Oulun alueen rotaryklubit pitivät yhteisen koko perheen joululaulutilaisuuden Tuiran kirkossa 17.12.2009. Klubien presidentit kertoivat laulujen välissä kukin vuorollaan joulumuistonsa. Koskettavassa ja lämmin- henkisessä tilaisuudessa oli rotariperheen jäseniä paikalla 150. Tilaisuus päättyi kirk- kokaffeihin ja kolehti kerättiin End Polio Now -kampanjan hyväksi. Joululaulutilaisuudessa jaettiin erityisiä kummilusikoita, jotka on erityisesti suun- niteltu piirin 1400 käyttöön. Kummilusi- kan saaminen edellyttää klubin jäseneltä todellista kummiutta uutta jäsentä koh- taan. Tämä tarkoittaa huolenpitoa, opas- tusta rotariuteen, ystävyyttä Service Above Self. Kummilusikan voi saada vain kerran riippumatta siitä montako uutta jäsentä rotari tuo klubiin. Kummius kos- kee silti kaikkia uusia jäseniä neljän kysy- myksen kokeen mukaisesti. Jos klubi me- nettää uuden jäsenen jostain syystä, ei lusikkaa palauteta, mutta se velvoittaa saajan tuomaan uuden jäsenen mukaan toimintaan ja huolehtimaan tämän kum- mikasvatuksesta. Piirimme klubit ovat tähän mennessä hank- kineet kummilusikoita Kultamitali Oy:ltä 30 kappaletta. Joululaulutilaisuudessa kummi- lusikoilla muistettiin Meri-Oulu, Oulu, Oulu- joki, Oulun Tulli, Tuira ja Oulunsalo-Siivet ro- taryklubien kummisetiä. Teksti: Sakari Hakola, Oulun Tullin Rk Kuva: Teemu Hakola, Oulun Rotaractklubi Oulussa kummilusikoita Kylmän sodan päättymisen eli 90-luvun alun jälkeen sodat ja aseelliset konfl iktit ovat noin 20 viime vuoden aikana vähen- tyneet 40 prosentilla. Kuolettavimman la- jin konfl iktit joissa on yli tuhat taisteluis- sa kuollutta ovat vähentyneet peräti 80 prosentilla. Tämä yllättävä tieto on peräisin kanada- laisen Simon Fraser yliopiston tutki- musprojektista, ja se on painettu Rotary Nordenin 12010 numeroon, sen eng- lanninkieliseen liitteeseen. Vaikka ajan- jaksolle osuvat Ruandan ja Bosnian massateurastukset vuosina 1994 ja 1995, silti vakavien konfl iktien kokonai- suhrimäärät siis laskivat 80 prosenttia, joten muualla maailmassa on menty rauhan töissä todella vakuuttavasti eteenpäin tänä aikakautena, jolloin kyl- mä sota ei enää tehnyt YK:n turvallisuus- neuvostoa täysin hampaattomaksi kon- fl iktien sovittelijana. Teksti: Pentti Ruotsalainen, Pihtiputaan Rk Sodat ja konfl iktit ovat vähentyneet! St. Peters Quartet, fr.v. Anatoliy Lomunov, Arseni Garibyan, Pavel Napalkov och Igor Krushelnitzkiy, ska- pade en fullödig konsertupplevelse där speciellt första tenoren Lomunov utmärkte sig genom sina impo- nerande röstresurser.
44
44 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Kunnioituksesta perintöämme kohtaan: Paul Harrisin viisaita ajatuksia kirjana! Honoring Our Past: The Words and Wis- dom of Paul Harris Rotary International 1996 Diplomikielenkääntäjä, rotariveli Pentti Ruotsalainen on lupautunut kääntämään yllä mainitun noin 160-sivuisen aina ajan- kohtaisen mietelausekirjan suomeksi, mi- käli rotariklubeilta tulee tarpeeksi sitovia ennakkotilauksia. Pentti on menestyksel- lisesti kääntänyt kirjoja suomesta englan- niksi eli siihen vaikeampaan suuntaan ja englannista suomeksi mm. TV2:n ruutu- tekstejä, joten voimme odottaa todella onnistunutta käännösprojektia tähän hel- pompaan suuntaan. Vähintään 60 prosenttia kirjan mahdolli- sesta nettotuotosta tulee meille eli Pihti- putaan Rotaryklubille ja korkeintaan 40 % kääntäjälle, jonka palkkiota ei kuitenkaan päästetä nousemaan yli normaalien kään- nöstaksojen. Osa klubimme mahdollisesti saamasta nettotuotosta lahjoitetaan Poli- oPlus-rahastolle ja muukin osa käytetään Rotaryaatteen mukaisiin yleishyödyllisiin tarkoituksiin. RI saa kymmenen prosenttia bruttotuotosta. Tämä kirja sopii erinomaisesti lähteeksi noin 50-200 tuokiolle Rotarya, sillä varsi- naisia leipätekstisivuja kirjassa on yli 70 ja yksikin ajatelma voi kirvoittaa hyvän kes- kustelun. Kirjasta saa myös hyviä lainauk- sia vaikkapa klubin nettisivuille. Arvokkaana painoksena, paksuin tum- mansinisin mattakartonkikansin, kullan- värisin kansitekstein varustettuna kirja sopii myös hienosti lahjaksi vaikkapa kai- kille Paul Harris Fellow tunnustuksen saajille ja muuksikin lahjaksi. Se on myös kätevä palkkio vaikkapa vierailevalle luen- noijalle. Kirja sopii erinomaisesti myös klubiin tulevan uuden jäsenen tervetuli- aislahjaksi. Ohessa on myös näytekäännös yhdestä tämän kirjan ajatelmasivusta. Kirja mak- saa 28 euroa plus pakkaus- ja postikulut. SuomiF inland Finlandia Hall Rotaryklubilla ja Pääkaupun- gin Turvakoti ry:llä on ollut yhteistyötä jo monen vuoden ajan. Klubi on tukenut toi- mintaa pääasiassa rahalahjoituksin. Viime syksynä klubimme keksi antaa Marimekon verhot lahjaksi Pääkaupungin Turvakodille käydessämme vierailulla Marimekon tiloissa Herttoniemessä. Lisäksi kartoitettiin Turva- kodin toiminnanjohtajan, Karola Grönlundin kanssa muita Turvakodin tarpeita. Klubin presidentti Jyrki Berner lahjoitti taulutelevi- sion ja Jukka Toivio jääkaappipakastimen. Karola Grönlund kuvailee Pääkaupungin Tur- vakodin toimintaa ja tarkoitusta seuraavasti:. Pääkaupungin Turvakoti ry. on yleis- hyödyllinen v. 1978 perustettu kansalais- järjestö. Toiminnan tarkoituksena on per- he- ja lähisuhdeväkivaltaan ehkäisevästi vaikuttaminen, väkivallan aiheuttamien vaurioiden korjaaminen sekä syrjäytymi- suhan alla olevien lapsiperheiden tukemi- nen. Pääkaupungin Turvakoti ry. tuottaa ammatillisesti laaduk kaita laitos- ja avo- palveluja perhe- ja lähisuhdeväkivallan kaikille osapuolille. Tavoitteena on voimis- tunut, itseään arvostava selviytyjä. Turvakoti on tarkoitettu lähisuhteessaan väkivaltaa kohdanneille lyhytaikaiseksi turvapaikaksi silloin, kun kotiin jääminen väkivallan, uhkailun tai pelon takia tuntuu vaikealta tai on suorastaan vaarallista. Ta- lossa on 10 perhepaikkaa. Väkivaltaa kokenei den tai sille altistuneiden perhei- den kanssa työskentelyssä lapsityö on tär- keällä sijalla. Lapsityön tavoitteena on sekä tukea lapsia että edistää heidän kokemus- tensa näkyväksi tekemistä ja huomioimis- ta perheen tulevaisuuden ratkaisuvaihto- ehdoissa. Lasten kanssa työskennellään sekä turvakotiaikana että jälkihuoltona. Turvakoti palvelee myös ylläpitä mällä ym- pärivuorokautista perhe- ja lähisuhdeväki- vallan kriisipuhelinta. Avo- ja asumisyksikkö Kilpola tarjoaa pääsääntöi sesti ajanvaraukseen perustu- vaa yksilötyötä, ja sitä käytetään sekä itse- näisenä auttamismuotona perheväkivallan kysymyksissä että selviyty mistä tukevana jälkihuoltona turvakodin tai tuetun asumi- sen jälkeen. Kilpolassa on erityisosaamista palvella myös muista kulttuureista tulevia ja muun kuin suomen kielisiä asiakkaita. Valvottuja tapaamisia on järjestetty turvako- dilla vuodesta 2002 lähtien. Valvotut tapaa- miset mahdollistavat lapsen ja etävanhem- man yhteydenpidon silloin, kun se ei turvallisuussyistä muuten ole mahdollista. Tapaamisten valvonta perustuu käräjäoikeu- den tai sosiaaliviranomaisen päätökseen. Jussi-työn päämääränä on katkaista ja eh- käistä perhe- ja lähisuhdeväkivallan kierre sekä tukea lapsille turvallista vanhem- muutta tarjoamalla miehille sekä väkival- lan tekijöille että kokijoille - ammatillista apua. Yhdessä yhdistyksen turvakoti- ja avotyön kanssa Jussi-työ muodostaa ko- konaisuuden, jonka avulla voidaan työs- kennellä kaikkien perheenjäsenten kanssa samanaikaisesti muutoksen mahdollista- miseksi. Toiminta-ajatuksena on sekä vies- tinnän että käytännön työn keinoin tuoda esille, että väkivaltaisesta käyttäy tymisestä voi päästä irti, ja että siihen saa apua. Artikkelin kokosi Kirsti Vaulamo, Finlandia Hall Rk Finlandia Hall Rotary Klubin Kirsti Vaulamo, yh- teiskuntavastuu, ja presidentti Jyrki Berner. Finlandia Hall yhteis- työssä Turvakoti ry:n kanssa Rotarikirjahanke
45
45Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Kirjoja kannattaa tilata heti riittävä mää- rä, sillä kynnys lisäpainoksen ottamiseen on tämäntyyppisissä kirjoissa melko kor- kea. Ellei ennakkotilauksia tule riittävästi, projektia ei toteuteta. Nyt tilauksia on kuitenkin jo pari sataa, ja tarvitsemme vain sata tilausta lisää, niin projekti läh- tee käyntiin. Kirjat toimitetaan ja laskutetaan käännös- ja painatustöiden valmistuttua viimeis- tään maaliskuussa 2011. Lähettäkää en- nakkotilaus esim. sähköpostitse osoitteella penttiruotsgmail.com mahdollisimman pian, kuitenkin viimeistään ma 12.4.2010. Maapostiosoite on Pentti Ruotsalainen, Kaartotie 1, 44800 Pihtipudas. Hyvät rotarisisaret ja veljet! Tarvitsemme vielä noin sata tilausta saa- daksemme käännösprojektin käyntiin! Tehkää tilaus tai korottakaa jo tekemään- ne tilausta! Kiitos jo etukäteen! Toimikaa viimeistään 12. huhtikuuta! Rotarillisin terveisin Seppo Spets, Pihtiputaan Rk Tähänastisten kirjatilausten jakautuma Joulukuun loppuun mennessä Paul Harri- sin ajatuksia tilattiin ahkerimmin piirin 1390 Häme ja Keski-Suomi klubeille, mis- sä ilman isäntäklubi Pihtipudastakin kertyi 57 tilausta 58:n klubin piiristä. Toiseksi par- haiten kutsu kuultiin piirissä 1380 eli Kes- ki- ja Eteläpohjanmaalla: 3332. Pääkaupunkiseutu ja Uusimaa 1420 yl- sivät lukemiin 3946: tämän alueen sisäl- lä Helsinki jäi yllättäen tyhjäksi laikuksi. Suomen Rotary tilasi viisi kirjaa. Lounais- Suomi 1410 noteerasi lukemat 4460 vain neljän klubin tilauksin. Turku-Åbo Rk teki maan suurimman tilauksen: 40 kirjaa! Toiseksi suurimman tilauksen teki Lempäälän Rk: 20, ja Seinäjoki-Tör- nävä pääsi lukemaan 15. Pohjois-Suo- men 41 klubia päätyivät tulokseen 19, ja suhteessa vähiten tilauksia tuli Itä-Suo- men 52 klubilta, joista kertyi vain 12 kir- jatilausta. Kaikkiaan tilauksia tuli vuo- denvaihteeseen mennessä 37 klubilta ympäri maata ja niiden kokonaiskirja- määrä oli 210. PR Näyteteksti sivu 35150, raakakäännös osasta Arvot kirjasta Honoring Our Past: The Words and Wisdom of Paul Harris 1996 Rotary International Kyky joustavaan ja selkeään ajatteluun on arvokkaampi omaisuus kuin rajaton rikkaus. Peregrinations, Vol. II Emme enää tarvitse poliitikkoja, vaan nyt kaipaamme valtiomiehiä. THE ROTARIAN, maaliskuu1918 Yksinkertainen koti, jossa asuu tyytyväi- syys, on paljon parempi kuin ylellisyyksiä pullisteleva palatsi, josta puuttuu rauha. THE ROTARIAN, helmikuu 1914. Tässä maailmassa me tarvitsemme paljon parempaa ja selkeämpää ymmärrystä joi- denkin asioiden arvosta ja joidenkin mui- den arvottomuudesta. THE ROTARIAN, helmikuu 1915. Vauraudesta maksetaan liian kalliisti, kun sen hintana on kunnia, rehellisyys tai on- nellisuus. THE ROTARIAN, marraskuu 1915 On syytä olettaa että jonain päivänä on muodikasta rakentaa hyvää elämää eikä omaisuuksia. THE ROTARIAN, elokuu 1921. Hän joka voi antautua asialle, johon hän vara- uksettomasti uskoo, on todellakin onnekas. Kirjeestä Pueblon rotaryklubille Colorado, USA sen 25-vuotisjuhlan johdosta. S u o m i F i n l a n d Pihtiputaan Rk:n presidentti Seppo Spets oik kaipailee vielä sataa tilausta kirjaprojektin käyntiinsaat- tamiseksi. Näyte Paul Harrisin ajatuksista
46
46 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden SuomiF inland Ajoittain nousee esille ajatus siitä, että meillä suomalaisilla olisi oltava oma kan- sallinen ja suomenkielinen Rotarylehti. Pe- rusteluna mainitaan usein, että paljon pie- nemmilläkin järjestöillä on oma lehtensä - miksi ei meilläkin ? Toisena perusteluna tuodaan esille se, että nykyisin kaikille meille rotareille, jäsenyyden perusteella, tulee lehti jossa on paljon kirjoituksia vie- raalla kielellä ja vieraista maista, sisältöä ei osata lukea eivätkä muiden pohjoismai- den rotaryasiat kiinnosta. Oman lehden puolesta puhuu siis Oma lehti - Oma lupa eli mahdollisuus julkaista laajasti suomessa, suomeksi tuotettua ar- tikkelimateriaalia ja meitä kansallisesti kiinnostavasta näkökulmasta. Reunaehdot Rotary Inetrnationalin säännöstä lähtee siitä, että jokaiselle rotarille tilataan joko Rotary Internationalin virallinen lehti The Rotarian tai jokin Rotary Internatio- nalin hyväksymä alueellinen lehti kuten Pohjoismaissa on Rotary Norden leh- den kohdalla. Tästä säännöstä voidaan poiketa vain jos maassa tai alueella ei ole saatavissa mi- tään rotarylehteä jota paikalliset rotarit osaisivat lukea. Jotta alueellinen lehti voi saada virallisen aseman eli sertifi oinnin ja lisenssin, on sen julkaisijana oltava vähintään kaksi ro- tarypiiriä, sillä pitää olla toimitusneuvos- to jossa on vähintään kolme entistä RI.n virkailijaa PDG, lehden päätoimittaja, tu- leva kuvernööri DGE ja nimetty kuver- nööri DGN ja siitä on julkaistava vähin- tään kuusi numeroa vuodessa. Edellä mainitun lisäksi lehden on anottava toi- milupaa Rotary Internationalin hallituk- selta ja osoitettava että sillä on riittävät taloudelliset resurssit voidakseen jatkaa ilmestymistään riittävän pitkän ajan ja sellaisessa muodossa että sen ulkoasu ja sisältö täyttää ne laatuvaatimukset jotka Rotary asettaa. Virallisen lehden asema voidaan myöntää vain yhdelle alueleh- delle ja jo olemassa oleville ja määrätyil- lä lehdillä on etusija. Virallisessa Rotarylehdessä julkaistavasta aineistosta vähintään puolet on oltava ro- taryaiheista tai käsitellä suoranaisesti Ro- tarya liikkeenä. Rotary International edel- lyttää myös, että alueellisissa lehdissä julkaistaan määrättyjä palstoja ja kirjoi- tuksia kuten RI:n presidentin ja Rotarysää- tiön hallituksen puheenjohtajan viestit sekä muuta aineistoa jota RI saattaa pyy- tää julkaistavaksi. Pitkä tie Suomalaisen Rotarylehden julkaiseminen edellyttää siis taloudellista riippumatto- muutta ainakin sinä aikana kun se hakee toimilupaa, joka kestää noin kaksi vuotta, jonka lisäksi tarvitaan toimittajat, kirjapai- no, tilaajarekisteri ym. mille tahansa leh- delle tyypillistä infrastruktuuria. Sillä aikaa kun toimilupaa haetaan on joka tapauksessa, tilattava entiseen tapaan jo- kin virallinen rotarylehti esim. Rotary Nor- den jonka tilausmaksu on 9,50 euroa vuo- sijäsen. Vaihtoehtona esim. The Rotarian joka maksaa 24,00USD n.16,50 Euroa vuosijäsen. Sitten kun toimilupa on saatu voidaan al- kaa perimään pakollista tilausmaksua. Sitä ennen maksu voi olla korkeintaan jonkin- lainen vapaaehtoinen maksu. Rotary Nor- den tilaukset voidaan lopettaa, mutta niille jotka lehteä edelleen haluavat on jätettävä siihen mahdollisuus. Oman lehden julkaiseminen on pitkän tähtäyksen toimintaa, liikkeemme on ole- massa pitkälle tulevaisuuteen ja lehteä on, sitten kun se saa toimiluvan, julkaistava säännöllisesti. On siis kysyttävä onko varmaa, että resurs- sit löytyvät, onko olemassa rotareita jotka ovat valmiit tekemään lehteä monen vuo- den ajan, ilman korvausta, ja lopuksi on kysyttävä tuleeko tällainen lehti anta- maan todellista lisäarvoa rotarytoiminalle Suomessa. Taloutta pohdittaessa on kiinnitettävä huomiota mm. siihen onko ajateltavissa, että lehdellä olisi niin laaja ilmoituskanta, että se antaa riittävän vakauden, mutta myös sitä, missä määrin ja minkälaista il- moittelua lehdessä voidaan julkaista. Rota- rylehdet ovat olleet melko pidättyväisiä ja selvästi alle 20 % kokonais-palstamäärästä on mainoksia. Eräissä laadukkaissa lehdis- sä mm. Saksassa paljon vähemmän. Miten toimia Suomessa ? Näyttää selvältä, että Suomen Rotary- Fin- lands Rotary ry ei voi olla lehden julkaisija koska lehtien julkaiseminen ei kuulu lain- kaan yhdistyksen toimialaan. Yhdistys on olemassa tarjotakseen määrättyjä hallin- nollisia palveluita jäsenilleen joita on kuusi rotarypiirit. On muistettava, että Suomen Rotary- Fin- lands Rotary ry on myös organisaatio jol- la on RI:n toimilupa määrättyjen asioiden hoitamiseksi, niihin ei kuulu lehden jul- kaiseminen. Yhdistyksellä ei näyttäisi myöskään ole- van mitään edellytyksiä ryhtyä itsenäi- sesti lehden kustantajaksi. Tarvittavat re- surssit puuttuvat, eikä nykyinen rahoitusmalli mahdollista lisärasitusten ottamista ilman merkittävää jäsenmak- sujen korotuksia. Suomen Rotary- Fin- lands Rotary ry ei, mielestäni, voi olla toi- mija eikä edes työrukkanen lehtiasiassa. Sen ainoa rooli on avustaa nykyisen rota- rylehden tilaajarekisterin ylläpidossa, Suomessa, ja korvausta vastaan. Yleensäkään ei liene tarkoituksenmukaista sälyttää SR-FR ry:n toimintaan uusia tehtä- viä, sillä periaatteessa rotaryklubit, jotka ovat Rotary Internationalin ainoat jäsenet, ovat täysin itsenäisiä toimijoita. Samoin ro- tarypiirit ovat vain ja ainoastaan RI:n hal- linnollisia apuvälineitä ja varojen keräämi- nen SR-FR maksujen kautta ei luontevasti sovi Rotaryn periaatteisiin erityisesti ei suppeahkon eritysasiaa ajavan ryhmän ta- voitteiden toteuttamiseksi. Olisi siis perustettava oma organisaatio eli esimerkiksi osakeyhtiö tai osuuskunta joka alkaa julkaista suomalaista rotarylehteä. Omistajaksi tai jäseniksi tulisivat ne tahot jotka haluavat lehden perustaa ja sitä jul- Kari Tallberg, Helsinki City West Rk Suomalainen Rotarylehti Ajatuksia mahdollisuuksista
47
47Nummer 2. 2010 . Rotary Norden SuomiF inland kaista. Vastuu lehdestä olisi siis kokonaan tällä ryhmittymällä. Ketään ei voida pakot- taa mukaan. Nykyisen tilanteen arviointi. Rotary Norden lehteä on julkaistu keskey- tyksettä vuodesta 1936. Lehdellä on voi- massa oleva sertifi ointi ja toimilupa. Leh- den omistavat pohjoismaiset rotarypiirit ja sen asioista päättää edustajisto jossa omistajat ovat edustettuina. Lehti julkai- see kirjoituksia kaikista Pohjoismaista ja palstatila jaetaan tarpeen mukaan niin, että kaikista maista on aineistoa. Toimitus pyrkii siihen, että lähetetty materiaali aina julkaistaan ilman tarpeetonta viivettä. Suomesta, Tanskasta, Norjasta ja Islannista materiaalia tarjotaan hyvin tasaisesti ja so- pivasti, joten kaikille on tilaa. Ruotsista tar- jonta on vilkkaampaa ja saattaa sattua, että kirjoitusta ei voida julkaista heti seu- raavassa numerossa. Nettiinkö? Ajan myötä rotarypiirissä on internetin käyttövalmius ja osaaminen lisääntynyt siinä määrin, että Rotary Norden lehden verkkoversio voisi mahdollisesti menestyä, jota se ei tehnyt kun asiaa viimeksi kokeil- tiin vuosituhannen alussa. Silloin sitä kävi katsomassa alle 1 % Pohjoidsmaiden rota- reista vaikka aineistoa oli kaikilla kielillä, myös englanniksi. Rinnakkainen Rotary Norden verkkolehti mahdollistaisi laajemman artikkeliaineis- ton julkaisemisen jolloin myös suomen- kielistä materiaalia voitaisiin julkaista no- peasti ja edullisin kustannuksin. Kirjoitukset olisivat tietenkin jokaisen omal- la vastuulla mutta niiden olisi noudatettava hyvää journalistista tapaa ja niitä erityseh- toja jotka koskevat rotaryjulkaisuja. Myös tällainen ratkaisu edellyttää toimitustyötä. Jos Rotary Norden alkaa ilmestyä myös verkossa olisi niillä joilla on halu ja kyky li- sätä suomalaista tarjontaa siihen mahdol- lisuus ja he voisivat näin osoittaa oman lehden elinvoiman ja tarpeellisuuden. Kari Tallberg, Helsinki City West Rk, rotari vuodesta 1976
48
48 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Someron Rotaryklubi lahjoitti TYKSin las- tenosastolle os.416 taulutelevision, dvd- laitteita sekä Playstation 3 -pelejä. Klubi tukee rotareiden kansainvälisiä sekä kan- sallisia avustusohjelmia ja -kohteita. Tä- män lisäksi klubilla on vaihtuvia paikallisia tukikohteita. Viime syksynä klubi päätti tu- kea TYKSin pieniä lapsipotilaita. Rotarien lahjoituksen avulla sairaalassa usein pit- käänkin hoidossa olevien pienten ja vähän isompienkin potilaiden viihtyvyyden toi- votaan paranevan. Teksti: Matti Mako Kuva: Pertti Tamminen SuomiF inland En långväga gäst höll ett föredrag på veck- omötet i Karis Rotaryklubb i mitten av de- cember. Det var före detta vd:n för data- basförtaget MySQL Ab, Mårten Mickos, boende i Palo Alto i Kalifornien. Troligtvis har karisklubben nu världsrekord inom ro- taryrörelsen för en föredragshållares långa resväg. Mårten Mickos kom enkom från USA till Karis för att berätta framgångssa- gan om den öppna databasen MySQL. Tillsammans med ett antal inbjudna ro- tarybröder från grannklubben i Ekenäs fi ck karisborna höra hur det kom sig att Sun Microsystems betalat stora pengar för att köpa det av Mårten Mickos ledda före- taget. Mårten Mickos härstammar från Ekenäs där hans farfar var en mycket upp- skattad veterinär. Konceptet för databasen utvecklades i samarbete mellan en fi nländare och en rikssvensk i medlet av 1990-talet och fi ck namnet MySQL. På 2000-talet blev syste- met världsbekant. Mårten Mickos kom i företagets tjänst 2001 och ledde bolaget fram till försäljningen i början av 2008. De jättestora it-företagen med motsvaran- de programvaror hade problem med små uppstickare som delar ut sin produkt gratis. I kampen mellan David och Goljat vann Da- vid marknadsandelar i allt snabbare takt. Nedladdningen av MySQL har fortfarande en takt på ca 60.000 i dygnet eller nästan en nedladdning varje sekund. Företaget hade en helt annan fi losofi än de stora it- bolagen. Endast 30% av företagets anställ- da fanns på ett ställe resten 70% - var ut- sprida i 25 länder och arbetade hemifrån! Dem kunde man inte köpa upp då ingen ville ville byta arbetsplats till ett stort och massivt kontorshus i en storstad. Vid över- gången till Sun hade MySQL ca 500 anställ- da när de stora hade mera än 60.000. Text: och foto: Anders Wikholm Föredragshållaren Mårten Mickos i mitten diskuterar med Ekenäsklubbens president Peter Heinström t.v och Karisklubbens Nils Höglund. Databasen MySQL föranledde rekordlång resväg Somero Rotaryklubbs donation tv, dvd, playstiation till Åbo universitetscentralsjukhus hematologiska avdelning för barn mottogs av överläkaren Päivi Lähteenmäki i mitten och översköterskan Maija-Lee- na Maula tv.. Till höger klubbens president Aki Laurila. Someron Rk:n joululahja TYKSin lastenosastolle
49
49Nummer 2. 2010 . Rotary Norden SuomiF inland SID 42-43 SID 44-45 Finland på Svenska RN introducerade i föregående nummer denna nya service, ett referat av Finlandssi- dorna på svenska. Vi fortsätter vår praxis och hoppas därigenom kunna bredda förståel- sen för hela bladets innehåll i vår läsekrets. SID38-39 Rotaryklubbarna i Forssa i västra Finland be- slöt sig för att introducera Internet i utval- da skolor i Kenia, Afrika. I samma veva grundades också en ProKenia-förening som skall arbeta för att bredda verksamheten. I första skedet levererades 250 datorer till sina entusiastiska mottagare i en verksam- het där driftskostnaderna betalas lokalt. SID 40-41 Rotaryklubbarna i Uleåborg organiserade en gemensam galakväll för End Polio Now. Nettointäkterna översteg 30.000 euro och det bör nämnas att garderobser- vicen sköttes av Uleåborgs Rotaract-klubb. Turunmaa RK har levererat vinterskor till barnhem i Lettland. Matti Höök, föräldra- löst krigsbarn, har skrivit en bok om krigsve- teranen Kai Neuvonen, som fyllt 90 år. Uleå- borgs Rk har delat ut gudförälderskedar till meriterade rekryterare av nya rotarianer. Uleåborg och Luleå Norra har fortsatt sitt utbyte. Senast syntes uleåborgarna på julmarknaden i Luleå. Rotaryklubben i Kauhava har satsat speci- ellt på ungdomsutbytet. Resultatet hittills, 38 ungdomar till och från 13 länder, är imponerande i sig. Somero RK har donerat mångsidig tv- och data-utrustning till hematologiska av- delningen för barn vid Åbo universitets- centralsjukhus. Artikeln om MySQL är skri- ven på svenska, liksom bildtexten i donationsartikeln. Finlandssidorna inne- håller av naturliga skäl mest fi nsk text men även tidvis inlägg skrivna på svenska. Bidraget om Hangö Rk:s konsertevene- mang är skrivet på svenska. Finlandia Hall Rk driver ett intensivt sam- arbete med skyddshemsorganisationen Turvakoti ry. Pihtipudas Rk har inlett ett bokprojekt för att översätta en 160-sidig bok med Paul Harris aforismer till fi nska. SID 46-47 Kari Tallberg, rotaryveteran och COL-delegat 2010, resonerar kritiskt kring det nya fi nska guvernörsinitiativet guvernörerna 2009- 2010 där man vill återuppliva tanken på en nationell, fi nskspråkig rotarytidskrift och ifrågasätta engagemanget i Rotary Norden. SID 48 Databasen MySQL fi ck uppmärksamhet i Ekenäs genom ett inlägg av en av grun- darna Mårten Mickos, numera verksam i Palo Alto.
50
50 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Danmark Tekst Lone Lauritzen og fotos Niels Schou Lindegaard Vr beredt lyder spejdernes motto. Rota- ry er ikke en spejdertrop, men katastrofen på Haiti har vist, at hvis der er noget vi er, er det beredt! PR get kendskabet til Rotary Allerede da katastrofen var få timer gam- mel, henvendte Jens van der Watt i sin egenskab af formand for Rotary Danmark sig til samtlige klubber, for at bede dem donere mindst en Shelterbox. Det var sam- tidig startskuddet til, at PR udvalget kon- taktede medierne og sendte den frste af indtil nu fi re pressemeddelelser artikler til 93 medier. Lad det vre sagt med det samme, vi skal ikke i medierne for at for- tlle hvor gode vi er. Når vi bruger lejlig- heden til at fortlle medierne om det sto- re arbejde, er det fordi, vi gerne vil kendes som en organisation, der er handlekraftig og beredt. Ved at give omverden kendskab til vort arbejde, håber vi at dmme op for det manglende kendskab mange har, når det glder Rotary, og håber på, at det på den baggrund, bliver lettere at tiltrkke nye medlemmer. PR dkning Straks efter meddelelsen om at Jens van der Watt ville starte en indsamling, der skul- le resultere i 300 ShelterBoxe til en vrdi af 1,5 million valgte vi at kontakte pressen. Der var selvflgelig overvejelser om, hvor- vidt målet kunne realiseres, hvis dette ikke var sikkert, kunne en henvendelse til pres- sen betyde dårlig omtale, såfremt Rotary satte sig mål, der ikke kunne nås. Den frste pressemeddelelse handlede selvflgelig om indsamlingen. Rigtigt mange medier valgte at fortlle historien, og arbejdede videre med pressemeddelel- sen, og nogle kontaktede de lokale klub- ber, for at hre om de havde givet en Shel- terBox, som Jens van der Watt havde opfordret samtlige danske klubber til at gre. Efter blot to dage, var det tydeligt, at klubberne var mere end villige til at efter- leve opfordringen, og Rotary havde samlet fl ere midler end mange af de organisatio- ner, der var opfrt på den liste, der genta- gende gange blev vist på TV over de otte humanitre organisationer, der indsamler til ofrene på Haiti. Dette resulterede i end- nu en henvendelse til pressen, hvor vi kun- ne oplyse, hvor meget der var indsamlet, hvilket igen fi k pressen til at skrive om Ro- tary. Desvrre kom vi ikke på listen over donatorer, selv om der blev taget direkte kontakt til TV. Det var ikke muligt at få en god forklaring på, hvorfor vi ikke måtte nvnes, men der blev sagt noget i stil med, at Rotary ikke er en hjlpeorganisa- tion. Det virkede som om man var usikre på hvad Rotary er, og derfor valgte den sikre vej, ved ikke at nvne os i forbindelse med andre hjlpeorganisationer. Vi kan jo håbe, at det gede kendskab der er kom- met i forbindelsen med pressemeddelel- serne, og den medflgende faktaboks, har givet lidt mere kendskab, og måske gjort det lidt nemmere at komme i pressen en anden gang. PR og ShelterBoxe Da de frste bokse meget hurtigt og som noget af den frste hjlp nåede Haiti, blev pressen selvflgelig igen kontaktet. Hvor meget dkning, vi har fået er svrt at sige, men hvis man googler rotary haiti kan man se, at der er skrevet en del. Ikke mindst lokalaviserne og TV2s lokaltv Lorry, st, Vest og Nord samt P4 har vret gode til at bringe indslag fra de lokale klubber, og de- res andel af indsamlingen, og det er gl- deligt, for det er jo i lokalområdet, de nye medlemmer skal fi ndes. Rotary klubberne Sorgenfri, Dyrehaven og PR der fungerer ShelterBox logo En af de mange bidragydere under udstillingen på Fisketorvet
51
51Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Danmark Virum havde en aftale med Lyngby Stor- center om at stå i centret, og vise hvad en ShelterBox indeholder. Da aftalen kom i stand var katastrofen på Haiti ikke sket, men som bekendt blev det meget aktuelt med afsendelse af ShelterBoxe. Det fi k klubben til straks at tage action, og med en meget hurtig indsats, fi k de skaffet en tilla- delse til i forbindelse med udstillingen at indsamle midler til Haiti. Hvilket medfrte, ud over det store belb på over 25 tusinde kroner, at der var stor opmrksomhed om- kring ShelterBoxene, og dermed igen PR i den bedste forstand. Det er i PR sammen- hnge meget givtigt, når den enkelte rota- rianer stiller op og fortller om vores ar- bejde, og det gjorde de i Rotary klubberne Sorgenfri, Dyrehaven og Virum. På grund af katastrofen var der bud efter ShelterBoxe til udstilling, og ugen efter var det indkbscentret Fisketorvet, der fi k be- sg. Her var det Kbenhavns Rotary Klub og igen medlemmer fra Copenhagen In- ternational Rotary Klub, der mdte op, ind- samlede over 25 tusinde kroner til Haiti og fortalte om Rotarys arbejde, derefter gik turen til Hrsholm Midtpunkt, hvor der blev indsamlet lidt mindre, men det var også samme dag, som Landsindsamlingen og det store TV show. Eftersprgslen fra centre og stormagasiner er stor, og vi kun- ne havde indsamlet mange steder, men af gode grunde har vi kun en ShelterBox at vise frem i Kbenhavnsområdet, for det er selvflgelig vigtigt, at så mange Shelter- Boxe som muligt når frem til de ndstedte. At klubberne stiller op og fortller om, hvad Rotary også står for, er som nvnt uvurderlig PR, så vi glder os over, at så mange har deltaget i dette arbejde. PR hjemmesiden Hvordan indsamlingen forlb, kan man kunne fi nde information om på hjemme- siden, der dagligt opdateres med nye tal, og artikler om hvor langt hjlpen er nået. Der er ingen tvivl om, at det animerer til at sttte indsamlingen, at man får daglige oplysninger om, hvor projektet er nået til, og allerede inden for en uge, kunne man konstatere, at målet på 1,5 million kroner var nået, og det var et stort jeblik, da det blev oplyst, at de frste ShelterBoxe var taget i brug. Det store arbejde, med at holde hjemmesi- den a jour, er ikke bare til gavn for den en- kelte rotarianer, men i hj grad endnu en stor brik i arbejdet med PR, her kan journa- listerne jo hente de seneste oplysninger om projektet, og det kunne afl ses i pres- sen, at dette blev brugt. Desuden kan man i statistikken for brugen af websiden se, at der i den seneste tid har vret mange fl ere, der har logget sig ind på rotary.dk, hvilket viser, at der har vret stor interesse i at flge med i indsamlingen. PR på fl ere niveauer PR kan oversttes til forholdet til offentlig- heden. Det er derfor ikke vigtigt, at du som rotarianer har bemrket historierne i medi- erne, det er alle de andre, der ikke er rotaria- nere, der skal hre om, at Rotary også stiller op, når der er behov for hjlp på Haiti. Når der, som det er tilfldet her, sttes ind på mange fronter, virker PR på den bedste måde. Rotary var beredt, også hvad angik PR. Vi kan godt vre stolte, af den dkning vi har fået. Det er en kendsgerning, at vi ikke ville få så meget PR, hvis det ikke var i forbin- delse med en katastrofe, men til det må vi bare konstatere, at sådan virker pressen. Jeg tror, det har medfrt meget strre kend- skab til Rotary og håber, at det vil betyde, at vi fremover måske har lidt nemmere ved at komme i pressen, med andre historier, der ikke lige binder sig til en katastrofe, og jeg håber også, at et strre kendskab til Rotary, vil fre til fl ere medlemmer. Udstillingen på Fisketorvet vakte megen opmrksomhed ShelterBox med tppe
52
52 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Danmark Status. Fem år efter tsunamien fortstter Ro- tary Frederiksberg med at hjlpe de ramte ofre og samfund i Sri Lanka med at genopbygge og at komme sig over delggelserne. Det er i disse dage fem år siden tsunamien hrgede i landene omkring det Indiske Ocean og specielt i Sri Lanka. På grund af et jordsklv dybt under Det Indiske Ocean, drbte den såkaldte Boxing Day Tsunami, 26. december 2004, omkring 230.000 mennesker i 11 lande, efterlod millioner af mennesker hjemlse og forårsagede skader for milliarder af US Dollars. Tsunamien er den strste naturkatastrofe, som har ramt Sri Lanka, og den efterlod et spor af delggelse og fortvivlelse efter sig. Nsten 38.000 mistede livet, og to tredje- dele af landets kystlinie blev delagt, hvil- ket gjorde Sri Lanka til et af de vrst ramte lande - og netop her var Frederiksberg Ro- tary engageret fra frste frd. Rotary Sri Lanka har altid vret involveret i konomisk og social udvikling af landet, og med 62 klubber placeret over hele lan- det, kunne vi fra begyndelsen, ja den selv samme dag, gå i aktion med at fl ytte mad, vand, tj, senge, medicin, telte og lskure til alle dele af landet. Hurtig hjlp Ndhjlpen var den frste og mest vigti- ge at få etableret i den frste tid, men det blev hurtigt klart, at der skulle ydes et mere varigt bidrag til genopbygningen af landet. Indenfor et dgn efter Tsunamien, tredje ju- ledag, fi k vi en henvendelse fra en af de ro- tarianere, som vi havde mdt i Sri Lanka under et besg, da vi besgte det mineryd- ningsprojekt, som vi havde ivrksat året fr. Henvendelsen drejede sig i frste omgang om ndhjlp, og inden for en uge havde vi ivrksat en Rotary landsindsamling i Danmark til sttte for tsunamiens ofre i Sri Lanka. Rotarys Hjlpefond stttede straks med 100.000 kr., som kunne sendes og bi- drage til den mest ndvendige ndhjlp. Opbakningen til indsamlingen var stor, og i lbet af en måneds tid havde vi indsamlet ca. fi re millioner kroner. Alle Rotaryklubber i Danmark, Inner Wheel Danmark og Rotaract Danmark bidrog med midler til indsamlingen, ligesom Da- nida under Udenrigsministeriet efterfl- gende bidrog med en halv million kroner til indsamlingen. Ved et besg i de ramte områder i Sri Lan- ka i februar måned efter tsunamien fi k vi med egne jne set de kolossale delg- gelser. Et af de vrst ramte områder, var skolerne, som altid har ligget nrmest Ro- tarys hjerte, hvorfor det var naturligt at sttte genopbygningen af de mange de- lagte skoler. 187 delagte skoler I alt 187 skoler i kystområderne var de- lagt, og Rotary Sri Lanka rejste i lbet af kort tid 12 millioner US dollars til genop- bygning af 25 skoler. Heraf blev i alt 23 skoler genopbygget på 36 måneder. De nye skoler er både strre og bedre, og med mange moderne facili- teter, såsom it-rum mv., så de kan vre model for andre skoler i området. I frontlinien Vi fi k indledningsvis tildelt tre skoler, som vi skulle sttte genopfrelsen af. Vi valgte skoler i Trincomalee, Batticaloa og Jaffna, da det var områder, som vi kendte fra mi- nerydningsprojektet. Det blev senere reduceret til to skoler da Fem år efter tsunamien Efter: En fl ot ny skolebygning opfrt for midler, som Frederiksberg Rotary har skaffet. Glde brn samlet i skolegården
53
53Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Danmark den tredje skole, den i Jaffna, lå i frontlin- jen imellem regeringsstyrkerne og De Ta- milske Tigre. Konfl ikt tog til igen efter tsunamien, og skolen i Jaffna er aldrig ble- vet frdiggjort. På trods af kamphandlinger i de nrlig- gende områder lykkedes det med forsin- kelse at få genopfrt de to skoler, og det var en stor dag, da vi deltog i indvielsen af de to nye skoler i august 2007, som var ble- vet genopfrt for danske midler suppleret med midler fra Rotary-klubber andre ste- der i verden, da skolerne blev dyrere, end det frst var planlagt. Frederiksberg Rotary Klub har vret med hele vejen. Klubben var med til at starte mi- nerydningsprojektet i Sri Lanka i 2003. I forbindelse med besget i august 2007 be- sluttede klubben at sttte 50 af brnene i skolen i Kinniya, Trincomalee, Al Rawla Sko- len, med et femårigt scholarship, som sikre- de at brnene kunne få en sikker og god skolegang, ligesom det kunne sikre de me- get fattige familier et tåleligt liv under me- get vanskelige forhold. Skolen ligger i en fi - skerlandsby, som på grund af konfl ikten i Sri Lanka har vret tvunget til at fi ske fra stran- den, hvilket giver et meget ringe udbytte. De 50 scholarships er tegnet af rotarianere, primrt i Frederiksberg Rotaryklub, og her snart tre år efter starten har de tildelte scholarships haft den nskede virkning. Brnene går i skole, klarer sig godt i skolen, og familien kan tilsyneladende klare til da- gen og vejen. Klubben har herudover bidraget med etablering af en telefonforbindelse, samt med en internetforbindelse til skolen, således at det etablerede it-rum kunne tages i brug. Der er nu nye projekter på bedding. Såle- des håber vi at kunne sttte bygningen af en legeplads til brnene på Al Rawla Sko- len. Herudover er der et nske om at for- bedre undervisningen i fysik og kemi, og vi er anmodet om at sttte indkbet af ud- styr til denne undervisning. At gre en forskel Her ved femårsdagen efter tsunamien må jeg erkende, at katastrofen også har n- dret mit og min families liv. Vi har igennem arbejdet i Sri Lanka set, hvad Rotary kan prstere, når det er bedst, og vi har gennem mdet med de mange mennesker og skbner, som vi har mdt under vore besg i Sri Lanka fået forbin- delser til landet, som er blevet strkere og strkere, og som vi ikke vil vre foruden. Arbejdet med brn og med mennesker i nd er måske, det som siger det hele. De udstråler alle en taknemmelighed og en glde for selv de små ting, som vi kan gre for at gre deres tilvrelse en lille smule lettere. Vi kan virkelig vre med til - selv med få midler - at gre en forskel. PDG N. O. Jensen, D1470 Tirsdag d. 12. januar 2010 var Odense Ve- stre Inner Wheel vrt på Grand Hotel, hvor Inner Wheel og Rotary klubberne i Odense var samlet til middag og overrk- kelse af overskuddet fra klubbernes jule- koncert i Odense Domkirke i november. Det var i år en srlig lejlighed, idet det er 25. gang at klubberne kunne uddele en donation, fortrinsvis til lokale formål. Overskuddet nåede i år rekord og rundede 100.000kr. Klubberne havde valgt at tildele belbet til professor, overlge, phd. Per Pheiffer afd. K-2 på OUH, som også mod- tog sidste års donation. Prsident for Odense Vestre IW, Inge Vall overrakte de 100.000 kr. til Per Pheiffer, som glad takkede, på egne og hele hans afdeling vegne, for det fi ne belb og den opmrksomhed der flger med. På afdeling K-2 behandler og forsker de i medicinsk behandling af alle typer tarm- krft, krft i tyktarm, endetarm, bugspyt- kirtel og mavesk. Der er ca. 6000 nye tilflde om året i Dan- mark og isr krft i bugspytkirtel er i stig- ning med 900 nye tilflde om året. Forskning i nye stoffer og behandlings metoder er en lang og bekostelig proces, der krver meget grundige og veldoku- menterede undersgelser, hvilket Per Pheiffer pointerede vigtigheden af, såle- des at man bedst muligt kan skrddersy behandlingen til den enkelte patient. De 100.000 kr. skal, lige som belbet fra sid- ste år, bruges til uddannelse af afdelingens sygeplejerskerpersonale. Udvikling af tvr- faglige projekter, opstart af nyt projekt om forebyggelse og behandling af hud bivirk- ninger, og afprvning af creme mod hud bi- virkninger. Forskning i nye stoffer og kombi- nationer, samt en massagestol til personalet. Aftenen sluttede med festlig sang og mu- sik ved sangerinde Lise Nees og pianist Therese Andreassen. Lone Falck Odense Vestre Inner Wheel Årets julekoncert i Odense
54
54 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Danmark Det sprgsmål vil nok de fl este stille sig selv, når de ser denne overskrift og billedet af 18 yngre RLU Alumniis og 4 mere gar- vede Rotarianere. Det er forståeligt nok for denne uddannelse er ny, og den fi ndes i Danmark kun i D-1470. Uddannelsen er specielt rettet mod yngre erhvervsaktive personer, der har vret medlem af en Rotary klub mellem 2 - 5 år, og Formålet med den er bl.a. at fremme delta- gernes viden om og engagement i Rota- rys organisation, programmer og mål med henblik på fastholdelse og get indsats - primrt på klubniveau, sekundrt at fremme deltagernes kvalifi kationer til at varetage tillidsposter i klubben og på sigt måske på distriktsniveau el- ler generelt i Rotary, og endelig at uddanne Rotary-ambassadrer, der kan fungere som inspiratorer in- ternt i Rotary såvel som PR-agenter uden for Rotary. Har uddannelsesforlb nr. 1 haft en synlig effekt i klubberne og i distriktet? Det er helt tydeligt, at de klubber, der har haft deltagere på hold 1, oplever en af- smittende effekt i form af strre fokuse- ring på Rotary emner og måske isr på området omkring rekruttering og fasthol- delse af nyere medlemmer bl.a. fordi RLUeren er blevet prsident eller prsi- dent-elect i klubben. På distriktsniveau, kan vi se, at en Alumnii nu begynder som AGer pr. 01.07.10, mens to Alumniis nu er medlem af distriktets medlemsudvalg. En Alumnii indgår fra nu af i projektgruppen for denne uddannelse bl.a. for at sikre en lbende fornyelse og almindelig Rotary rotation. Blandt de vsentligste emner, der gen- nemgås og debatteres i forlbet kan nv- nes: Klubbens ledelsesplan samt medlemsre- kruttering og -fastholdelse Ledelse og organisation af distrikt og mul- tidistrikt Rotary International: historie, organisation og vision herunder COL og anden mulig- hed for indfl ydelse på organisationen. The Rotary Foundation: mål, midler og programmer Ledelse i en frivillig organisation Undervisningen er baseret på forudgående udsendt skriftligt materiale samt henvis- ninger til relevante sider på weben, i med- lemsbogen eller i RI materiale om emnet. Undervisningen på det enkelte modul gennemfres i videst muligt omfang dia- logbaseret og varetages af undervisere, der har et indgående kendskab til det på- gldende emneområde. Derudover arbej- des der med projekter samt udarbejdelse af en personlig Rotary udviklingsplan. Det er i en overbevisning om, at strre vi- den skaber strre engagement, at projekt- gruppen lgger så megen vgt på at nå gennem disse emner. Men endnu vigtige- re er det med erfaringsudveksling og dis- kussioner om disse emner, hvorfor holdet er delt op i mindre grupper, der samles imellem de enkelte moduler til debat om det aktuelle emne og for at lse dertil h- rende hjemmeopgaver. Sprg en deltager, at du vil få svaret, at den- ne del af forlbet opleves som det aller- mest givende. Her udveksler man erfarin- ger om, hvordan den enkelte klub fungerer, og hvilke udfordringer der lige pt. er de strste for klubben. Hvad var så begrundelsen for i 2008 at starte et sådant uddannelsesforlb? Det havde ved fl ere lejligheder vist sig, at Rotarianere her i D-1470 generelt har et begrnset kendskab til Rotary organisati- onen, Rotary Foundation, Rotary program- merne og andre relevante emner om Ro- tary samt, at en del klubbestyrelser ind imellem har svrt ved at gebrde sig prcist og udviklingsorienteret i Rotary- systemet. Derudover fi k vi inspiration i et lignende tiltag i D-2390. Hold nr. 3 med start 4. januar 2010 er fuld- tegnet og antal klubber, der nu harhar haft deltagere på RLU er kraftigt udvidet. Som projektgruppe kan vi kun anbefale andre distrikter at tage udfordringen op. Vi giver gerne viden og erfaringer videre, til den der vil gå i gang. Gr det ikke for vores skyld gr det for Rotarys skyld, og fordi det giver mulighed for fastholdelse og udvikling i antal og kvalitet af nye medlemmer.. Ls her, hvad en RLU Alumnii netop har skrevet i Guvernrens nyhedsbrev om sin oplevelse på RLU 1. ROTARY LederUddannelse eller RLU Hvad er nu det for noget?
55
55Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Danmark Tre mennesker trder ind ad dren til et rum mttet af interesserede og forvent- ningsfulde jne. Deres entr flges intenst, og deres skygger kastes på vggen fra alle lysene i rummet. I minutterne derefter, ja- nuar 2008, bliver der skrevet historie i di- strikt 1470 det frste hold på ROTARY LederUddannelse starter RLU1. Siden den aften har holddeltagerne vret samlet til en rkke moduler,hvor vi har fordybet os i emner som hvad laver en Di- striktsguvernr, hvad er Foundation? m.m. Men det vigtigste af det hele er, alt det der er sket under og mellem undervis- ningsaftener, nemlig samarbejde og rela- tioner samt etablering af et unikt netvrk i Rotary, som mange har og vil få gavn af. Hvor der er plads til forskellighed på alle måder, som har beriget vores liv, og vi er blevet klogere både på Rotary og andre klubber, men i hj grad også på os selv. Vi tager nu et nyt skridt i vores Rotary liv, hvor vi kan bruge al den viden, vi har fået til at fremme viden om Rotary i vore klubber, i distriktet og uden for Rotary. Derfor var der også en blanding af vemod og glde i luften ved RLU1s Graduation dimmisionsfest i november 2009. Men hel- digvis er det ikke et farvel, men et på gen- syn i klubberne, i udvalgene og i distriktet. PDG Grethe Christiansen, D1470 Fredericia Lilleblt Rotary Klub har taget hul på et hektisk jubilumsår efter at have eksisteret i 50 år siden 1960. I den anled- ning nsker klubben at stte fokus på er- hvervsudviklingen lokalt og i Trekantom- rådet. Derfor indbydes alle interesserede til at flge tre foredrag i auditoriet på Fre- dericia Maskinmesterskole, der er arrange- ret af Rotary i samarbejde med Folkeuni- versitetet i Fredericia. Fire spndende personer vil på hver deres måde beskfti- ge sig med områdets erhvervsliv i et histo- risk, et nutids og i et fremtidsperspektiv. Historien og fremtiden - Et af fundamenterne for Rotary er det er- hvervsmssige netvrk, som klubben altid har vret og stadig er. Klubben tegnes jo af reprsentanter for det lokale erhvervsliv, og derfor er det jo oplagt i et jubilumsår, at vi beskftiger os med det lokale er- hvervslivs udvikling. Derfor er det spn- dende, at vi kan prsentere fi re meget inte- ressante og kompetente foredragsholdere, der over tre aftener kan give os et indblik i både erhvervshistorien og i den fremtid, som både prger og udfordrer det lokale erhvervsliv, fortller Asger Veje, der er pr- sident for Fredericia Lilleblt Rotary Klub. Startskuddet går den 4. februar kl. 19, hvor både museumschef Bodil Schelde-Jensen og leder af Lokalhistorisk Arkiv, Jrgen Clau- sager, vil give tilhrerne et historisk tilbage- blik på erhvervsudviklingen i Fredericia. Virksomheder og ivrksttere Den industrielle udvikling fra midten af 1800-tallet og frem mod 1914 er blevet be- tegnet som den anden industrialiserings- blge. Jrgen Clausager vil fortlle om er- hvervsudviklingen i netop denne periode, og vil i foredraget også berre de mere be- tydende virksomheder i byen samt fortlle lidt om de historiske kilder, der skal konsul- teres for, at man kan belyse emnet. Muse- umschef Bodil Schelde-Jensen vil i sin del af foredraget den 4. februar fokusere på ivrkstterne og industrilederne som en- keltpersoner og fortlle om deres person- lige, familiemssige og faglige baggrunde. Fokus på erhvervsstrukturen Den 25. februar kl. 19 bliver erhvervslivet i Fredericia sat i et regionalt perspektiv, når direktr for Region Syddanmark, Kjeld Za- cho Mller, holder et foredrag, hvor han ta- ger afst i en analyse, som Region Syddan- mark har foretaget af erhvervsstrukturen i Fredericia. Kjeld Zacho Mllers foredrag ta- ger afst i denne analyse, men vil ikke vre begrnset hertil. Der bliver også talt om samspil og benchmarking med det vrige Trekantområde, som er afgrende for at kunne give et nuanceret billede af Frederi- cias erhvervsmssige status og potentiale. Et kik ud i fremtiden. Foredragsrkken afsluttes med et frem- tidskik den 18. marts kl. 19, hvor admini- strerende direktr ved Institut For Frem- tidsforskning, Axel Olesen, vil kaste et blik i krystalkuglen og give sit bud på den frem- tidige udvikling i og udfordringerne til er- hvervslivet i Fredericia og Trekantområdet. 50 års Rotaryjubilum med fokus på erhvervsudvikling Et fantastisk vue udover Fredericia fra gdningsfabrikken Kemiras skorsten. Byen har en spndende og anderledes erhvervshistorie, som man kan blive klogere på, når arkivleder Jrgen Clausager fortller om industrialisering ved Rotarys jubilumsforedrag den 4. februar på Fredericia Maskinmesterskole. Foto: Thomas Kvist Christiansen.
56
56 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Danmark Tekst Niels Schou Lindegaard Rotary og Rotary i Danmark har et stort be- hov og nske om at blive set og forstået, i overensstemmelse med netop det Rotary står for, og det vi i Rotary identifi cerer os med. Mange ved for lidt om Rotary, nogle har et forvrnget billede af Rotary og endnu fl ere ved intet om Rotary. I lbet af 2009 har indsamlingen af legetj til brn i Sydafrika bredt viden og information om Rotary i et omfang, der langt har oversteget forvent- ningerne. Og projektet fortstter med både indsamling og den positive PR effekt! Som man sår, hster man 2010 er begyndt og allerede fr 2009 slut- tede var der planlagt en rkke nye aktivi- teter med indsamling af legetj, der kan vre med til, at gre det nye årti til noget ganske specielt for omverdenens oplevel- se af hvem vi er, og hvad vi står for. To containere blev afsendt i 2009 og i ja- nuar 2010 ankom den nste container til Sydafrika. Ophavsmanden til iden Niels Ruddy Hansen, Kbenhavns Rotary Klub var i oktober 2005 GSE Team Leader på en tur til Distrikt 9300 Johannesburg, Sydafrika. På den tur fi k han je på det store behov for le- getj til brnene i Afrika. Det han så, var brn der leger med pinde, tndebånd, sten og hvad der ellers kan fi ndes! Og der var ikke langt fra tanke til handling! For hvad med alt det legetj, der i Danmark henligger ubrugt eller bliver kasseret på trods af nyttevrdien? Kbenhavns Rotary Klub stttede op om iden, samlede en projektgruppe og start- skuddet gik i foråret 2009 med stor opbak- ning fra davrende DG Jens van der Watt! Legetjet har givet megen medieomtale Indsamlingen af legetj har til dato givet megen medieomtale i forbindelse med indsamlingsstederne. Startskuddet var i forbindelse med en kon- cert i Christians Kirke på Christianshavn, hvor adgangsbilletten var et stykke brugt legetj. Senere er indsamlingen fulgt op med indsamlingerne i centre. Medieomtalen har vret i form af forom- tale i centeraviser og på centrenes hjem- mesider, herunder Kolding Storcenters Ju- lekatalog og den netop gennemfrte indsamling i Nstved Storcenter, hvor der også var omtale i det centers Januarkata- log. Sidelbende med dette har der vret avisomtaler og indslag i TV Lorry og TV Syd og artikler i de lokale medier. Der er planlagt indsamling i Rosengårdscen- tret i Odense, ligesom der er drftelser med en af landets strste ejendomsadministra- torer om, at der i de ejendomme de admini- strerer srges for indsamling med bistand fra varmemestrene. Der har vret besg af projektgruppen i Århus med prsidenter- ne, så de kunne få information om, hvordan indsamlingen kan ske i praksis samt hånd- tering af PR. Det er tnkeligt, at der således kan komme yderligere fokus på Rotarys ar- bejde i den nordlige del af Jylland, Fyn og i diverse ejendomme rundt om i landet. Men det slutter ikke med dette! Dragr Inner- Wheel har også haft en indsamling og fl ere melder sig under fanerne og vil gerne hre mere om projektet for eventuelt at deltage. Klubbernes projekt Der foreligger et projekt, der i det store hele er afprvet, så de enkelte klubber kan tage iden op. Niels Ruddy Hansen har i den forbindelse vret i fl ere regioner og fortalt om projektet, og hvordan man bedst får det sat i gang, hvad der krves af de enkelte klubber, samt hvordan man bedst får medierne i tale, m.v. Håndteringen af PR og presse Takket vre Niels Ruddy Hansens og Lone Lau- ritzens tur til Sydafrika er der samlet fotos on location samt historier i forbindelse med ud- delingen af legetjet. PR gruppen, der består af Lone Lauritzen og Niels Schou Lindegaard, har udfrdiget artikler til brug for pressen. Fotos og det, at have vret on location har gjort det muligt, at skrive indlevende om ud- delingen af legetjet. Derved har det også vret muligt, at levere historier til pressen i grydeklar form. Artikler er kreeret og leve- ret til de forskellige klubber, der har haft ind- samling. Materialet har klubberne og medi- erne kunne bruge som de nskede det, men vi kan se, at det som hovedregel er anvendt uden, at der er rettet et komma. Rotarys PR målgrupper PR er på godt dansk relationer til offentlig- heden. Det er mere vigtigt, at andre end Ro- tarianere hrer om Rotary i TV og radio samt lser om Rotary i landsaviser og lokalaviser samt i kataloger. Det ger kendskabet både blandt vores målgruppe for medlemmer, men også andre, hvor det er fi nt, at de bare ved lidt om, hvad Rotary står for. Legetj giver kontakt til personer udenfor Rotary De fl este stykker indsamlet legetj repr- senterer kontakten til personer udenfor Ro- tary. Med andre ord reprsenterer det indtil nu 3 container PR. Ved indsamlingen i Nst- Tre container PR I Christians Kirke sagde den lille pige: Mor, får min bamse det godt, hvis jeg giver den til damen? Fo- tograf Carsten Lundager Freja med sit bidrag til indsamlingen sammen med Flemming Nielsen fra Rdovre-Vanlse Rota- ry Klub! Fotograf Niels Schou Lindegaard Rotarianere i Kolding Storcenter på Biograf Torvet modtager legetj. Fotograf Lillian Fransson
57
57Nummer 2. 2010 . Rotary Norden ved Storcenter blev der således i alt indsam- let 350 fl yttekasser med legetj. En voldsom mngde, der reprsenterer kontakt til mange, mange mennesker. Det er derfor vigtigt, at projektet fortstter således, at der kan skabes yderligere 2 container PR med de containere projektet i jeblikket har rådighed over. Men vi kan formentlig nok få fat i fl ere i den gode sags tjeneste. Det er PR, der i denne forbindelse fore- kommer gratis for Rotary klubberne, idet indsatsen ikke er, kroner og rer, men tid og energi. Det giver positive energier i klubberne og styrker fllesskabet i klub- berne, så der er balance på vgtskålen. Og oveni får Rotary Danmark et ualmindeligt godt referenceprojekt, der kan bruges i ef- terflgende aktiviteter og drftelser om hjlp og sponsorater fra virksomheder. Hvor lnge vi kan fastholde Rotary i folks bevidsthed, afgres af de positive tiltag vi i Rotary flger op med! Samarbejde med Sydafrikanske klubber Rotary Humanitarian Distribution Center i Distrikt 9300 modtager, registrerer og meddeler distriktets klubber, hvad der er ankommet, og derefter rekvirerer klubber- ne det de nsker, afhenter det og fordeler det. Kontakter er til Kyalamy Rotary Club samt distriktets Toys for Africa Commitee. De enkelte Sydafrikanske klubber har mange andre sttteprojekter, derfor har de også et stort kendskab til hvor lege- tjet, br udleveres, på den måde sikres det, at legetjet kommer der hen, hvor det er tnkt og ikke falder i forkerte hnder! I Sydafrika har der vret opmrksom- hed omkring projektet og skrevet artikler i det lokale Guvernrens Månedsbrev med tak til de danske klubber for indsat- sen. Niels Ruddy Hansen og Lone Laurit- zen modtog et fl ot certifi kat da de be- sgte Sydafrika for at vre med til åbningen af den frste container, og for- delingen af legetjet. 100% til formålet Vi er i Rotary meget dygtige til at få 100% ud af det indsamlede. Ingen administrati- on, frivillig hjlp, håndtering, selvbetalte rejser og samarbejde med Rotary klubber i modtagerlandene. Ringen er sluttet! Ingen bliver snydt eller smurt! Kun glde blom- strer af aktiviteten og sideeffekten er, at Rotary får den nskede omtale for det vi er gode til. Hjlpearbejde! Danmark RivieraenCöte dAzur - Kmpe havudsigt Stor uhindret udsigt over Middelhavet. Du kan hre blgerne. Huset er 400 år med tykke mure og hvlvede lofter. Det er i den italienske 1600 tals landsby Grimaldi, tilbagetrukket fra turisme, fredfyldt med storslået sknhed. Italiens og Frankrigs - bedste klima. Kun 10 minutter fra franske Menton og 20 minutter fra Monaco. To lejligheder med samme formidable udsigt, franske dre og store balkoner. Lejlighed 1: Plads til fem, perfekt til fi re. Stort spisekkken, to stuer, badevrelse, to sovevrelser + dobbelt sovesofa i stue. Alle hårde hvidevarer, tv. Lejlighed 2: Et paradis for to. Et stort hvlvet rum, indrettet som stue med superlkker dobbelt sovesofa, tv. Kkken med udsigt, badevrelse med brus. Kan lejes af Rotarymedlemmer og venner I anbefaler. Priser alt inklusive per uge: dk. 6.700, - 4.000, 895 - 535. Flyv til Nice og lej en bil. Kretid 40 minutter. Henvendelse: Hecht-Nielsen medl.nr. 136892 tlf. +45 47748420 eller e-mail: asholtenmail.dk
58
58 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Danmark En hel tandlgeklinik fra Skagen til Moldova Da Rotarianeren tandlge Erik Hatt solgte sin tandlgepraksis i Skagen til datteren og svigersnnen blev alt udstyr udskiftet. Udstyret var i fi n stand og måtte kunne gre gavn andre steder i verden og tanke blev til handling da Erik Hatt så en annon- ce i Tandlgebladet som efterlyste brugt tandlgeudstyr. Via samarbejdspartnere i Vestjylland blev der skabt kontakter i Moldova og kort ef- ter var der en lastbil fra Danmark på vej med en tandklinik med al teknisk udstyr, borde, skabe og stole. I mellemtiden fortalte Erik Hatt sin ven og tidligere infrastrukturchef for Nordjyske Jernbaner Henning Brandhof om projek- tet og de var begge enige om at det var afgrende at udstyret ikke bare blev sendt derned, men at de ville sikre sig at udstyret blev stillet op og var brugbart. Begge er indstillet på at gre en forskel og på at bruge den forndne tid på projektet, så i marts 2008 tog de til Moldova for at opstille klinikken. Moldova er et af Europas mest underud- viklede lande og har ca. 4 mill. indbyggere. Stedet i Moldova var et fngsel og mdet med landet, vagterne og fangerne var en oplevelse i sig selv. Fangevogterne var i mi- litruniformer og bar maskingevrer, så stemningen var lidt angstfyldt i begyndel- sen. I lokalet hvor klinikken skulle indrettes lå alt hulter til bulter så det var lige fr at de to var ved at vende om og rejse hjem. Der skulle ryddes op, trkkes ledninger og rr og fl iser skulle sttes på vggene og lgges på gulvet. Men alt lykkes, og det var et stort jeblik, da klinikken og dens udstyr blev afprvet og alt fungerede. Kommunikationen var det store problem. Heldigvis fi k de to skagboere en af fanger- ne som fast makker. Han skulle afsone 8 og et halvt år for en eller anden form for ko- nomisk kriminalitet. Han kunne tale en- gelsk, og mange af de andre fanger gjorde sig også nyttige. Under opholdet fi k Erik Hatt og Henning Brandhof desuden kontakt med en offent- lig tandklinik og med landets rigshospital, som de hjalp med forskelligt udstyr. Hvis andre ubrugte danske klinikker skal gen- opstilles i Moldova, skal det efter skagbo- ernes mening vre på offentlige klinikker, hvor fl est muligt får gavn af tilbuddet om tandbehandling. De sknner også at der er brug for mere instruktion. Tandlgerne er veluddannede og fl ere af dem har arbej- det i udlandet. Men de rbede ikke det store kendskab til tandbehandling. Nyt projekt Ved hjlp fra forskellige kilder kom det til Erik Hatts kendskab at de i Aalborg var i gang med at med at skifte udstyr på nogle klinikker. Det viste sig at der var 12 klinikker med avanceret udstyr, som han godt måtte få til hjlpearbejde. Ved hjlp af andre hjlpeorganisationer var transporten sikret og en klinik af gangen blev pakket på paller. Rygtet om de 12 klinikker fi k andre hjlpeor- ganisationer til at henvende sig til Erik Hatt. I Holstebro var de i gang med et projekt i An- gola og i Bengala var de i gang med et Sund- hedshus og Mellemfolkelig Samvirke kunne også godt bruge et par klinikker i Peru. Klinikkerne er nu fordelt således at 2 klinik- ker går til Angola, 2 til Ukraine og 8 til Moldova. For at kunne modtage en klinik sikrer man sig frst om forholdene er i orden og der er personale til at betjene instrumenterne. I 2009 var Erik og Henning i Moldova, dels for at flge op på klinikken i fngslet og dels for at fi nde egnede steder til de 8 nye klinikker. I januar og februar sendes de 8 klinikker af sted til Moldova til sundhedscentre rundt omkring og danskere der bor i området har fået instrukser om hvordan klinikkerne skal opstilles og de hjlper til med at de ender de rigtige steder og at opstillingen er i or- den. Når projektet er frdiggjort rapporte- rer de tilbage til Erik og Henning. Udstyret til Angola er afsendt og til foråret, når alle tilladelser er faldet på plads, tager Erik og Henning af sted for at montere kli- nikkerne. Der er fl ere på vej Det der egentlig startede med at vre en enkelt tandlgeklinik der skulle gre en forskel i Moldova, er endt med at blive til rigtig mange. De to skawboere får masser af henvendelser både fra folk der vil bidra- ge med tandlgeudstyr og steder der gerne vil modtage, og der er mange fl ere på vej. I forbindelse med at Frederikshavn samler skoletandplejen, har de to ildsjle modtaget et tilbud om at få 8 tandklinik- ker til hjlpearbejdet, mod at de selv sr- ger for nedtagningen. Heldigvis er der gode samarbejdspartnere og uden Jens Rarberg fra Videbk i Vestjylland kunne projektet ikke gennemfres. Når Erik og Tnder uden grnser Erik Hatt og Henning Brandhof i fuld gang med at montere det nye udstyr.
59
59Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Henning har afmonteret og nummeret en klinik, kommer Jens Raberg og hjlpere og pakker, lsser, transporterer og opvarer godset, til det skal sendes af sted til et eller andet sted i verden. Der lgges meget tid, arbejde og know- how med hjlpearbejdet, men vi kan ikke bruge hele vores formue på det, siger Erik og Henning, som stadig har mod på at fort- stte og er blevet grebet af, at der egentlig skal så lidt til for at gre en stor forskel. Derfor er de glade for samarbejdet med forskellige organisationer, som er vant til den type hjlpearbejde. Lokalt har de fået konomisk sttte fra Rotary i Skagen Flemming Stig Skagen Rk D a n m a r k Rotary Kalenderen 201011 ROTARY Planlgnings-kalender er den ideelle lsning, der giver jeres medlemmer et solidt vrktj og samtidig kan bruges som prsentation af jeres Rotary Klub. For hver solgt kalenderbog, giver Kalenderforlaget KRONO kr. 5,- til Rotary Foundation Strsblvej 12 - 6740 Bramming Telefon: 75 19 10 74 Mail: Infokrono-kalender.dk - www.krono-kalender.dk -en del af KRONO Gruppen ROTARY Planlgnings-kalenderen er i 3 dele: 1 Infodelen på 16 sider + omslag, hvor I kan vise bestyrelse, udvalg, medlem- merne, vedtgter, forretningsorden osv. 2 Kalenderdelen på 64 sider + omslag med en uge på hver side med god plads til aftaler, notater mm. 3 7-fljet planlgningskalender med hele 2010 og hele 2011. Det hele samlet i kraftigt plastomslag. Rekvirer yderligere information samt prve- eksemplar hos: INFODELEN PRISER FRA KUN 39,70 pr. stk. Se mere på www.krono-kalender.dk under ROTARY Kalenderen KALENDERDELEN 7-FLJET OVERSIGT Evt. finacieret med annoncer Bestyrelsen Medlemsoversigt Meget af udstyret i tandlgeklinikker i Moldova og fra halvtresserne og fungerer kun delvis.
60
60 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Island Det var et meget imponerende mde den nye Rotaractklub Geysir inviterede rotaria- nere til den 19. januar. Anledningen var klubbens frste fdselsdag samt formel op- tagelse af 11 chartermedlemmer der mod- tog deres medlemsskabcertifi kater. Des- uden brugte de unge ildsjle lejligheden til at beskrive klubbens formål og aktivi- tetsprogram til den nrmeste fremtid. Hid- til har klubben samlet penge ind på loppe- marked for at sttte humanitrt arbejde i Palestine. Enkelte medlemmer har også i klubbens navn afgivet blod til blodbanken. En varm tak gik til Rk Gördum og Rk Borgir- Kpavogur som var sponsorklubber for Geysir. De tidligere prsidenter for disse to klubber Halldra Matthasdttir og Birna Bjarnadttir blev specielt takket for ud- mrket prstation som tilsynspersoner med den unge klub og, som forståeligt nok, kaldes stedmdre af klubmedlemmerne. En indbydelse var blevet udsendt til island- ske rotarianere som fi k muligheden for at lre Rotaract bedre at kende. Prsidenten for rotaractklubben Ingvi Hrannar mars- son gav en oversigt over klubbens formål. Han understregede at Rotaract var Rotarys fremtid idet de fl este af rotaractmedlem- merne nskede at slutte sig til Rotary se- nere i livet. Ingvi Hrannar fortalte også om klubbens planer om at indmelde sig i ERIC, som er rotarctklubbernes europiske in- formationscenter. En ny hjemmeside for Geysir fuldfres nu og det er klubledelsens forhåbning at fl ere rotaractklubber snart bliver stiftet i Island, og som ville danne en mere solid basis for rotaractopgaverne. Vi vil også gerne se fl ere dygtige mennesker komme med i vores klub , kommenterede klubprsident Ingvi Hrannar. Det var måske et klart tegn på fornyelse i mdeteknik at de unge rotaractere havde åbnet en video- og lydforbindelse på In- ternettet med rotarianeren Elias Thomas i USA. Han er kendt for sit omfattende bi- drag til PolioPlus projektet. Billedkvalite- ten var ikke noget high defi nition, kun al- mindelig webcam oplsning, men Eliases budskab kom klart og tydeligt igennem. Han er medlem af rotaryklubben i Sand- ford-Springvale i Maine og har tjent som distriktsguvernr i 7780 og er nu zone 32 coordinator for 200 million challenge. Elias Thomas har ledt grupper ni gange til Indien for at deltage i National Immuniza- tion Day når millioner af landets indbyg- gere bliver vaccineret mod polio. Efter samtale med Elias Thomas, plan- lgger rotarctklubben Geysir at omtrent 10 af dens medlemmer vil flge med ham på den nste rejse til Indien i febru- ar måned 2011. Islandske rotarianere er også velkomne med. n rotaryklub har allerede aftalt at sponsorere Geysirs rej- seprogram der også inkluderer dkning af opholdet i Indien på dokumentarfi lm der skal vises i fjernsyn. Afslutningsvis takkede distriktsguvernr Sveinn H. Sklason på vegne af Rotary for et udmrket samarbejde med Rotaract som har hjulpet med udfrslen af pro- grammer for Rotarys udenlandske ud- vekslingsstuderende, på distriktskonfe- rencen og den for nylig afl agde EEMA konference i Island. Marks Örn Antonsson Rotaractklubben Geysir nsker at vre med til vaccinationsdag i Indien Elleve af klubbens tyve medlemmer modtog deres medlemsskabsercertifi kater på mdet. Tidligere prsidenter for moderklubberne samt Rotaractprsidenten. Halldra Matthasdttir, Rk Gör- dum, Ingvi Hrannar marsson, Rotaract Geysirw, og Birna Bjarnadttir, Borgir-Kpavogur.
61
61Nummer 2. 2010 . Rotary Norden Island Den årlige Rotary festkoncert var en stor succes. Som tidligere blev den afholdt i be- gyndelsen af januar i Salurinn koncerthus i Kpavogurby. I en velkomsthilsen udtryk- te distriktsguvernr Sveinn H. Sklason sin fornjelse med at denne nytårskoncert er blevet et veletableret arrangement der ro- tarianere i Island og andre gster ser frem til som en udmrket lejlighed til at trffes i begyndelsen af et nyt år samtidig med at man nyder et strålende musikprogram. Guvernr Sveinn takkede specielt pianist og rotarian Jnas Ingimundarson for hans store indsats ved organiseringen af kon- certerne og for hans gode humor og milde fremtrden der har skabt en atmosfre af hygge og glde over disse begivenheder. Dette års musikprogram var srdeles am- bitist forberedt, takket vre den unge pianist Vkingur Heiar lafsson som i 2005 modtog den frste islandske rotary- musikpris. Siden har Vkingur studeret ved Juilliard School of Music i New York, givet koncerter og deltaget i konkurrencer i fl e- re lande med glimrende resultater. I en kort tale takkede Vkingur en gang til for stipendiet som blev tildelt ham for fem år siden og pointerede hvor vigtig den havde vret for hans muligheder til at studere videre og modnes som musiker. Denne gang kunne Vkingur også prsentere en lovende pianistkollega fra Juilliard, israele- ren Ran Dank. Til sammen stod de for afte- nens centrale program. De spillede fl ygel fi rehndigt og et varierende og smukt ud- valg af klassisk musik på to fl ygler. Efter pausen og musikprisudelingen spillede Vkingur som solist nogle islandske vrker af de kendte komponister Pll slfsson og Sigvaldi Kaldalns. Et spndt afventet nummer var naturlig- vis uddelingen af årets rotarymusikpris. Det var lafur Egilsson, musikfondets ord- frer, der bekendtgjorde årets stipendia- ter. Denne gang var det to der blev valgt ud af 20 ansgninger, Herds Anna Jnas- dttir, sopran, og trompetisten Jhann Mr Nardeau. Begge blev tildelt 500.000 islandske kroner. Herds Anna er stadig studerende ved Hochschule fr Musik Hanns-Eisler i Berlin. Hun begyndte sine musikstudier kun 5 år gammel i musikskolen i sin hjemby sa- fjördur. Efter studentereksamen i 2003 fortsatte Herds med sit sangstudium ved Islands Kunstakademi med sluteksamen i 2006. I mellemtiden havde hun erholdt et Erasmus stipendium for at studere ved Mozarteum musikkonservatoriet i Salz- burg. Jhann Mr Nardeau trompetist bestemte også tidligt at vie sit liv til musikken. Han er opvokset i Kpavogurby og sluttede sin studentereksamen 2007. Han studerede trompetspil ved Reykjavks Musikskole 2003-2006. Jhann har vret bosat i Paris fra 2006 hvor han tager sine viderestudier og arbejder. I februar 2008 var han blandt 28 som var oppe til adgangseksamen ved Paris Konservatoriet og den eneste der be- stod den. Jhann har vundet priser i hjt estimerede trompetkonkurrencer. I fortsttelse af prisuddelingen kom Herds Anna Jnasdttir på scenen igen og sang nogle operaarier, akkompagneret af pianisten Anna Gudn Gudmundsdttir. De tilstedvrende viste deres taknemme- lighed og begejstring til alle musikerne med en stormende applaus. Rotary i Island har bidraget stort for at forstrke landets musikliv og for at sttte de unge talenter. Marks Örn Antonsson Stipendierne modtaget: Herds Anna Jnasdttir, Gudrn Birgisdttir, mor til stipendiat Jhann Mr Nardeau, distriktsguvernr Sveinn H. Sklason og lafur Egilsson, ordfrer i Rotary musikfondet. Fotos Marks Örn Antonsson. De to pianotalenter Vkingur Heiar lafsson og Ran Dank spillede klassiske stykker på to fl ygler. To unge musiktalenter anerkendt ved årets Rotary festkoncert
62
62 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden V immel Nordligste Paul Harris udnvnelse i Island På et besg til Islands nordligste Grm- sey, der ligger på polarcirklen, udnvnte Rk Reykjavk- Grafarvogur sin frste Paul Harris Fellow. Dette var i slutningen af juli da dagen er lngst i Island og solen ikke går ned i Grmsey. Den frste Paul Harris udnvnelse gik til Gylfi Magnsson en af klubbens stiftende medlemmer og tidli- gere medlem i Rk lafsvk. Han blev dog ikke klubbens frste PHF da lafur lafs- son, medlem af distrikt 1360 webkomit, blev af distriktet udnvnt Paul Harris Fel- low på distriktskonferencen kort fr. På billedet: Pln sk Einarsdttir, dav- rende klubprsident og PHF Gylfi Mag- nsson. Foto: Guni Gslason Ti Paul Harris Fellows på n gang Rk Kefl avk sttter Rotary Foundation me- get generst og har gjort i lang tid. Med- lemmerne er aktive og mange klubmed- lemmer er udnvnt til Paul Harris Fellow. De blev rigtig mange i november da 10 tidligere prsidenter blev udnvnt og af dem fi k to Paul Harris med en safi r. F.v.: Stefn Sigursson, Ptur Jhannsson, Jhann Ptursson, Sveinn H. Sklason di- striktsguvernr, Konr H. Lvksson, G. Grtar Grtarsson, og Sigfs H. Drfjör. På billedet mangler: orsteinn Marteinsson, Svar Reynisson, Gujn Gumundsson og Gumundur Björnsson men Gumun- dur og Jhann Ptursson fi k Paul Harris med en safi r. Foto: Guni Gslason ISLAND ISLAND PHF til uteligger og kirkebygger Ole Ellefster står oppfrt som skogtek- nikeruteligger i matrikkelen, og den gamle OL-mester er den eneste som syn- ger på mtene i Brumunddal RK, sangar- tist som han også er. På klubbens julem- te, i fra venstre mot hyre på bildet distriktsguvernr Per Joar Mediås nrvr og med rakfi sk på bordet, ble Eivind El- strand og Ellefster tildelt Paul Harris av president Per Sandbakken. Begge med solid innsats både i klubben og i lokal- samfunnet. Elstrand ledet bl.a. byggeko- miteen i den nye Veldre kirke etter kirke- brannen på 90-tallet. Klubbmtene holdes i banklokalet hvor også Ole ute- liggers premiesamling er utstilt. NORGE
63
63Nummer 2. 2010 . Rotary Norden V immelkolof on HovedredaktrAnsvarshavende Per O. Dantoft Redaktion Sverige Börje Alström, Baldersvägen 28, S-852 34 Sundsvall tel: +46 60 170340, +46 733706448 e-mail: borje.alstromgalleristadsbacken.se e-mail: borje.alstrommiun.se Norge Ottar Julsrud, Tyslevveien 54, 1163 Oslo tel: +47 90 52 39 39 e-mail: julsrudonline.no SuomiFinland Håkan Nordqvist, Observatoriegatan 14 B 21 FI-00140 Helsingfors, mobil: +358 400 206 391 e-mail: hakan.nordqvistwelho.com Danmark Per O. Dantoft, Oldrupvej 75, DK-8350, Hundslund tel: +45 8655 0236, e-mail: dantoftmail.dk Island Marks Örn Antonsson, Vesturgata 36 a, IS-101 Reykjavik tel: +354 545 1404, mobil: +354 898 7775 e-mail: markusoasimnet.is Layoutredaktr Per O. Dantoft Administration Norge og Island hovedadministrator Jan Spjeldns, Furubotn 36, N-5101 Eidsvågneset tel: +47 55 39 97 28, mobil: +47 917 92 642 e-mail: j-spjelonline.no Sverige Lars Pettersson, Krongatan 2, S-632 24 Eskilstuna tel +46 161 32114, mobil: +46 70 6455215 e-mail: lars.e-tunatelia.com SuomiFinland Timo Katajisto, Eerontie 1, FI-61800 Kauhajoki mobil: +358 50 596 5596 e-mail: timokakauhajoki.fi Danmark Emil Christensen, Engtoften 7, DK-7000 Fredericia tel: +45 7594 0346, +45 2162 6265 e-mail: emil.erna.christensengmail.com Styrelse Styrelsens ordfrende Rune Andersson Badstugränd 1, S-82452 Hudiksvall, tel: +46 650 10686 tel mobil: +46 70 3317787, e-mail: andevotelia.com Styrelsesmedlemmer Jan Spjeldns, Per O. Dantoft, Seppo Aho Styrelsens sekretr Arne Jensen Hylkedalsparken 11, DK-6000 Kolding tel: +45 7553 8671, e-mail: inarmail.dk Udgiver De 29 nordiske rotarydistrikter Trykkeri: Hansaprint Oy, Kvarnstensgränd 4, FI- 01620 Vanda, ISSN0780-4288, tel: +358 10 5424479 mobil: Sanna Helenius: +358 50 4425 044 e-mail: sanna.heleniushansaprint.fi Annoncer Sverige Falk Media AB, Lars Falk, Box 4033, 181 04 Lidingö tel: +46 8 766 0140 fax +46 8 766 0142 Mobil +46 706 863535, e-mail: larsfalkageradirekt.nu SuomiFinland Yhteys toimitukseen, osoite yllä Kontakt redaktionen, se adressen herover Danmark Emil Christensen, se adressen herover Norge och Island Jan Spjeldns, se adressen herover Redaktionen forbeholder sig retten til at vurdere og redigere indsendt materiale. Digitale billeder leveres som ubearbejdede originaler. Oplsningen br vre mindst 1600 x 1200 pixels. Nr 32010 når lserne 35, redaktionel deadline 253 PHF til Inge Eidsvåg Mesna rotaryklubb i Lillehammer har til- delt Paul Harris til Inge Eidsvåg bildet. Hitravringen og lektoren med en manns- alder bak seg i Lillehammer er og har vrt en markert deltaker og premissgiver i de- battene om srlig etiske og pedagogiske sprsmål. Inge Eidsvågs tekster er ofte i grenseland mellom essay, kåseri og me- moarer, sa president Kjetil Schonhowd i sin presentasjon. Men de tar opp i seg ulike eksistensielle sprsmål og gir nring til leserens egne refl eksjoner over livets ulike sider. I tillegg til virksomheten som mangfoldig og hyt verdsatt foredrags- holder, skribent og kåsr har Eidsvåg mar- kert seg gjennom sitt arbeid som nestle- der i Verdikommisjonen. Hans innsats er kanskje aller viktigst i Dialogprosjektet, der han i egenskap av rektor på Nansen- skolen tok initiativ til forsoning mellom stridende grupper i det tidligere Jugosla- via, et arbeid som fortsatt pågår og gir uvurderlige resultater. NORGE Fie Buchwald modtager PHF I forbindelse med julemdet benyttede Frederiksvrk Rks prsident, Leif Larsen, lejligheden til at hdre et af klubbens fi re kvindelige medlemmer, Fie Buchwald, med et Paul Harris Fellowship. Fie Buchwald har vret medlem af klubben siden 2002, og har i den periode varetaget poster i klubtje- nesten, som sekretr, pr-ansvarlig og i 4 år som counsellor, hvor hun har gjort et km- pe arbejde med at fi nde egnede udveks- lingsstudenter at sende ud i verden. Samti- digt har hun srget for, at familerne i Danmark var klar til at modtage en student. Fie Buchwald var desuden i 2009 i Nigeria og vaccinere mod polio. DANMARK Abonnement og adressering Abonnementet på Rotary Norden indgår i medlemsafgiften. Rotary Norden udgives 7 gange pr. år i cirka 70.000 exemplar og le- veres på abonnenternes hjemmeadresse. Adressendringer foretages i Norge, Fin- land og Danmark via klubsekretren, i Sverige via klubbens medlemsregisteran- svarlige, i DanmarkIsland desuden direk- te via www.rotary.dkwww.rotary.is
64
64 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden V immeldebat Karsten hdret for sit store engagement i Rotarys ånd Han blev sidste år udnvnt til Ridder af Dannebrog, og nu er han efter anbefaling blevet udnvnt som ny Paul Harris Fellow. Major Karsten Byrgesen, der blandt andet arbejder i verdens brndpunkter i forbin- delse med internationale fredsbevarende FN-missioner, senest i Afghanistan, har v- ret medlem af Fredericia Lilleblt Rk siden 2006, er på den måde blevet hdret for sit store engagement og arbejde i Rotary. Paul Harris Fellowship er den fornemste anerkendelse og påsknnelse, der kan op- nås inden for Rotary på både nationalt og internationalt plan. I Danmark og i det me- ste af Europa bruges udnvnelsen til Paul Harris Fellow som en srlig udmrkelse af en person, en rotarianer eller en ikke-rota- rianer, der i sit virke går ind for Rotarys idealer om at fremme forståelse, fred og venskab mellem mennesker, uanset natio- nalitet, race eller religion. I Fredericia Lilleblt Rk er der i dag seks medlemmer, der er blevet udnvnt til Paul Harris Fellow. Det er Andre Nissen, Sren P. Jensen, Niels Jrgen Andersen, Torsten Leonhard, Svend-Erik Mengel Thomsen og Jrgen Jensen. Karsten Byrgesen er nu klubbens syvende Paul Harris Fellow. Thomas Kvist Christiansen DANMARK I senaste numret av RN 809 berättades om ett exempel på datorutbildning för se- niorer. Det är ett utmärkt exempel på bra initiativ, men jag har delvis motsatta syn- punkter och utsätts nästa varje vecka för övertalningsförsök av så kloka kamrater att gå över till IT-lägret. Jag menar inte att vi inte skall fortsätta och vidareutbilda, men jag hävdar ett behov av hänsyn till andras åsikter. Så länge vi är mer än 1 % av befolkningen f.n. 18-19%, som inte har e-post eller till- gång till dator i hemmet, så skall majorite- ten ta hänsyn till minoriteten. Rotary har inrättat sig rätt hänsynslöst i IT-samhället och jag vill se en bättring på den punkten. För min del skall det bli mycket intressant att se hur det fungerar att vara klubbse- kreterare. Jag tänker inte göra avkall på min IT-intigritet trots att en del kamrater kommer få mer att göra. Vilka kan det vara som inte villkan ställa upp på denna moderna och fantastiska kommunikationsmetod? ja, utöver mot- spänstiga och envisa åsnor som jag, kan jag tänka mig gamla som bor ensligt, alla som inte har råd med inköp, abonnemang och supportt.ex. barnfamiljer, elöver- känsliga och sådana som bor utanför täck- ningsområdet och trådnätets utsträck- ning. Stadsbor har nog inte klart för sig att telefon-varken Bells uppfi nning eller mo- biltelefonen ännu har nått ut överallt. Jag har skrivit en länsstyrelseutredning på en dator som upptog ett helt rum, under 80-talet. I detta millennium har jag lärt mig att han- tera pc för såväl ordbehandling som bok- föring. Jag surfar också ibland mitt i detta enorma informationsutbud. och ändå inte helt frälst. Min huvudinvändning är: om man sätter sig och surfar på informa- tionsvågorna kan det ta hur mycket tid som helst. Trots att jag är 78 år, så har jag inte den tiden. Det fi nns andra och vikti- gare saker att göra. Alltså skall man inte ha den lede frestaren i hemmet- det går lika bra med en uppmätt timme på biblioteket utan e-postadress. Säkerheten är inte löst förrän vi får ut den biologiska datorn som pc på marknaden- om ens då? Då kan jag samtala med da- torn, som identifi erar mig på rösten, ögon- bottnen eller fi ngrarna och kan lägga in olika typer av begränsningar, som jag vill skall bevakas av datorn. Trots detta kommer troligen hackare, be- dragare, virus, maskar och dylikt kunna klå mig på det mesta jag äger och har. Javisst, du handlar på nätet och gör dina bankaf- färer där. Men varför står det då så ofta i media om alla dessa typer av bedrägeri? Det är alltså tiden och säkerheten, som gör att jag kräver att Rotary skall ta hänsyn till den stora minoriteten som vi utgör helst utan att någon annan måste göra delar av mitt jobb. Trots att vi har fl yg och snabbtåg uppma- nas vi allt oftare att ta cykel eller apostla- hästarna av andra orsaker än kommunika- tionstiden. Vad är det som säger att vi inte får motsvarande uppmaning att kommu- nicera per brev i stället för att utsätta oss för strålningen från datorn i framtiden? Per Ribbing Storvik-Hofors Rk Varför streta emot
65
65Nummer 2. 2010 . Rotary Norden T ekst 8IK%EI1 98E9FO:C% GIJ10BI ;8EJEP?KI ;:D9I0 Ett ungt, fräscht och fruktigt vin från Toscana, med mörkröd frukt, bra balans, bra syra och inslag av körsbär, tranbär, hallon, bigaråer och mineraler. !2.%2#!3, &2-5,
66
66 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden RI-prsident en og RF Forberedelserne til Convention 2010 i Montreal, Qubec, Canada er allerede i fuld gang, og vi nrmer os hastigt den 31. marts, som er deadline for registrering til reduceret pris. Jeg synes, der er mange gode grunde til at deltage i Convention. Der er interessante hovedtalere, fantastisk underholdning og chancen for at besge en spndende by, blot for at nvne nogle få. Hvor inspire- rende disse grunde end er, har jeg dog af helt andre årsager deltaget i nsten alle Conventions siden 1984. Hovedgrunden til, at jeg altid ser frem til at deltage, er lej- ligheden til igen at mde mine Rotary venner og mde mange nye. På mange områder er Convention det, Rotary virkelig handler om. Rotarianere mdes for at nyde fllesskabet og diskutere de mange alvorlige aspekter, der er forbundet med at yde service. Vi vil uden tvivl blive inspireret af hovedtalerne, blandt andre Greg Mor- tensen, forfatter af bogen Three Cups of Tea, Jo Luck, CEO for Heifer International og country sangeren Dolly Parton, som vil tale om sin anden store interesse, brn og deres uddannelse. Vi vil også hre nyt om Rotary Foundations mange projekter. Ind imellem disse aktiviteter kan vi opbygge nye venskaber over kaffe i House of Fri- endship eller middag i n af restauranter- ne. Convention er en god lejlighed til at se tilbage på vore bedrifter i det forgangne år men også en lejlighed til at lgge planer for fremtiden. Vi ser ikke blot tilbage og si- ger det må vre nok, nej, vi bruger vore successer som springbrdt for fremtidig indsats. Jeg opfordrer jer til at deltage i Montreal og benytte deltagelsen til at fi n- de ny inspiration og entusiasme for Rotary. Mange opgaver venter på at blive lst, både i dette Rotary år og i det nste. The Future of Rotary Is in Your Hands. John Kenny RI-President I Rotary fejrer vi marts som Literacy Month og stter fokus på vigtigheden af alfabetisering og uddannelse i forbindelse med vore service programmer. Jeg har igennem fl ere årtier som rotarianer, gang på gang set, hvilken kritisk rolle alfabetise- ring og uddannelse spiller for et sundt og produktivt liv. At kunne lse er ikke blot et sprgsmål om evnen til at lse en avis el- ler en bog. Det giver også mulighed for at forstå instruktionerne på en medicinfl aske, en brugsanvisning eller en job instruktion. Det giver mulighed for at lse et skole hjem notat, at bruge en computer eller flge en opskrift. Lsefrdighed betyder, at man bliver integreret i samfundet og får get styrke. De, der ikke kan lse og skrive, hvad enten det er brn eller voksne, er afskåret fra in- formationer på utallige områder. De har mindre chancer for at vre sunde og ra- ske, og strre chancer for at forblive fatti- ge. Og det vigtigste af alt er, at forldre, som ikke kan lse, ofte opfostrer brn, som heller ikke kan. Dermed forstrkes analfabetismens onde cirkel. Som rotarianer, og i min profession, har jeg set så mange simple og kreative måder, hvorpå denne cirkel kan brydes. Hvad enten det er frivilligt arbejde i sko- lerne, uddannelseshjlp til voksne, eller en indsats for at alle brn har de ndven- dige bger og andet udstyr, kan vi rotaria- nere gre en stor forskel. Vi kan hjlpe andre til at kunne lse og skrive - og dermed kunne hjlpe sig selv. Glenn E. Estess Sr Ordförande, Rotary Foundation Convention 2010 nrmer sig Styrke via alfabetisering og uddannelse
67
67Nummer 2. 2010 . Rotary Norden T ekst Läs mer på www.icelandexplorer.se eller ring 08-410 182 02 67368-00 -70%2 Beställ vår sommarkatalog på www.icelandexplorer.se eller ring 08-410 182 02, 031 762 85 10 BLE:G BE:GQIE HKKLLHFF:KD: M:EH +
68
68 Nummer 2 . 2010 . Rotary Norden Selma Spa + Sundsberg, Box 500, SE-686 28 Sunne Tel växel +46 0565-166 00 Tel bokning +46 0565-166 10 reservationselmaspa.se www.selmaspa.se UPPLEVELSERIKT SPA & TEATER Teaterpaket 1395:- Erbjudandet gäller 266 - 59 i mån av plats Läs mer om vad som ingår i paketet och om vårt övriga utbud på www.selmaspa.se. Västanå Teater och BerättarLadan är en av Sveriges absolut största sommarteatrar. Fjolårets succ Kalevala besöktes av över 20.000 personer. I sommarens uppsättning bjuder man på mer Shakespeare i En midsommarnattsdröm. Boka in sommarens härligaste utfl ykt redan nu. Vårt teaterpaket bjuder på en dag av sköna spaupplevelser, före- ställningen En midsommarnattsdröm följt av en teatersup. Efter en god natts sömn vaknar ni till vår ekologiska frukostbuff.